Kunsthistorien benytter seg av beskrivende ’merkelapper’ for å kunne si noe om et visuelt uttrykk med få ord, som 'nyimpresjonistisk'. For impresjonistene var penselstrøk, farge og atmosfære viktigere enn detaljer og saklig motivgjengivelse. Når malere på 1900-tallet grep tilbake til impresjonismens formspråk, ble de kalt nyimpresjonister. Henrik Lund (1879-1935) hører til blant disse. I kunsthistorien er han mest kjent for sine portretter og rause menneskelighet; det siste avspeiles i hans ofte siterte valgspråk: ”Ingen dag uten en hyggelig aften”.
Noe av hemmeligheten bak Henrik Lunds mange og gode portretter var hans evne til å komme i kontakt med modellen. Med intuitiv følsomhet overfor personen gjenskapes karakteren. Omgivelsene er visket bort og kroppen gis form med ”nervøst behersket penselføring” slik Pola Gauguin beskriver malemåten. Ansiktet er det viktigste, der ligger konsentrasjonen fordi ansiktet forteller om individets personlighet, slik vi kan se det i portrettet av Fredrik Stang (1867-1941), malt i 1931. Med ham fikk universitetet igjen en jurist som rektor; perioden varte fra 1921-1927. Stang var en markant forsker med stor innflytelse og påvirkning både innen eget fag og samfunnet for øvrig.