Juristprofessor Bredo Morgenstierne (1851-1930) etterfulgte Waldemar Christopher Brøgger som rektor. Portrettet er malt av August Eiebakke (1867-1938) i 1920.
Som rektor fra 1912 til 1918, var det Morgenstierne som takket for Edvard Munchs Aulamalerier ved overrekkelsen 19. september 1916. Dette gjorde han med et håp om ”at all strid om denne kunst med tiden ville legge seg”. Selv skrev han i 1874: ”Hva er Kunsten? Jo, den tolker Skjønheds Love her paa Jord, former ud i Klarhed, hva der dybest i vort Indre bor.” Morgenstierne karakteriseres som åpen og tolerant i åndsspørsmål med varm interesse blant annet for litteratur og teater. Og det er i den ånd Eiebakke har malt ham.
Det offisielle er tonet ned til fordel for skildringen av en klok og tenksom eldre mann. Maleren gjengir en diskré eleganse med ring og klokkekjede i gull, slipsnål med perle og lorgnett. Disse elementene gir liv til en ellers tung koloritt og er nødvendige blikkfang i maleriet. Formalt balanseres den høyryggede lenestolen med antydningen av en ramme øverst til høyre. Dette grepet definerer også veggen bak modellen.
August Eiebakke var både landskaps- og figurmaler. I 1920 hadde han vært lærer ved SHKS i flere år, noe som gikk på bekostning av egen produksjon. Men som den drevne tegneren han var, hadde han fremdeles grep om portrettmaleriet.