Christian Krohg (1852-1925) har fanget vennen i en på samme tid ledig og myndig positur. Portrettet er malt i 1884, samme år som ”Statens årlige kunstutstilling” (Høstutstillingen) ble offentlig etablert. Det er også året da Christian Krohg begynte på utformingen av Albertine-skikkelsen.
Maleriet har påskriften 'À mon ami G. Gran'. Gran og Krohg var nære venner og tilhørte samme radikale intellektuelle miljø, blant annet med tilknytning til Hans Jæger og Kristiania-Bohemen.
Gerhard Gran (1856-1925) ble utnevnt til professor i nordisk litteratur først i 1899. Men selv om Krohgs portrett av ham er et venneportrett, har det i tillegg en representativ karakter. Det har en verdig og direkte form som passer i en offisiell sammenheng. Ved å plassere modellen i bildets fremre kant mot en nøytral bakgrunn, oppnår Krohg å gi oss nærhet til personen. Han blir del av betrakterens rom. Det samme understrekes av den spontane dreiningen skikkelsen gjør i selve billedrommet. Det er som om Gran plutselig henvender seg til betrakteren med et vurderende og halvt spørrende blikk. Malemåten er frisk og med stor vilje til realistisk gjengivelse av påkledningen. Likevel - det er blikket som fanger, åpenheten mellom 2 venner og åndsfrender midt i de motsetningsfulle 1880-årene.