Formidlingsprisen

Formidlingsprisen tildeles en forsker eller forskningsgruppe som har formidlet forskningsbasert innsikt slik at det har vakt interesse hos dem man har ønsket å få i tale – avgrensede målgrupper så vel som brede publikumsgrupper.

Vinnere av formidlingsprisen


Bildet kan inneholde: eldre.2020 Hans Petter Graver

Professor Hans Petter Graver, Institutt for privatrett, Det juridiske fakultet

Hans Petter Graver har en aktiv rolle i samfunnsdebatten og har et tydelig og modig forsvar for rettsstaten. Hans stemme har bidratt til å forme offentlighetens syn i aktuelle spørsmål gjennom mange år. Graver tok et viktig faglig initiativ da de COVID-19-motiverte unntakslovene skulle vedtas i Stortinget i mars i år, der han bidro til å løfte debatten over på et spor som sikret at demokratiet ble bedre ivaretatt. 


Bilde av Steinar Holden

2019 Steinar Holden

Professor Steinar Holden, Økonomisk institutt, Det samfunnsvitenskapelige fakultet.

Steinar Holden har med sin forskningsbaserte formidling er Holden med på å forandre og utvikle samfunnet. Han har en omfattende foredragsvirksomhet, og er hyppig brukt som kommentator i mediene i spørsmål knyttet til lønnsoppgjør, arbeidsmarked, rente og valuta og penge- og finanspolitikk. Holden har ledet tre regjeringsoppnevnte utvalg om lønnsdannelse og inntektspolitikk, i tillegg til å lede Kompetansebehovsutvalget og Sysselsettingsutvalget.

Holden er dermed en sterk bidragsyter til at forskningsbasert kunnskap kommer til anvendelse for å møte det 21. århundrets store samfunnsutfordringer.


Bilde av Benedicte Bull

2018 Benedicte Bull

Professor Benedicte Bull, Senter for utvikling og miljø.

Benedicte Bull publiserer ofte i internasjonale tidsskrifter. Samtidig

er hun senterets mest aktive formidler til miljøer utenfor akademia. Bull forsker og formidler på norsk, engelsk og spansk og appellerer til et bredt publikum. Bull deltar aktivt i debatten om utvikling, bistand og bærekraft. Hun skriver bøker og bidrar ukentlig i mediene. Hun viser en imponerende

evne til allsidig bruk av kommunikasjonskanaler og uttrykksformer. Bull er opptatt av at forskningsresultatene skal være tilgjengelige for de det angår. Hun har formidlet i latin-amerikanske land og jobbet opp mot politikere hjemme og ute.


Bilde av Bernt Aardal

2017 Bernt Aardal

Professor Bernt Aardal ved Institutt for statsvitenskap, Det samfunnsvitenskapelige fakultet.

Bernt Aardals omfattende formidlingsaktivitet bygger på mange års forskning på spørsmål knyttet til opinionsdannelse og - endring, politiske stridsspørsmål, velgeratferd og valgordninger.  Aardal er en av UiOs mest siterte forskere i mediene. Han hevder seg imidlertid ikke bare kvantitativt, men også gjennom svært solid kvalitet. Aardal har en høy faglig integritet. Hans forskningstemaer kan være krevende å formidle uten å avdekke egne politiske preferanser. Formidlingen er forbilledlig faktabasert, og Aardal legger like stor vekt på å ha godt belegg for empiriske påstander i sin formidling som i sin forskning, samt å kommunisere vitenskapelig usikkerhet i sin formidling.


2016 Nettstedet norgeshistorie.no

Nettstedet norgeshistorie.no ved ansvarlig redaktør, instituttleder Tor Egil Førland, Institutt for arkeologi, konservering og historie, Det humanistiske fakultet.

Nettstedet norgeshistorie.no ved instituttleder Tor Egil Førland, Universitetets nye historieportal er en formidlingssatsning uten sidestykke i norsk akademia.

Prosjektet har ført mer enn 100 arkeologer, historikere og andre fagfolk sammen for å skrive kort, godt og allment tilgjengelig om sine fagfelt. Resultatet er et nettsted med mer enn 500 forskningsbaserte og lettleste artikler.  Norgeshistorie.no gjør forskningsbasert, fagfellevurdert kunnskap tilgjengelig for alle. 800 fotografier, kart, grafer, malerier og tegninger bidrar til å levendegjøre historien. Nettstedets tilbakemeldingsfunksjon er et sentralt element, og redaksjonen har fått tilbakemeldinger fra lesere mellom tolv til 84 år.

Norgeshistorie.no er i bruk som ressurs i ungdomsskole, videregående og på introduksjonsnivå i høyere utdanning. Innholdet og nettstedet stimulerer også til diskusjon i nettfora, sosiale media og presse.


Bilde av Robert Marc Friedman

2015 Robert Marc Friedman

Professor Robert Marc Friedman, Institutt for arkeologi, konservering og historie ved Det humanistiske fakultet.

Robert Marc Friedman lager teater av vitenskap, og er med dette en original og nyskapende formidler som formidler forskning som er vanskelig å forstå til et bredt publikum.

Med vitenskapshistorie som forskningsfelt har Friedman oppnådd en internasjonalt ledende rolle i anvendelse av drama i formidling av vitenskap. Ved å balansere kunstnerisk spenstighet og intellektuell integritet, formidler han humanistisk innsikt i naturfag til et bredt publikum og på tvers av faglige grenser.

I anledning 100-årsfeiringen av Albert Einsteins allmenne relativitetsteori i Berlin i november i år, er Friedman aktuell med teaterstykket «Transcendence», som viser nye sider ved Einsteins relativitetsteori. Stykket er finansiert av Hauptstadtkulturfonds Berlin og har urframføring i Berlin i november. Friedman ble invitert av det tyske Max Planck-instituttet til å utvikle stykket.


Bilde av Ola Mestad og Dag Michalsen

2014 Ola Mestad og Dag Michalsen

Professorene Ola Mestad og Dag Michalsen, Det juridiske fakultet.

Ola Mestad og Dag Michalsen formidler bredt og allsidig om grunnlovsjubileet.

Michalsen er hovedredaktør for seksbindsverket «Nye perspektiver på grunnloven 1814-2014».

Mestad er en av forfatterne. Han har også en viktig rolle som styreleder for Forskningskomiteen for Grunnlovsjubileet 2014.

Hovedmålsettingen i formidlingen til denne komiteen er å bringe forskningsbasert kunnskap og innsikt i dilemmaer inn i den offentlige samtalen. De skal synliggjøre og problematisere betydningen av folkestyre og konstitusjon for en demokratisk utvikling.  Formidlingen skjer gjennom arrangementer, foredrag i inn- og utland, medieinnslag

og bøker.


Bilde av Svein Sjøberg

2013 Svein Sjøberg

Professor Svein Sjøberg, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Det utdanningsvitenskapelige fakultet.

Svein Sjøberg har bygd bro mellom realfag, skole og allmennhet. Hans fagfelt har vært realfagsdidaktikk. Han er opptatt av sosiale, kulturelle, etiske og utdanningspolitiske aspekter ved naturvitenskap i skole og samfunn. Dessuten har han vært engasjert i spørsmål som naturvitenskap knyttet til kjønn, utviklingsland, internasjonalisering og globalisering, melder UiO i en pressemelding.


2012 Fagmiljøet i Midtøsten- og Nord-Afrikastudier

Fagmiljøet i Midtøsten- og Nord-Afrikastudier ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk, Det humanistiske fakultet.

Fagmiljøet i Midtøsten- og Nord-Afrikastudier har tatt et samlet grep om formidlingen. De har bevisst satset på å fortolke de løpende begivenhetene i regionen og delta aktivt i samfunnsdebatten med forskningsbasert argumentasjon.


2011 Kjemisk institutt

Kjemisk institutt ved instituttleder Svein Stølen, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Svein Stølen har på en forbilledlig måte lagt strategier for formidling av kjemifaget sammen med sine kolleger.  Kjemisk institutt har utviklet en infrastruktur for formidlingen som har varig verdi.

Kjemifaget har hatt rekrutteringsproblemer, ikke bare i Norge men også internasjonalt. Via bred og systematisk formidling til allmennheten bidrar Kjemisk institutt til å avvikle oppfatningen av kjemi som et tungt fag.

De setter fokus på at kjemi er overalt i samfunnet, fra skismurning til eggekoking til redusering av skadelige utslipp og utvikling av nanoteknologi.

Kjemisk institutt deltar med stands på formidlingsarrangementer. Periodesystemet.no har vært en suksess, ikke minst blant elever og lærere på ungdomskolen og i videregående skole.

Instituttet henvender seg til skolene. Instituttet har hatt et omfattende samarbeid med NRK gjennom flere år. Professor Svein Stølen publiserte i vår boka “En cocktail av kjemikalier”. 2011 er Kjemiens år (FN) og aktiviteten har derfor vært spesielt høy i år.


2010 Kulturell kompleksitet i det nye Norge

Kulturell kompleksitet i det nye Norge – CULCOM, Det samfunnsvitenskapelige fakultet.

Kulturell kompleksitet i det nye Norge (CULCOM) er et tverrfaglige forskningsprogrammet som var underlagt Det samfunnsvitenskapelige fakultet og tilknyttet administrasjonen ved Sosialantropologisk institutt, som Professor Thomas Hylland Eriksen var leder av.

Formidling har vært en av de tre hovedmålene til CULCOM. De har drevet en meget allsidig og nyskapende formidling. CULCOM har vist at det er mange fordeler ved at forskerne formidler som gruppe, i stedet for enkeltvis. Formidlingen får større slagkraft. De kan bedre utnytte etablerte formidlingsarenaer.

CULCOM er et godt eksempel på hvordan forskningsformidlingen kan integreres i forskningsprogrammene på UiO.

 


Vinnere 1995–2009

År Vinnere
2009

Professor Bernt Hagtvet, Institutt for statsvitenskap, Det samfunnsvitenskapelige fakultet

2008

Professor Dag O. Hessen, Biologisk institutt, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

2007

Professor Trond Berg Eriksen, Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk, Det humanistiske fakultet

2006

Førsteamanuensis Kari Vogt, Institutt for kulturstudier og orientalske språk, Det humanistiske fakultet

2005

Professor Doris Jorde, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Det utdanningsvitenskapelige fakultet

2004

Professor Cecilie Høigaard, Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Det juridiske fakultet

2003

Førsteamanuensis Michael Baziljevich, Fysisk institutt, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

2002

Professor Leif Ryvarden ved Avdeling for botanikk og plantefysiologi ved Biologisk institutt, Det matematisk - naturvitenskapelige fakultet

2001

Førstekonservatorene Jørn Hurum, Hans Arne Nakrem og Geir Søli ved Universitetets naturhistoriske museer og Botanisk hage for museets nettsider

2000

Professor Thomas Hylland Eriksen, Sosialantropologisk institutt, Det samfunnsvitenskapelige fakultet

1999

Professor Anton Hauge, Instituttgruppe for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet)

1998

Professor Thormod Henriksen, Fysisk institutt, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og professor Magnus Rindal, Senter for mellomalder og vikingtid, Det historisk-filosofiske fakultet

1997

Professor Alv Egeland, Fysisk institutt, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

1996

Professor Finn Benestad, Institutt for musikkvitenskap, Det historisk-filosofiske fakultet

1995

Professor Kaare R. Norum, Institutt for ernæringsforskning, Det medisinske fakultet

Publisert 9. juni 2011 15:04 - Sist endret 7. juli 2020 11:49