I nekrologen over professor i kjemi Otto Bastiansen (1918-1995) omtalte Bjarne A. Waaler ham som "vår fargerike rektor fra 1973 til 1976". I Norsk biografisk leksikon beskrives Otto Bastiansen som "en annerledes rektor, åpen, idérik, samarbeidsorientert og preget av en aldri sviktende optimisme." Det passer derfor bra at portrettet av ham er utradisjonelt i forhold til forventede konvensjoner for et representasjonsportrett.
Håkon Stenstadvold (1912-1977) malte i sitt siste leveår et annerledes rektorportrett. Det har en direkte, uformell og livlig karakter. Bastiansen, med oppbrettede skjorteermer, er plassert langt fremme i billedrommet. Blikket og hendene sørger for en umiddelbar kommunikasjon med omgivelsene. I venstre hånd antydes en bevegelse og hele skikkelsen utstråler en vibrerende energi som understrekes av penselstrøkenes ulike retninger. Bruken av kontrastparet rødt/grønt forsterker energien i tillegg til å gi portrettet en unik estetisk dimensjon.
Håkon Stenstadvold var både som kunstner, forfatter og foredragsholder en aktiv aktør innen norsk kunstliv gjennom mange år. Med sin kunnskap om norsk kunsthistorie har det sikkert interessert ham at Bastiansens mor var søster til maleren Nikolai Astrup. Det er en forståelse og varme i portrettet som tyder på spesiell kontakt mellom kunstner og modell – noe vi som betraktere kan glede oss over.