Pris for yngre forskere

Prisen tildeles en forsker, en forskergruppe eller et forskningsmiljø som har utmerket seg ved fremragende forskning.

Prisvinner(e) må være 40 år eller yngre på tildelingstidspunktet. Formålet med prisen er at den skal være en inspirasjon og en påskjønnelse for lovende yngre forskere.

Prisen for yngre forskere tildeles vekselvis humaniora og samfunnsvitenskap eller medisin og naturvitenskap. I 2024 tildeles prisen forskere i medisin og naturvitenskap.

Vinnere av pris for yngre forskere

2024: Emily Annika Burger

Professor ved Institutt for helse og samfunn, Det medisinske fakultet

Portrettfoto av Emily Annika Burger

Emily Annika Burger får prisen for yngre forskere for sitt arbeid med å forebygge livmorhalskreft som forårsakes av humant papillomavirus (HPV). Hun har bidratt med betydelig og anerkjent forskning på HPV-vaksinasjon og livmorhals-screening.  

I doktoravhandlingen om forebygging av livmorhalskreft brukte Burger en unik og krevende kombinasjon av analytiske verktøy, som matematisk simuleringsmodellering, kreftepidemiologi og helseøkonomi. Hun har vist fordelene ved å starte HPV-testing tidligere, spesielt blant kvinner som er vaksinert mot HPV. Forskningen hennes har hatt stor påvirkning på praksis innen forebyggingen av livmorhalskreft. 

Burger er en sentral bidragsyter innen internasjonal kreftforskning. Hun har dessuten publisert imponerende 60 publikasjoner, mange av disse i høyt rangerte tidsskrift som The Lancet. Hennes evne til å formidle komplekse forskningsresultater til en bredere målgruppe er imponerende.  

2023: Mareile Kaufmann

Professor ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Det juridiske fakultet

Portrett av Mareile Kaufman

Mareile Kaufmann tildeles pris for yngre forskere for sin tverrfaglige forskning i skjæringsfeltet mellom teknologi, genetikk og samfunnssikkerhet – digital kriminologi.

Kaufmann har som forsker lykkes i å skape en reell tverrfaglig dialog mellom fag og disipliner som vanligvis blir sett på som langt fra hverandre. Hun har ikke bare skapt et nytt internasjonalt forskningsfelt, digital kriminologi, men også forandret forståelsen av hva digitalisering er og hva det innebærer for samfunns- og naturvitenskapene.

Kaufmann har publisert i høyt rangerte tidsskrifter innen en rekke fagfelt. Hun er aktivt engasjert i offentlige debatter, og skriver kronikker i norske og internasjonale medier samt blogginnlegg og gir intervjuer.

2022: Daniel Quintana

Forsker ved Institutt for psykologi, Det Samfunnsvitenskapelig fakultet

Daniel Quintana tildeles prisen for yngre forskere for sin forskning på hormonet oksytocin og dets betydning for fysisk og mental helse.

Quintana er en ung og allerede internasjonalt anerkjent forsker i et tverrfaglig forskningsfelt innenfor sosial nevrovitenskap og biologisk psykologi og psykiatri. Forskningen hans er spisset mot hormonet oksytocin, hvor et hovedmål er å undersøke oksytocins terapeutiske potensial for å bedre sosial dysfunksjon

I sin forskning har Quintana gått nye veier ved å ta i bruk en rekke nyskapende metodiske tilnærminger. Han er også en dedikert vitenskapsformidler, og deler regelmessig sine egne resultater på tvers av ulike sosiale nettverk.


2021: Maja Janmyr

Professor Maja Janmyr, Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Det juridiske fakultet.

Maja Janmyr arbeider med internasjonal migrasjonsrett ved Det juridiske fakultet og er en velrennomert ekspert innen flyktning- og migrasjonsrett både i Norge og i utlandet. Hennes forskning kjennetegnes ved tverrfaglig og nyskapende metodologi, og har hatt betydelige ringvirkninger for undervisningen ved Det juridisk fakultetet.


2020: Trude Storelvmo

Professor ved Institutt for geofag, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Portrettbilde av Trude Storelvmo

Trude Storelvmo studerer hvordan ulike typer partikler i atmosfæren kan påvirke klimaet, avhengig av deres evne til å danne skydråper eller iskrystaller. Manglende forståelse av disse prosessene representerer en av de største hindringene for målet om å simulere fremtidige klimaendringer med nødvendig presisjon. Etter doktorgraden i 2006 har hun opparbeidet seg en imponerende internasjonal karriere, og hun har bygget opp et svært viktig tverrfaglig samarbeidsnettverk som søker å svare bredt på spørsmål om faktorer som påvirker klima.


2019: Karin Kukkonen

Professor ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk, Det humanistiske fakultet.

Portrett av prisvinner Karin Kukkonen

Karin Kukkonen er en svært aktiv forsker og miljøbygger.  Hun mottar prisen for sine banebrytende publikasjoner innen flere ulike fagområder, og sin store innsats i ikke mindre enn fem ulike forskningsprosjekter.  Kukkonen leder to av disse. Prosjektene hun deltar i er i stor grad tverrfaglige, og Kukkonen har arbeidet systematisk med å bygge opp, utvide og styrke ulike former for forskningssamarbeid både internt på instituttet, men også med andre miljøer ved UiO og internasjonalt.

 

 

Om Universitetet i Oslos priser

UiO deler årlig ut priser for forskning, utdanning, formidling og innovasjon. Prisene er en belønning for særskilt innsats og skal være til inspirasjon for fagmiljøene ved universitetet.

Vinnerne mottar et kunstverk og 250 000 kroner. Prisene deles ut 1. september på UiOs årsfest.

Gå til hovedsiden for UiOs priser
Publisert 31. jan. 2019 13:07 - Sist endret 22. mai 2024 13:08