Utdanningsprisen

Utdanningsprisen tildeles personer eller fagmiljøer for fremragende arbeid med utdanningskvalitet og/eller læringsmiljø. Tidligere het prisen "Læringsmiljøprisen". Nå har denne prisen fått nytt navn og nye statutter.

Vinnere av utdanningsprisen


Bildet kan inneholde: smil.2020 Lisbeth M. Brevik

Førsteamanuensis Lisbeth M. Brevik, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Det utdanningsvitenskapelige fakultet

Lisbeth M. Brevik har gitt et omfattende bidrag til å utvikle nyskapende forskningsbasert undervisning med fokus på studentaktive lærings- og vurderingsformer. Spesielt har hun utført et nyskapende arbeid med ‘medforskning’ som vurderingsform, som nærmest har skapt en «vurderingsrevolusjon». I ‘Medforskning’ inkluderes studenter i forskning på nye måter, og avsluttende eksamen har form av en prøveforelesning.


Bilde av Malcolm Langford

2019 Malcolm Langford

Professor Malcolm Langford, Institutt for offentlig rett, Det juridiske fakultet.

Malcolm Langford har bidratt til å fornye undervisningen på masterstudiet i rettsvitenskap ved å utvikle studentaktiviserende læringsmetoder.  I dette arbeidet har han også etablert samarbeid med eksterne oppdragsgivere, som gir studentene erfaring fra og kontakt med arbeidslivet. Langford har også vært en pådriver for at studentene skalforstå hvordan juridisk teori og praksis blir endret av ny teknologi og han har tatt initiativ til og utviklet emnene «Empiriske rettsstudier» og «Legal Technology: Artificial Intelligence and the Law» som inngår i satsingen «Den digitale jurist» ved Det juridiske fakultet.


Bilde av Anne Helene Kveim Lie

2018 Anne Kveim Lie

Førsteamanuensis Anne Kveim Lie, Institutt for helse og samfunn, Det medisinske fakultet.

Anne Kveim Lie har bidratt til å fornye undervisningsopplegget i samfunnsmedisin, og er kjent for å gi forskningsbasert undervisning som er inspirerende og studentengasjerende. Lie har en tverrfaglig bakgrunn med studier i idehistorie og doktorgrad i medisinsk historie, og benytter de tverrfaglige perspektivene i sin undervisning. Hun har bidratt sterkt til at undervisningen i samfunnsmedisinen er mer praksisnær, og at medisinerutdanningen har blitt mer samfunnsengasjert. I samarbeid med medisinstudentenes magasin Æsculap lager hun kveldsarrangementer med medisinhistorie som tema og hun bidrar til flere andre studentorganisasjoners sosiale arrangementer.


2017 MOOC-gruppa for "Introduction to Norwegian"

MOOC-gruppa for "Introduction to Norwegian" ved prosjektleder Erik Juriks, Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Det humanistiske fakultet.

MOOC-gruppa for «Introduction to Norwegian» ved prosjektleder Erik Juriks utfordrer den lærebok- og klasseromsbaserte språkundervisningen på en digital plattform som vi tidligere ikke har hatt tilgang til.

Dette skaper et globalt læringsmiljø med gjensidig glede og nytteverdi for studenter og undervisere, både på og utenfor campus. Norskkurset skaper et nytt faglig og ikke minst er undervisningen uavhengig av tid og rom.  «Introduction to Norwegian» er et godt tilbud for nyankomne flyktninger og asylsøkere og for de som sitter og venter i flyktningleiren og har fått vedtak om å få komme til Norge.


2016 Gruppe for design av informasjonssystemer

Gruppe for design av informasjonssystemer ved professor Tone Bratteteig, Institutt for informatikk ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Gruppe for design av informasjonssystemer ved professor Tone Bratteteig, har drevet langvarige og kreative arbeid innen fremragende utdanning og formidling, og for å skape nye utdanningstilbud. Undervisningskvaliteten er høy, med tett studentoppfølging og studentinvolvering i undervisningen, noe som gir en høy grad av gjennomføring. Kvinnelige studenter søker seg til studiet og gjennomfører, og kvaliteten på foreleserne er meget god.

Gruppen har spesialisert seg i brukerinvolvering ved utvikling av IT-løsninger. Brukerinvolveringsperspektivet gir også et naturlig utgangspunkt for studentinvolvering i utdanningen, og masterstudentene blir involvert i pågående forskningsprosjekter.  På kursnivå vektlegges prosjektarbeid som undervisningsform, og evalueringen er formativ med vekt på hvordan studentene kan videreutvikle sin kompetanse. Dette bidrar til et aktivt og godt læringsmiljø, hvor studenter og ansatte er tett på hverandre i studiehverdagen.


2015 Studieretningen Computational physics

Studieretningen Computational physics, Fysisk institutt ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Studieretningen Computational physics, v/professorene Morten Hjorth-Jensen og Anders Malthe-Sørenssen, er den mest populære studieretningen innenfor masterprogrammet i fysikk.

På denne studieretningen lærer studentene å bruke datamaskinen som et laboratorium for å løse problemer i fysiske fag. Studieretningen har god rekruttering, lavt frafall, gode karakterer og høy score i Studiebarometeret – med andre ord: et godt læringsmiljø.

Studentene i Computational physics tar initiativ og viser stor entusiasme for faget. Studentene inviteres med i pågående forskningsprosjekter, noe som både engasjerer og gir resultater, f.eks. i form av publikasjoner i anerkjente tidsskrifter. Eksterne samarbeidspartnere tilbyr veiledning på områder studieretningen ikke har kompetanse på internt.

Alle studentene får egen kontorplass og har et felles pauseareal. Eldre studenter blir engasjert som gruppelærere. Disse faktorene er med på å binde miljøet sammen og bidrar til god faglig utveksling. Halvparten av de som er uteksaminert fra studieretningen, har fortsatt med en doktorgrad.


2014 Emnet HIS4050 – Historieformidling

Emnet HIS4050 – Historieformidling ved undervisningsleder John McNicol, Institutt for arkeologi, konservering og historie, Det humanistiske fakultet.

John McNicol har hatt sitt fokus på forskningsrettet og formidlingsrettet læring. Priskomiteen mener emnet tydelig understreker at humanistiske fag er viktige og sentrale universitetsfag, og at formidlingsevnen til studentene som tar dette emnet, styrkes på en forbilledlig måte.

Historieformidling» er et 10 studiepoengsemne på masterprogrammet i historie med praksisnær undervisning hvert semester. Studentene skal reflektere over og øve i muntlig, skriftlig og visuell historieformidling, herunder historieformidling på ulike digitale plattformer.  Emnet har fått svært gode tilbakemeldinger fra studentene.


Bilde av Liv Finstad

2013 Liv Finstad

Professor Liv Finstad, Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Det juridiske fakultet.

Liv Finstads nybrottsarbeid med gruppebasert veiledning for masterstudenter er videreutviklet fra et pilotprosjekt for egne studenter (Politi-prosjektet). Det er nå en permanent ordning for masterstudenter ved hele instituttet.

Hennes organisering av gruppeveiledningen har sikret en systematisk dekking av metode, teori og tematikk.

 


Bilde av Cathrine Wahlstrøm Tellefsen

2012 Cathrine Wahlstrøm Tellefsen

Universitetslektor Cathrine Wahlstrøm Tellefsen ved Fysisk institutt, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Cathrine Wahlstrøm Tellefsen har hatt en systematisk tilnærming til undervisningen og samtidig utvist en ekstraordinær entusiasme.


2011 Computers in Science Education

Computers in Science Educations-prosjektet ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Computers inScience Education (CSE) prosjektet har hatt som mål å gjennomføre endringer i undervisningen i realfagene på et tidlig tidspunkt i studieløpet. CSE integrerer et beregningsperspektiv i den grunnleggende undervisningen.

Utdannelsen forbereder studentene på den måten realister i dag arbeider med faget sitt innen forskning og næringsliv. Gjennom å skape nye moduler og kurs har man innarbeidet slike endringer i fire ulike bachelorprogrammer, og deretter endret øvrige deler av disse bachelorprogrammene.

Prosjektet har lykkes i å legge forholdene godt til rette for studentenes læring gjennom en bevisst faglig-sosial og pedagogisk innsats over flere år. Samtidig har prosjektet skapt en tverrfaglig arena for diskusjon og utvikling av undervisningen.

Studentene trekkes i større grad inn i arbeidet gjennom lengre kontrakter som assistenter i arbeidsgrupper på nyutviklede kurs.


2010 Pedagogisk forskningsinstitutt

Pedagogisk forskningsinstitutt, Det utdanningsvitenskapelige fakultet.

De tre programmene som får prisen, er Master of Philosophy in Higher Education, European Master in Higher Education og NOMA-programmet. 

De tre programmene har skapt en god dynamikk seg imellom. Samarbeidet mellom programmene har lagt grunnlaget for en varig internasjonalisering av studier i Norge. De har brukt mye tid på å innarbeide sosiale aktiviteter som styrker samholdet i studentgrupper og blant lærere fra ulike institusjoner i flere land.


Vinnere 1989–2009

År Vinnere

2009

Den internasjonale sommerskolen

2008 Masterprogrammet International Community Health ved Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin, Det medisinske fakultet
2007 Avdeling for kompetansehevende studier, Det teologiske fakultet
2006 Gründerskolen
2005 Mikroelektronikk systemer (MES) -gruppen, Institutt for informatikk, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
2004 Juss-Buss, Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Det juridiske fakultet
2003 Prosjektforum, Senter for teknologi, innovasjon og kultur, Det samfunnsvitenskapelige fakultet
2002 Avdeling for arkeologi, Institutt for arkeologi, kunsthistorie og konservering, Det historisk-filosofiske fakultet
2001 Grunnstudiet i medisin for ny studieplan, "Oslo 96", Det medisinske fakultet
2000 Fysisk institutt for arbeidet med kursene FYS 112 og FYS 113, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
1999 Læringsmiljøprisen ble ikke delt ut dette året
1998 Biologisk institutt for kurset BIO 101 - Grunnkurs i biologi, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
1997 Hovedfagsprosjektet "Citizenship and the State in The Middle East" ved Institutt for statsvitenskap, Det samfunnsvitenskapelige fakultet
1996 Engelsk hovedfag, Det historisk-filosofiske fakultet
1995 Avdeling for farmakologi, Farmasøytisk institutt, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
1994 Innføringskursene i matematikk, MA 001 og MA 100, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
1993 16. termin på medisinerstudiet (samfunnsmedisinske fag), Det medisinske fakultet
1992 Det teologiske fakultet
1991 Fysisk institutt for forskningsprogrammet "Kooperative fenomener", Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
1990 Kaptein W. Wilhelmsen og frues bakteriologiske institutt, Det medisinske fakultet
1989 Det juridiske fakultet for det nye studieopplegget for 1. avdeling

 

Publisert 9. juni 2011 15:44 - Sist endret 7. juli 2020 11:47