Portrettet av arvelighetsforskeren Otto Lous Mohr (1886-1967) er malt av broren Hugo Lous Mohr (1889-1970) da rektorperioden var over. Kunstneren er kanskje mest kjent for takmaleriet i Oslo domkirke, i tillegg til mange andre kirkeutsmykninger.
Da han begynte på portrettet av sin bror i 1951, hadde han en lang karriere som portrettmaler bak seg. Han malte blant annet det symbolmettede portrettet av rektor Didrik Arup Seip. Portrettet av broren har en annen karakter. Den kraftige fargebruken og den djerve penselføringen er den samme, rektorkappen og – kjedet også, men Mohr er gjengitt i et nøytralt rom. Han er plassert mellom en lys vegg og en brunrød, skråstilt talerstol. Hendene hviler energisk over kanten, mens hodet er dreid med et uttrykk av lyttende konsentrasjon rett før en tale; Mohr omtales som en eminent taler og en god lytter. Hele skikkelsen uttrykker kraft og klok besluttsomhet ikledd formell rektorverdighet. I hans rektorperiode ble Norges allmenvitenskapelige forskningsråd opprettet på hans initiativ. Mohr bidro også sterkt i beslutningene om å videreføre Blindernutbyggingen.
Men Otto Lous Mohr var interessert i så mye, også kunstfeltet. Han var en ypperlig karikaturtegner og han har blant annet skrevet interessant om Henrik Ibsen som maler og ikke minst om Edvard Munchs Aulamalerier. Den boken kom til Universitetets 150-års jubileum ”med takk for minnenes gull” som han selv skrev.