Berit Karseth

• Berit Karseth, Ninni Wahlström & Oren Pizmony-Levy (2026). Tracing Policy Networks in Education Reforms: A Comparative Study of Norway and Sweden. Comparative Education Review. ISSN 0010-4086. 70(2). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Scholars have documented the role of policy networks in education. However, we know little about policy networks in sociopolitical contexts dominated by the state and its bureaucracy. Focusing on Norway and Sweden, we analyze education policy networks by constructing author co-citation networks from recent reform-related official documents. The findings underscore the paramount influence of the state in both countries’ networks, alongside the notable presence of the OECD. Furthermore, our analysis highlights the capacity of individual authors to attain central positions within these networks. Despite important similarities, the analysis reveals meaningful differences in network structure—Norway’s network is more hierarchical and diverse, whereas Sweden’s is denser and more centralized—rooted in differing traditions of institutional coordination and expert engagement. In other words, the countries vary in how they organize expertise and integrate research communities into the policymaking process.

• Berit Karseth (2025). Skandinavisk læreplanpolitikk – i takt eller utakt? I Tom Are Trippestad, Merethe Roos & Erlend Eidsvik (Red.), Utdanningspolitikk som krisefabrikk: Håndbok i norske skolekriser. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202895914. s. 53–74. doi: 10.23865/cdf.268.ch1. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Just before the end of the year 2023, the Swedish government and the Swedish Minister of Education, Lotta Edholm, presented a directive calling for a more explicit orientation towards knowledge in the subject curricula, with increased attention to factual knowledge and fundamental subject knowledge. A few months earlier, the Prime Minister of Denmark, Mette Fredriksen, had announced that she wanted to give teachers back their freedom and authority. This was to be achieved, among other things, by reducing the number of objectives formulated as learning outcomes. Then in September 2024, the Norwegian Minister of Education, Kari Nessa Nordtun, presented a white paper to Parliament soliciting a more practical school to reverse negative trends in learning, motivation, and well-being. She also pointed out, before the year was over, the necessity of strengthening the curriculum’s emphasis on shared culture and a common frame of reference. These three examples provide a starting point for examining how two education ministers and one prime minister in three Scandinavian countries identify current problems in schools related to teaching and learning. In this chapter, I discuss the ongoing discourses on knowledge, and illuminate the question of whether these three countries are moving in the same direction and inspiring each other, or if there are significant national differences in how the problems and solutions are presented.

• Jeffrey Hall & Berit Karseth (2025). Juridification of Norwegian education: students’ rights to a safe and good school environment. Journal of Education Policy. ISSN 0268-0939. 40(6), s. 1000–1021. doi: 10.1080/02680939.2025.2537179. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Juridification implies increased focus on the law, having clear implications for society as well as in a school setting. Concurrently, individual rights are arguably more in the limelight than previously. The purpose of this paper is to study how amendments to the Education Act may be understood as expressions of juridification in Norwegian schools. The issue in question is two-fold: first, we examine how zero-tolerance towards degrading treatment in schools has emerged over the last five decades, and secondly, we study how zero-tolerance is addressed by key actors through consultation hearings. Drawing on the theoretical perspectives of juridification of and previous empirical research in the Nordics, this study unpacks changes in Norwegian legislation, more closely Chapter 9A (now 12) of the Education Act, ensuring students’ individual right to a safe and good school environment. Through a practice-oriented policy analysis, we draw on the trajectory of key documents leading up to amendments in 2017, as well as consultation hearings, in addition to the Education Act. The findings suggest that these shifts have been paramount in challenging school leaders’ professional discretion. For example, we identify a general increase in regulation, testing established practices and positions within and across schools.

• Miriam Madsen, Ida Martinez Lunde, Nelli Piattoeva & Berit Karseth (2025). Introduction: time and temporality in the datafied governance of education. Critical Studies in Education. ISSN 1750-8487. 66(2), s. 109–125. doi: 10.1080/17508487.2025.2453518. Fulltekst i vitenarkiv
• Simona Bernotaite & Berit Karseth (2024). The OECD’s construction of future imaginaries for curriculum reform. Critical Studies in Education. ISSN 1750-8487. doi: 10.1080/17508487.2024.2419875. Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth, Simona Bernotaite & Anniken Hotvedt Sundby (2024). The OECD’s narrative on the future curriculum: issuing values. Nordic Journal of Studies in Educational Policy. 10(2). doi: 10.1080/20020317.2024.2361937. Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth (2024). Analyse av utdanningspolitiske dokumenter: Omforming av saker og bevegelser i tekst. I Kirsten Sivesind (Red.), Hvordan studere utdanningspolitikk? Tekster, teorier, tilnærminger. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202848392. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette kapittelet redegjør for saksgangen og dokumentproduksjonen knyttet til utdanningsreformer i Norge. I framstillingen vektlegges oppnevning av offentlige utvalg, regjeringens arbeid med meldinger til Stortinget, stortingskomiteenes innstilling, behandlingen i Stortinget og nasjonale myndigheters iverksetting av den nasjonale utdanningspolitikken. I kapittelet argumenteres det for en praksisorientert tilnærming til analyse av dokumenter der dokumentene ses på som saksproduserende tekster gjennom deres bidrag til å etablere, forme og modifisere en utdanningspolitisk sak. Dokumentanalysen som presenteres i kapittelet er hentet fra norske utdanningspolitiske tekster utarbeidet i forbindelse med fornyelsen av læreplanverket, Kunnskapsløftet 2020.

• Berit Karseth (2023). Curriculum, National Identity, and National Literacy. I Stephanie Fox & Lukas Boser (Red.), National Literacies in Education. Historical Reflections on the Nexus of Nations, National Identity, and Education. Palgrave Macmillan. ISSN 9783031417610. s. 125–142. doi: 10.1007/978-3-031-41762-7_10. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This chapter elaborates on how curriculum may represent aspects of national identity and what Daniel Tröhler calls ‘national literacy’. Inspired by this concept the chapter offers an analysis of three Norwegian curricula from 1997 to 2020. The analysis of the curriculum documents shows significant changes in the period. The format has changed from a hardcover book with many illustrations to an interactive curriculum situated on a digital platform. Furthermore, the content of the curriculum has changed from emphasizing common frames of reference to emphasizing rather open learning outcomes using certain verbs. The newest curriculum represents a cultural artifact in which competence aims linked to the different school subjects make up the overall structure. Compared to the curriculum in the 1990s, there are very few symbols, historical events, and detailed content descriptions in the curriculum. This may indicate that what it means to be nationally literate has changed, and that the discourse about who we are seems less evident. However, the lack of a clear national narrative does not necessarily mean that the curriculum plays a minor role in defining national aspirations.

• Berit Karseth & Ninni Wahlström (2022). Contemporary trends in curriculum research. I Rob Tierney, Fazal Rizvi & Kadriye Ercikan (Red.), International Encyclopedia of Education. Elsevier. ISSN 9780128186305. s. 74–84. Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth (2022). Skoleutvikling i lys av et nasjonalt læreplanverk. I Sølvi Mausethagen & Kristin Helstad (Red.), Skoleutvikling - i forskning, politikk og praksis. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202717728. s. 55–73. Fulltekst i vitenarkiv
• Bernadette Hörmann & Berit Karseth (2022). From Active Members of the School Community to Active Knowledge Acquirers. The Rhetoric on Students in Norwegian Curricula Across Time. I Daniel Tröhler, Bernadette Hörmann, Sverre Tveit & Inga Bostad (Red.), The Nordic Education Model in Context. Historical Developments and Current Renegotiations. Routledge. ISSN 9781032110462. s. 273–290. Fulltekst i vitenarkiv
• Kirsten Sivesind & Berit Karseth (2022). Introduction: A comparative Network Analysis of Knowledge Use in Nordic Education Policies. I Berit Karseth, Kirsten Sivesind & Gita Steiner-Khamsi (Red.), Evidence and Expertise in Nordic Education Policy. A comparative Network Analysis. Palgrave Macmillan. ISSN 9783030919597. s. 1–31. doi: 10.1007/978-3-030-91959-7_1. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This introductory chapter establishes the context, background, and importance of studying what counts as evidence and expertise in Nordic education policymaking. The chapter gives a short overview of the theories, methods, and research design for the joint study where 17 researchers from 6 countries (Denmark, Finland, Iceland, Norway, Sweden, and the US) collaborated. Key questions are: How do policymakers in five Nordic countries draw on domestic, regional, and international knowledge? How do they legitimize national school reform policy by referencing various types of knowledge? How do they authorize evidence in their attempt to propose reform agendas and issue school reforms in their respective countries? The chapter provides an overview of the book and summarizes each of the following chapters.

• Anniken Hotvedt Sundby & Berit Karseth (2022). Knowledge about what? `The knowledge question` in the Norwegian curriculum. BERA Blog. Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth & Kirsten Sivesind (2022). Conclusions: Toward a Renewed Understanding of Evidence-Based Policy in Education. I Berit Karseth, Kirsten Sivesind & Gita Steiner-Khamsi (Red.), Evidence and Expertise in Nordic Education Policy. A comparative Network Analysis. Palgrave Macmillan. ISSN 9783030919597. s. 409–429. Fulltekst i vitenarkiv
• Gita Steiner-Khamsi, Chanwoong Baek, Berit Karseth & Andreas Nordin (2022). How Much is Policy Advice Changed and Lost in Political Translation? I Berit Karseth, Kirsten Sivesind & Gita Steiner-Khamsi (Red.), Evidence and Expertise in Nordic Education Policy. A comparative Network Analysis. Palgrave Macmillan. ISSN 9783030919597. s. 281–320. Fulltekst i vitenarkiv
• Anniken Hotvedt Sundby & Berit Karseth (2021). `The knowledge question`in the Norwegian curriculum. The Curriculum Journal. ISSN 0958-5176. doi: 10.1002/curj.139. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  ‘The knowledge question’, addressing what students need to know and learn, becomes particularly relevant during the process of a new school reform. This paper examines the political messages and the role of knowledge in the current curriculum reform initiative for primary and secondary education in Norway (2020). The study is based on a document analysis of four key policy documents and one subject curriculum. Analysis reveals that, although the messages in the policy documents express expectations of strengthening the knowledge dimension in the school subjects, analysis of a new subject curriculum framework indicates that it more clearly prescribes skills, methods and strategies than the specialised knowledge content to teach. We conclude that the continuation of a competency-oriented curriculum model, wherein the competence aims are the governing category, explicit content is difficult to prescribe because of the contrasting assumptions that underline a content-oriented versus a competence-oriented curriculum. The two curriculum models demand different approaches to ‘the knowledge question’, and raises questions about whether combining these two orientations in one curriculum model is possible.

• Berit Karseth (2020). Norsk lærerutdanning - alle vil ha fingra i den.... I Elsi-Brith Jodal, Sverker Lindblad & Caroline Runesdotter (Red.), Läroplansteori i och om lärarutbildning. Rapport från den sjunde Nordiska Läroplansteoretiska konferensen. Institutionen för pedagogik och specialpedagogik. ISSN 9789186857271. s. 35–50. Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth (2020). Bologna Process: Curriculum. I Marylin J. Amey & Miriam E. David (Red.), SAGE Encyclopedia of Higher Education. Sage Publications. ISSN 9781473942912. s. 176–178. doi: 10.4135/9781529714395.n68. Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth (2019). Læreplanen som kunnskaps- og kulturbærer i dagens utdannings- og samfunnskontekst, Styring og ledelse i grunnopplæringen. Spenninger og dynamikker.. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202605544. s. 73–90. Fulltekst i vitenarkiv
• Gita Steiner-Khamsi, Berit Karseth & Chanwoong Baek (2019). From science to politics: commissioned reports and their political translation into White Papers. Journal of Education Policy. ISSN 0268-0939. 35(1), s. 119–144. doi: 10.1080/02680939.2019.1656289. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The study presents a bibliometric network analysis of the two most recent schools reforms in Norway. Two research questions have been pursued: First, do the government-appointed expert commission use (in Green Papers) the same type of knowledge as ‘evidence’ for their reviews and recommendations as the Ministry of Education and Research (as reflected in the White Papers)? How has the use of ‘evidence’ changed over the two reform periods? Second, which body of knowledge amassed by the expert commission has the Ministry of Education and Science actually used for policy formulation? The network analysis shows (i) distinct changes in reference patterns over the two reform periods (e.g., average number of references more than doubled and references to international texts increased significantly), and (ii) an unexpectedly low usage of the ‘evidence’ presented by the expert commissions. The Ministry of Education and Research only draws on 9.5 percent of the references presented by the expert commissions. Strikingly, almost all of the adopted references are from a commissioned report that locally adapted and translated OECD’s Definitions and Selections of Competencies project. The authors suggest ‘studying up’ and paying more attention to how scientific ‘evidence’ is actually used, translated, and edited at the political level.

• Kirsten Sivesind & Berit Karseth (2019). An officially endorsed national curriculum: institutional boundaries and ideational concerns. Curriculum Perspectives. ISSN 0159-7868. 39(2), s. 193–197. doi: 10.1007/s41297-019-00074-4. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Recently, there has been a notable renewal in nationalisation processes, which has had consequences on public policies and curriculum development in different countries (Winter 2018). There are both pros and cons associated with this development; increased nationalism can favour a kind of populism that hinders a society from adequately acting upon global problems, or national movements can result in domestic unification as people defend their democratic rights using institutional boundaries (Calhoun 2007; Hroch 1996). National movements can, for example, justify public education as an egalitarian project to guarantee democratic rights for all citizens. This was the case for the populist movement that evolved in the last part of the nineteenth century within the Nordic countries, where a folk movement served as a counter-force to state regulations that did not take egalitarian values and people’s interests into account (Jarning 1998; Lauglo 1995). It is from the viewpoint of relational power developed through local deliberations and public endorsement that this article examines a set of rationales for developing a national curriculum.

• Berit Karseth & Jorunn Møller (2018). Legal Regulation and Professional Discretion in Schools. Scandinavian Journal of Educational Research. ISSN 0031-3831. doi: 10.1080/00313831.2018.1531918. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The paper aims to analyse how pupils’ equal educational opportunities are warranted. We focus on how regulations of adapted education and the right to special needs education provide school leaders’ and teachers’ room for discretionary decision-making, how it is interpreted and how discretionary power is justified. The paper draws on findings from an interdisciplinary study (education and law) on the transformation of legal standards into professional actions in schools. This paper employs interview data from three compulsory schools (grades 1–10), legal documents, and public reports, and the analysis is guided by a conceptual distinction between structural and epistemic aspects of discretion. Based on our findings, we question whether the discretionary space regarding special needs education gives too many opportunities for action and, hence, weakens pupils’ legal rights. Under the guise of a common school, there is a risk that pupils’ special needs are made invisible.

• Maike Luimes & Berit Karseth (2018). Pre-vocational education in the curriculum: the case of Norwegian lower secondary education. Journal of Curriculum Studies. ISSN 0022-0272. 51(2), s. 245–261. doi: 10.1080/00220272.2018.1528301. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article investigates the composition of the Norwegian lower secondary school curriculum with a special emphasis on pre-vocational education from a contemporary perspective. The data consist of four official national curricula enacted from the 1970s until the present. Despite differences between the curricula, the main structure of school subjects has remained stable over time. Norwegian lower secondary school curricula mainly include academic subjects, even though pre-vocational education is, to varying degrees, present in all curricula, especially amongst elective subjects. This consolidated position of academic subjects results in a consistency in the composition of the curriculum. Curriculum change is most likely to happen amongst electives and is related to changes in policy making and societal changes. Pre-vocational education is mainly included in the first and current curriculum contrary to the second and third curriculum. These findings indicate that the international policy agenda and its emphasis on the relevance of education through stressing the linkage between education and the world of work only has a minor impact on Norwegian curricula. Further, the allocation of teaching hours shows that the status of pre-vocational subjects is low compared to that of academic subjects. International policies emphasizing basic skills strengthen the academic subjects even further.

• Chanwoong Baek, Bernadette Hörmann, Berit Karseth, Oren Pizmony-Levy, Kirsten Sivesind & Gita Steiner-Khamsi (2017). Policy learning in Norwegian school reform: a social network analysis of the 2020 incremental reform. Nordic Journal of Studies in Educational Policy. 4(1), s. 1–14. doi: 10.1080/20020317.2017.1412747. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This policy study examines how policymakers and policy experts in Norway made us of research and studies – produced in Norway, in the Nordic countries and outside the Nordic region – to explain the 2020 incremental school reform. In total, 2 White Papers, 12 Green Papers and 3438 texts, cited in the White and Green Papers, were used as data for the text-based social network analysis. The three major findings were the following: First, the policymakers and experts make excessive use of references (on average, 246 references per White or Green Paper). The publications they cite are highly specialized and issue centred with little overlap between the various papers. Second, the policy references for the 2020 reform were mainly domestic. Approximately 70% of the referenced texts were published in Norway. Finally, the social network analysis enabled the authors to identify five texts that were influential and that bridged curriculum with quality monitoring reform topics. The authors suggest that more attention should be paid to an analysis of incremental reforms such as the 2020 reform in Norway. They identify a few of the blind spots that the more commonly used focus on fundamental reforms tends to produce.

• Jorunn Møller & Berit Karseth (2016). Profesjonell skjønnsutøvelse og kravet til tilpasset opplæring. I Kristian Andenæs & Jorunn Møller (Red.), Retten i skolen - mellom pedagogikk, juss og politikk. Universitetsforlaget. ISSN 9788215026671. s. 199–215. Fulltekst i vitenarkiv
• Tone Dyrdal Solbrekke, Tomas Englund, Berit Karseth & Eevi Elisabeth Beck (2016). Educating for Professional Responsibility: From Critical Thinking to Deliberative Communication, or Why Critical Thinking Is Not Enough. I Franziska Trede & Celina McEwen (Red.), Educating the Deliberate Professional. Springer Science+Business Media B.V.. ISSN 9783319329567. s. 29–44. doi: 10.1007/978-3-319-32958-1. Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth & Tone Dyrdal Solbrekke (2016). Curriculum Trends in European Higher Education:The pursuit of the Humboldtian University Ideas. I Sheila Slaughter & Jay Taylor Barrett (Red.), Higher Education, Stratification, and Workforce Development: Competitive Advantage in Europe, the US, and Canada. Springer Science+Business Media B.V.. ISSN 9783319215112. s. 215–233. doi: 10.1007/978-3-319-21512-9. Fulltekst i vitenarkiv
• Christina Elde Mølstad & Berit Karseth (2016). National curricula in Norway and Finland: The role of learning outcomes. European Educational Research Journal. 15(3), s. 329–344. doi: 10.1177/1474904116639311. Fulltekst i vitenarkiv
• Tone Dyrdal Solbrekke & Berit Karseth (2016). Kvalifikasjonsrammeverk og Læringsutbytte. Til nytte eller besvær? I Helge Ivar Strømsø, Kirsten Hofgaard Lycke & Per Lauvås (Red.), Når læring er det viktigste. Undervisning i høyere utdanning.. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202527280. s. 57–82. Fulltekst i vitenarkiv
• Monika Nerland & Berit Karseth (2015). The knowledge work of professional associations: approaches to standardisation and forms of legitimisation. Journal of Education and Work. ISSN 1363-9080. 28(1), s. 1–23. doi: 10.1080/13639080.2013.802833. Fulltekst i vitenarkiv
• Monika Nerland & Berit Karseth (2014). Standardization of professional knowledge and practice: The regulatory role of professional associations in Norway. I Tara Fenwick, Eric Mangez & Jenny Ozga (Red.), World Yearbook of Education 2014: Governing Knowledge; Comparison, Knowledge-Based Technologies and Expertise in the Regulation of Education. Routledge. ISSN 9780415828734. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørn Stensaker & Berit Karseth (2014). Heltidsstudenten - et utdatert ideal? I Nicoline Frølich, Elisabeth Hovdhaugen & Lars Inge Terum (Red.), Kvalitet, kapasitet og relevans : Utviklingstrekk i norsk høyere utdanning. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202450502. s. 273–287. Fulltekst i vitenarkiv
• Madeleine Abrandt Dahlgren, Tone Dyrdal Solbrekke, Berit Karseth & Sofia Nyström (2014). From university to professional practice: Students as journeymen between cultures of education and work. I Stephen Billett, Christian Harteis & Hans Gruber (Red.), International Handbook of Research in Professional and Practice-based Learning. Springer. ISSN 9789401789028. doi: 10.1007/978-94-017-8902-8_17. Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth & Jorunn Møller (2014). "Hit eit steg og dit eit steg". Et institusjonelt blikk på reformarbeid i skolen. Norsk pedagogisk tidsskrift. ISSN 0029-2052. 98(6), s. 452–468. Fulltekst i vitenarkiv
• Kirsten Sivesind & Berit Karseth (2014). Curriculum Theory and Research in Norway: Traditions, Trends and Topics. I William F. Pinar (Red.), International Handbook of Curriculum Research. Routledge. ISSN 9780415804295. s. 362–375. doi: 10.4324/9780203831694.ch30. Fulltekst i vitenarkiv
• Iyad Abualrub, Berit Karseth & Bjørn Stensaker (2013). The various understandings of learning environment in higher education and its quality implications. Quality in Higher Education. ISSN 1353-8322. 19(1), s. 90–110. doi: 10.1080/13538322.2013.772464. Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth, Jorunn Møller & Petter Aasen (2013). Reformtakter - Kunnskapsløftets komposisjon. I Berit Karseth, Jorunn Møller & Petter Aasen (Red.), Reformtakter: Om fornyelse og stabilitet i grunnopplæringen. Universitetsforlaget. ISSN 9788215021386. s. 231–248. Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth & Britt Ulstrup Engelsen (2013). Læreplanen for Kunnskapsløftet: Vekjente tråkk og nye spor. I Berit Karseth, Jorunn Møller & Petter Aasen (Red.), Reformtakter: Om fornyelse og stabilitet i grunnopplæringen. Universitetsforlaget. ISSN 9788215021386. s. 43–60. Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth (2012). Profesjonsutdanning og profesjonsfag: Mellom kunnskapstradisjoner og kunnskapspolitikk, Utdanningskvalitet og undervisningskvalitet under press?. Tapir Akademisk Forlag. ISSN 9788251928953. s. 77–95. Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth (2011). Teacher education for professional responsibility: What should it look like? I Ciaran Sugrue & Tone Dyrdal Solbrekke (Red.), Professional Responsibility New Horizons of Praxis. Routledge. ISSN 9780415614627. s. 159–174. Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth & Kirsten Sivesind (2011). Conceptualising Curriculum Knowledge Within and Beyond the National Context. I Lyn Yates & Madeleine Grumet (Red.), Curriculum in Today's World. Routledge. ISSN 9780415575829. s. 58–76. doi: 10.1111/j.1465-3435.2009.01418.x. Fulltekst i vitenarkiv
• Tomasz Szkudlarek, Lars-Owe Dahlgren, Tone Dyrdal Solbrekke, Berit Karseth, Helene Hård af Segerstad & Kirsten Hofgaard Lycke (2010). Conclusions and policy implications. I Lars-Owe Dahlgren (Red.), Students as Journeymen between Cultures of Higher Education and Work. A longitudinal European Study of the Transition from Higher Education to Work Life. Lambert Academic Publishing. ISSN 9783838394626. s. 121–1138. Fulltekst i vitenarkiv
• Kristin Heggen, Berit Karseth & Svein Kyvik (2010). The Relevance of Research for the Improvement of Education and Professional Practice. I Svein Kyvik, Benedetto Lepori & Benedetto Lepori (Red.), The Research Mission of Higher Education Institutions outside the University Sector Striving for Differentiation. Springer. ISSN 9781402092435. s. 45–60. Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth & Tone Dyrdal Solbrekke (2010). Qualifications Frameworks: the avenue towards the convergence of European higher education? European Journal of Education. ISSN 0141-8211. 45(4), s. 563–576. doi: 10.1111/j.1465-3435.2010.01449.x. Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth, Madeleine Abrandt Dahlgren, Maria Mendel & Tomasz Skudlarek (2010). A theoretical framework for studies of higher education. I Lars-Owe Dahlgren (Red.), Students as Journeymen between Cultures of Higher Education and Work. A longitudinal European Study of the Transition from Higher Education to Work Life. Lambert Academic Publishing. ISSN 9783838394626. s. 21–35. Fulltekst i vitenarkiv
• Maria Mendel, Tone Dyrdal Solbrekke, Håkan Hult, Kristina Johansson, Berit Karseth & Lucyna Kopciewicz [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2010). Students' conceptions of education and work. I Lars-Owe Dahlgren (Red.), Students as Journeymen between Cultures of Higher Education and Work. A longitudinal European Study of the Transition from Higher Education to Work Life. Lambert Academic Publishing. ISSN 9783838394626. s. 64–95. Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth & Kirsten Sivesind (2010). Conceptualising Curriculum Knowledge Within and Beyond the National Context. European Journal of Education. ISSN 0141-8211. 45(1), s. 103–120. doi: 10.1111/j.1465-3435.2009.01418.x. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  (uten UiO-adresse på artikkelen)

• Britt Ulstrup Engelsen & Berit Karseth (2009). Vzdelávací plán ve skolské reformé - pozmenený pohled na znalosti? I Ola Hoff Kaldestad, Milan Pol & Marin Sedlácek (Red.), Vybrané otázky skolského managementu. Norská perspektiva. Muni Press. ISSN 9788021050785. s. 71–82. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Oversatt artikkel fra norsk til tjekkisk

• Berit Karseth & Kirsten Sivesind (2009). Læreplanstudier - perspektiver og posisjoner. I Erling Lars Dale (Red.), Læreplan i et forskningsperspektiv. Universitetsforlaget. ISSN 9788215013237. s. 23–61. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  **

• Berit Karseth (2008). Qualifications frameworks for the European Higher Education Aera: an new instrumentalism or 'Much Ado about Nothing'? Learning and Teaching: the international journal of higher education in the social sciences. ISSN 1755-2273. 1(2), s. 77–101. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The purpose of this article is to explore the development of qualifications frameworks as a key element in the Bologna Process, which aims to develop a European Higher Education Area by 2010. By setting up descriptors of learning outcomes, a European qualifications framework is intended as an instrument that enables Europe to coordinate and exchange qualifications. Furthermore, the article analyses the proposal of a national qualifications framework in Norway and institutional responses to it. Despite general support for the idea of a framework, the analysis shows that the institutions question the possibility of a qualifications framework that fits all types of educational programmes. With reference to curriculum theory the article concludes that the idea of a qualifications framework based on measurable learning outcomes represents a turn towards an instrumental curriculum approach in higher education, in contrast to a traditional curriculum approach which foregrounds disciplinary content and its mastery. Drawing on institutional theory the article also questions the possible impact of qualifications frameworks in higher education.

• Tomas Englund, Berit Karseth, Carsten Ljunggren, Tone Dyrdal Solbrekke & Ingrid Unemar Öst (2008). Theme: Educating towards civic and professional responsibility - The future of Higher Education? Utbildning och Demokrati. ISSN 1102-6472. 17(2), s. 5–12. Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth (2008). Qualifications frameworks for the European Higher Education area - A new instrumentalism or "much ado about nothing"? Utbildning och Demokrati. ISSN 1102-6472. 17(2), s. 51–72. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørn Stensaker, Peter Maassen, Monika Borgan, Mette Karine Oftebro & Berit Karseth (2007). Use, updating and intergration of ICT in higher education: Linking prupose, people and pedagogy. Higher Education. ISSN 0018-1560. 54, s. 417–433. doi: 10.1007/s10734-006-9004-x. Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth & Monika Nerland (2007). Building professionalism in a knowledge society: examining discourses of knowledge in four professional associations. Journal of Education and Work. ISSN 1363-9080. 20(4), s. 335–355. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article explores how contemporary professional associations employ discourses of knowledge as a means of promoting professionalism. By analysing policy documents from the Norwegian associations for teachers, nurses, engineers and accountants, we reveal dominant knowledge discourses and discuss how they serve to position the associations in distinct ways towards practitioners, working fields and the public community. Our analysis shows that the knowledge work of the four associations is constructed quite differently, and that this is related to differences in their notions of professional knowledge, their view on standardisation and the structure of their professional field. Moreover, all associations draw on several and partly contradictory discourses. Modern professionalism depends on a reflexive management of knowledge and learning within a context of negotiation between different concerns. We particularly discuss the challenge of balancing between professional-internal and -external demands.

• Britt Ulstrup Engelsen & Berit Karseth (2007). Læreplan for Kunnskapsløftet - et endret kunnskapssyn? Norsk pedagogisk tidsskrift. ISSN 0029-2052. 91(5), s. 404–415. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen gir en analyse av Kunnskapsløftet, med vekt på Læreplanverket. En viktig intensjon bebudet i de politiske grunnlagsdokumentene, er mer kunnskap til flere ved en bedre tilpasset opplæring. Men hva slags kunnskap? Vår analyse viser at læreplanverket bygger på et motsetningsfullt kunnskapsgrunnlag. Avslutningsvis bringer vi inn noen normative synspunkter: Ut fra den tyske didaktikeren Klafkis standpunkter, argumenterer vi for en læreplan som løfter fram vår tids nøkkelproblemer og som etterspør lærerprofesjonens didaktiske og fagdidaktiske kompetanse.

• Tone Dyrdal Solbrekke & Berit Karseth (2006). Professional Responsibility - an issue for higher education? Higher Education. ISSN 0018-1560. 52, s. 95–119. Fulltekst i vitenarkiv
• Tone Dyrdal Solbrekke & Berit Karseth (2006). Kvalifikasjonsrammeverk og læringsutbytte. Til besvær eller nytte? Når læring er det viktigste. Undervisning i høyere utdanning. Cappelen Damm Akademisk. s. 57–82. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kapitlet tar opp veiledende vurdering som foretas for at den som blir veiledet, skal lære av den og som skal bidra til videre utvikling. Denne formen for vurdering skal supplere den formen vi vanligvis tenker på med vurdering, den summative som går ut på å bestemme måloppnåelse på et visst tidspunkt, som oftest etter avsluttet læringsforløp. Men hvilken betydning har den formative vurderingen og hvordan kan den foregå?

• Berit Karseth (2006). Reformer i høyere utdanning: Nye student- og lærerroller. I Helge Ivar Strømsø, Per Lauvås & Kirsten Hofgaard Lycke (Red.), Når læring er det viktigste. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202249885. s. 57–72. Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth & Tone Dyrdal Solbrekke (2006). Characteristics of graduate professional eduaction: expectations and experiences in psychology and law. London Review of Education. ISSN 1474-8460. 4(2), s. 149–167. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This paper argues that there are some common characteristics that define what we label graduate professional programmes. By analysing two programmes, Law and Psychology - as experienced by the students, it becomes obvious that while the programmes educate their students well in the academic aspects of professional work, they do not prepare students sufficiently for dealing with moral conflicts and complex moral challenges. Although there are substantial differences between the two programmes, they reflect cultural characteristics of the academy with its emphasis on the authority of disciplinary knowledge. The findings suggest that there are critical challenges for professional graduate programmes to keep up to date the academic content while also preparing students more adequately for dealing with practical and moral issues.

• Berit Karseth (2006). Curriculum Restructuring in Higher Education after the Bologna Process: a New Pedagogic Regime? Revista Española de Educación Comparada. ISSN 1137-8654. 12, s. 255–284. Fulltekst i vitenarkiv
• Jan Botha, Berit Karseth, Lin Norton, David Oehler, Pete Sayers & Philip Sullivan [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2006). The use of evidence in decision-making in higher education. I Liz Elvidge (Red.), Exploring good leadership and management practice in higher education: issues of engagement. Jill Rodgers Associates Limited, Publishers. ISSN 9780954711153. s. 63–75. Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth (2005). Curriculum Restructuring in Higher Education: A new Pedagogical Regime? I Tor Halvorsen & Atle Nyhagen (Red.), The Bologna Process and the Shaping of the Future Knowledge Societies. Universitetet i Bergen. ISSN 9788273420039. s. 141–149. Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth (2004). Curriculum Changes and Moral Issues in Nursing Education. Nurse Education Today. ISSN 0260-6917. 24(8), s. 638–643. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Through history nursing education has strongly advocated the importance of educating students towards moral and ethical responsibility. In today�s society however, it has become increasingly difficult to honour this concern. One peephole to capture the ongoing struggle is to look into the curriculum where different stakeholders voice different opinions. Following a social constructive perspective the curriculum texts represent specific interest among stakeholders related to nursing education in a certain historical periods. By analysing the two last versions of the curriculum we get an insight into moral and ethical issues at stake and different ways of addressing these questions. While moral and ethical issues in the curriculum of 1987 follow a disciplinary discourse emphasising the importance of learning ethical concepts and modes of arguments, the curriculum of 2000 places ethical and moral issues within an employability discourse. In this curriculum moral issues are seen as an obligation linked to students practical and technical skills. The 2000 curriculum represents a shift from emphasising the independent and reflective professional to underline the skilful and morally obliged practitioner.

• Tone Dyrdal Solbrekke, Berit Karseth, Kirsten Hofgaard Lycke & Gunnar Handal (2003). Senior Students in Higher Education and Work Life. I Lars-Owe Dahlgren et al (Red.), Senior Students on Higher Education and Work. Work Package 2:1. Linköping universitet. s. 27–65. Fulltekst i vitenarkiv
• Tone Dyrdal Solbrekke, Berit Karseth, Kirsten Hofgaard Lycke & Gunnar Handal (2003). National Comparison of Freshmen and Senior Students. I Lars-Owe Dahlgren et al (Red.), National Comparision of Freshmen and Senior Students. Work Package 2:2. Linköping Universitetet. s. 45–68. Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth, Tone Dyrdal Solbrekke, Kirsten Hofgaard Lycke & Gunnar Handal (2003). Education and Work: Discourse analysis of liberal and professional programmes at the university, Education and Work: Discourse Analysis of Liberal and Professional Programmes at the University. Work Package 3. Linköping universitet. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørg Brandtzæg Gundem, Berit Karseth & Kirsten Sivesind (2003). Curriculum Theory and Research in Norway: Traditions, Trends, and Challenges. I William Pinar (Red.), International Handbook of Curriculum Research. Lawrence Erlbaum Associates. ISSN 9780805832228. s. 517–534. Fulltekst i vitenarkiv
• Kirsten Sivesind & Berit Karseth (2003). Curriculum Theory and Research in Norway: Traditions, Trends, and Topics. I William Pinar (Red.), International Handbook of Curriculum Research. Lawrence Erlbaum Associates. ISSN 9780805832228. s. 362–375. Fulltekst i vitenarkiv
• Svein Kyvik & Berit Karseth (2002). Høgskolepersonalets arbeidsoppgaver og roller. I Svein Kyvik (Red.), Fra yrkesskole til universitet?. Fagbokforlaget. ISSN 9788276748116. s. 127–153. Fulltekst i vitenarkiv
• Karen Jensen, Bodil Tveit, Bjørg Fossestøl & Berit Karseth (2002). "Nye motivasjons- og meningsformer blant sykepleierstudenter". I Kai Ingolf Johannessen & Ulla Schmidt (Red.), Verdier - flerfaglige perspektiver. Tapir Akademisk Forlag. ISSN 9788251917926. s. 73–90. Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth, Tone Dyrdal Solbrekke, Kirsten Hofgaard Lycke & Gunnar Handal (2002). Freshmen Students on Education and Work. I Lars-Owe Dahlgren et al (Red.), Freshmen Students on Education and Work. Work Package 1. Students as Journeymen between Communities of Higher Education and Work. Linköping Universitet. s. 59–102. Fulltekst i vitenarkiv
• Alberto Amaral, Glen A Jones & Berit Karseth (2002). Governing HIgher Education: Comparing National Perspectives. I Alberto Amaral, Glen A Jones & Berit Karseth (Red.), Governing Higher Education: National Perspectives on Institutional Governance. Kluwer Academic Publishers. ISSN 9781402010781. s. 279–298. Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth (2002). The Construction of Curricula in a New Educational Context: Roles and Responsibilities in Nursing Education in Norway. I Alberto Amaral, Glen A Jones & Berit Karseth (Red.), Governing Higher Education: National Perspectives on Institutional Governance. Kluwer Academic Publishers. ISSN 9781402010781. s. 121–140. Fulltekst i vitenarkiv
• Svein Kyvik, Berit Karseth, Jan Are Remme & Stuart Blume (1999). International mobility among Nordic doctoral students. Higher Education. ISSN 0018-1560. 38, s. 379–400. Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth (1995). Didaktik in Forschung, Lehrerausbildung und Lehrplanentwicklung in Norwegen. Zeitschrift fur Padagogik (Beiheft). ISSN 0514-2717. 33, s. 249–259. Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth (1995). The Emergence of New Educational Programs in the University. Review of Higher Education. 18(2), s. 195–216. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Berit Karseth, Kirsten Sivesind & Gita Steiner-Khamsi (2022). Evidence and Expertise in Nordic Education Policy. A comparative Network Analysis. Palgrave Macmillan. ISBN 9783030919597. 429 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Ruth Jensen, Berit Karseth & Eli Ottesen (2019). Styring og ledelse i grunnopplæringen. Spenninger og dynamikker. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202605544. 223 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth, Jorunn Møller & Petter Aasen (2013). Reformtakter: Om fornyelse og stabilitet i grunnopplæringen. Universitetsforlaget. ISBN 9788215021386. 253 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørg Christiansen, Kristin Heggen & Berit Karseth (2004). Klinikk og akademia. Reformer, rammer og roller i sykepleierutdanningen. Universitetsforlaget. ISBN 9788215000930. 158 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Alberto Amaral, Glen A Jones & Berit Karseth (2002). Governing Higher Education: National Perspectives on Institutional Governance. Kluwer Academic Publishers. ISBN 9781402010781. 298 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth, Sigrun Gudmundsdottir & Stefan Hopmann (1997). "Gulserien": DIDAKTIKK: Tradisjon og fornyelse. Festskrift til Bjørg Brandtzæg Gundem. Universitetet i Oslo. -1 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth, Sigrun Gudmundsdottir & Stefan Hopmann (1997). Didaktikk: Tradisjon og fornyelse. Festskrift til Bjørg Brandtzæg Gundem. Universitetet i Oslo. -1 s. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Berit Karseth (2026). Interdisciplinary Education: The Dynamic of Societal Challenges, Knowledge Traditions and Student Interests. Journal of the European Honors Council. ISSN 2543-232X. 9(1). Fulltekst i vitenarkiv
• Monica Bjermeland, Anniken Furberg & Berit Karseth (2026). 1 av 4 elever er lite motivert. Dette anbefaler forskerne. Forskning.no. ISSN 1891-635X. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  EVA2020: Forskerne anbefaler mer praktiske læringsaktiviteter orientert mot handling. Her kan de tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring, bærekraftig utvikling og demokrati og medborgerskap være til nytte.

• Berit Karseth (2025). Læreplanen som skyteskive og retningsbøye, Skolan och demokratien. Linnaeus University Press. ISSN 9789180823890. s. 55–62. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I dette essayet drøfter jeg den pågående kritikken mot den svenske læreplanen. Læreplanen får skylden for de svake elevresultatene og det er politisk misnøye med et postmodernistisk og konstruktivistisk kunnskapssyn. Samtidig trekker jeg inn svensk læreplanforskning som gir et mer sammensatt bilde av læreplanhistorien som dagens politiske retorikk i liten grad forholder seg til. Jeg viser også til den statlige læreplanutredningen som foreslår en sterkere vekt på pålitelig kunnskap, faglig innhold, kognisjonsforskning og tydeligere ansvarliggjøring av lærere. Jeg advarer mot forenklede løsninger og understreker behovet for videre kritisk forskning der læreplananalysene knyttes til spørsmål om felleskap, demokrati og medborgerskap.

• Jeffrey Hall & Berit Karseth (2024). Juridification of Norwegian education: the case of students’ right to a safe and good school environment. Fulltekst i vitenarkiv
• Jeffrey Hall & Berit Karseth (2024). Juridification of Norwegian education: students’ right to a safe and good school environment. Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth (2023). The OECD’s construction of future imaginaries for curriculum reform. Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth, Simona Bernotaite & Anniken Hotvedt Sundby (2023). The Nordic data and research as evidence in the OECD future curriculum narrative. Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth (2023). Evidence use in policy making in Norway: From Green paper to policy implementation. Panel introduction. Fulltekst i vitenarkiv
• Kirsten Sivesind & Berit Karseth (2023). Hvem lager utdanningspolitikken og hva byggger den på? Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth, Ninni Wahlström & Oren Pizmony-Levy (2023). Tracing Policy Networks in Education Reforms: A Comparative Study of Norway and Sweden. Fulltekst i vitenarkiv
• Kirsten Sivesind, Chanwoong Baek & Berit Karseth (2023). Policy Knowledge and Lesson Drawing in Nordic School Reform in an Era of International Comparison: Final results. Fulltekst i vitenarkiv
• Kirsten Sivesind & Berit Karseth (2023). Politikk og kunnskapsbruk i utforming av de siste skolereformer i Norden. Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth & Ninni Wahlström (2022). Volume 7: Approaches to the Curriculum and Its Politics. I Rob Tierney, Fazal Rizvi & Kadriye Ercikan (Red.), International Encyclopedia of Education. Elsevier. ISSN 9780128186305. s. XIX–XXI. Fulltekst i vitenarkiv
• Ole Andreas Kvamme, Berit Karseth & Eli Ottesen (2022). Verdier på glid. Bedre Skole. ISSN 0802-183X. 34(4), s. 56–61. Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth, Simona Bernotaite & Anniken Hotvedt Sundby (2022). Curriculum making for the 21st century:The paperwork of OECD. Fulltekst i vitenarkiv
• Kirsten Sivesind & Berit Karseth (2022). Hvordan innhentes og brukes kunnskap i arbeid med norske og nordiske skolereformer? Fulltekst i vitenarkiv
• Ole Andreas Kvamme, Berit Karseth & Eli Ottesen (2021). Skolens satsing på bærekraft. Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth & Ole Andreas Kvamme (2021). Fagintegrasjon eller fagkonsentrasjon? Bærekraftig utvikling i fagfornyelsen LK20. Fulltekst i vitenarkiv
• Ole Andreas Kvamme, Berit Karseth & Eli Ottesen (2021). The concern for Interdisciplinarity in the Renewal of the Norwegian Curriculum. Fulltekst i vitenarkiv
• Gita Steiner-Khamsi, Chanwoong Baek, Berit Karseth & Andreas Nordin (2021). How Much Policy Advice is Changed and Lost in Political Translation? Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth, Wahlström Ninni & Oren Pizmony-Levy (2021). Tracing a Regional Education Reform Movement Using Author Co-Citation Network Analysis. Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth (2021). Utdanningspolitikkens kunnskapsgrunnlag:Fra NOUer til stortingsmeldinger. Fulltekst i vitenarkiv
• Gita Steiner-Khamsi, Chanwoong Baek, Berit Karseth & Andreas Nordin (2021). How Much Policy Advice is Changed and Lost in Political Translation? Fulltekst i vitenarkiv
• Gita Steiner-Khamsi, Chanwoong Baek, Berit Karseth & Andreas Nordin (2020). How Much Policy Advice is Changed and Lost in Political Translation? Fulltekst i vitenarkiv
• Kirsten Sivesind & Berit Karseth (2019). Knowledge sources in crafting school reform policy: The case of Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth & Kirsten Sivesind (2019). Recent reform trajectories in Nordic school reform - towards stronger international convergence? Fulltekst i vitenarkiv
• Bernadette Hörmann, Berit Karseth, Kirsten Sivesind & Dijana Tiplic (2019). Knowledge sources in crafting school reform policy: The case of Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Ruth Jensen, Berit Karseth & Eli Ottesen (2019). Ledelse og styring i grunnopplæringen - spenninger og dynamikker, Styring og ledelse i grunnopplæringen. Spenninger og dynamikker.. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202605544. s. 13–20. Fulltekst i vitenarkiv
• Eli Ottesen, Berit Karseth & Ruth Jensen (2019). Styring og ledelse i grunnopplæringen - spenninger og dynamikker, Styring og ledelse i grunnopplæringen. Spenninger og dynamikker.. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202605544. s. 211–218. Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth (2018). The use of International Knowledge in School Reform in Norway: An analysis of Content and References in White and Green Documents. Fulltekst i vitenarkiv
• Gita Steiner-Khamsi, Chanwoong Baek, Bernadette Hörmann, Berit Karseth & Kirsten Sivesind (2018). Policy Knowledge and Lesson Drawing in Nordic School Reform in an Era of International Comparison. Fulltekst i vitenarkiv
• Maike Luimes & Berit Karseth (2017). Pre-vocational education in the curriculum: The case of Norwegian Lower Secondary Education. Fulltekst i vitenarkiv
• Kirsten Sivesind & Berit Karseth (2017). Externalization in Norwegian School Reform: A Social Network Analysis of International and Regional References. Summary of the Norwegian Project. Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth & Jorunn Møller (2017). Equal educational opportunities? Legal regulation and professional discretion in schools. Fulltekst i vitenarkiv
• Maike Luimes & Berit Karseth (2017). Pre-vocational education in a unitary education system: The case of Norwegian Lower Secondary Education. Fulltekst i vitenarkiv
• Maike Luimes & Berit Karseth (2017). Pre-vocational education in a comprehensive school system: The case of Norwegian Lower Secondary Education. Fulltekst i vitenarkiv
• Christina Elde Mølstad & Berit Karseth (2013). The national curriculum: moribund? How global trends have an impact on curriculum as an tradition. Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth, Jorunn Møller & Petter Aasen (2013). Opptakten. I Berit Karseth, Jorunn Møller & Petter Aasen (Red.), Reformtakter: Om fornyelse og stabilitet i grunnopplæringen. Universitetsforlaget. ISSN 9788215021386. s. 13–20. Fulltekst i vitenarkiv
• Christina Elde Mølstad & Berit Karseth (2013). Curricula in Norway and Finland – governing by learning outcomes? Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth (2013). NFPF/NERA 40 years: A note from the president. Nordic Studies in Education. ISSN 1891-5914. s. 2–4. Fulltekst i vitenarkiv
• Christina Elde Mølstad & Berit Karseth (2012). The Regulatory Architecture of the Curriculum: The impact of the introduction of national qualifications frameworks as a regulative tool. Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth, Tone Dyrdal Solbrekke, Tomas Englund & Eevi Beck (2011). Critical thinking in teacher and nurse education. Fulltekst i vitenarkiv
• Monika Nerland & Berit Karseth (2010). Professional associations in the knowledge society: roles and approaches to secure knowledge-based practice. Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth (2010). Curriculum reforms in teacher education: Educating for professional responsibility? Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth (2009). Ove Skarpenes. Kunnskapens legitimering. Fag og læreplaner i videregående skole. Sosiologisk Tidsskrift. ISSN 0804-0486. 17(1), s. 91–95. Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth (2009). Qualifications frameworks for postgraduate education in Europe: Tensions between global standardizationand the needs of the professional field. Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth & Kirsten Sivesind (2009). Skolens samfunnsmandat – med eller uten anførselstegn. Bedre Skole. ISSN 0802-183X. s. 50–54. Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth (2009). Et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning: Mellom globale trender og faglige tradisjoner. Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth & Tone Dyrdal Solbrekke (2009). The New Architecture of The European Higher Education Area:The Qualifications framework - a solid girder? ? Fulltekst i vitenarkiv
• Tone Dyrdal Solbrekke & Berit Karseth (2009). The Bologna Process: A Science Fiction Story? Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth (2009). Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: Et nytt læreplanregime i høyere utdanning? Fulltekst i vitenarkiv
• Monika Nerland & Berit Karseth (2009). Professional associations as agents for continuous learning. Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth (2008). Hvordan oppnå kvalitet i profesjonsutdanningene - både i undervisning og forskning? Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth, Kirsten Hofgaard Lycke & Tone Dyrdal Solbrekke (2008). Høyere utdanning i endring - pedagogiske og kunnskapsmessige utfordringer. Norsk pedagogisk tidsskrift. ISSN 0029-2052. s. 413–416. Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth & Inger Taasen (2006). En slaktet utdanning? Tidsskriftet sykepleien. ISSN 0806-7511. 94(3), s. 60–61. Fulltekst i vitenarkiv
• Kirsten Hofgaard Lycke, Gunnar Handal, Berit Karseth & Tone Dyrdal Solbrekke (2006). What they want and what they get. Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth & Inger Taasen (2006). Forskningsbasert undervisning. Unik sjanse for sykepleifaget. Tidsskriftet sykepleien. ISSN 0806-7511. 94(9), s. 68–69. Fulltekst i vitenarkiv
• Britt Ulstrup Engelsen & Berit Karseth (2006). Læreplan for kunnskapsløftet (L 06) - utfordringer og dilemmaer. Fulltekst i vitenarkiv
• Kirsten Hofgaard Lycke, Gunnar Handal, Berit Karseth & Tone Dyrdal Solbrekke (2006). Learning environment for political science students - what they want and what they get. Fulltekst i vitenarkiv
• Kirsten Hofgaard Lycke, Gunnar Handal, Berit Karseth & Tone Dyrdal Solbrekke (2006). Learning Environments for Political Science Students - What they want and what they get. Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth (2006). Sykepleierutdanning - mellom gamle og nye utdannings- og kunnskapsbilder. En analyse av dagens læreplandiskurs. Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth & Monika Nerland (2006). Building professionalism in the name of knowledge? An analysis of knowledge strategies in four professional associations. Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth (2005). Utfordringer i evalueringen av sykepleierutdanningen i Norge. Fulltekst i vitenarkiv
• Britt Ulstrup Engelsen & Berit Karseth (2005). Governing through professionalism or management by objectives? Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth (2005). NOKUTs revidering av sykepleierutdanningen: Noen betraktninger i ettertid fra en sakkyndig. Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth (2005). Bolognaprosessen: Nye rammer for undervisning i høyere utdanning. Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth (2005). The role of knowledge in construction of a professional strategy: An analyses of the politcy of the professional associations of nurses and teachers. Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth (2005). Curriculum Restructuring in Higher Education: A New Pedagogic Regime? Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth & Tone Dyrdal Solbrekke (2004). Communities of Practice - a learning space in higher education? Fulltekst i vitenarkiv
• Tone Dyrdal Solbrekke & Berit Karseth (2004). Professional responsibility � an issue for higher education? (paper version). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This paper approaches notions of professional responsibility in light of a movement from classic values of "social trusty professionalism" to "expert professionalism" and an increased "industry logic" challenging the traditional role of university in educating professionals in service for the public good. Departing from interviews with freshmen, students� educational and work orientations and conceptions of professional responsibility are considered in light of a utilitarian ethos. The results show that these students� choices of studies partly support a pragmatic or utilitarian ethos and partly support the desire to do something useful in society. Despite different conceptions of what they see as their primary professional responsibility, the students acknowledge professionals to have a particular responsibility beyond the level of lay-people. Their language involves an awareness of professional morality, distinctly distancing from what they define as immoral behaviour, such as misuse of knowledge-based power and economic greed. Our findings provide a basis for discussions of the normative dimension of higher education; what can be done to cultivate the moral orientation that students seem to possess when entering higher education?

• Berit Karseth (2004). After Bologna: Contesting Curriculum Discourses. Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth (2004). Studenten som deltaker, tilskuer og forbruker. Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth (2004). The Changing Curriculum Policy in Higher Education. Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth (2003). En ny læringsdiskurs? Et blikk på kvalitetsreformen. Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth & Tone Dyrdal Solbrekke (2003). Freshmen Students' Conceptions of Moral and Societal Responsibility for their Future Professional Work. Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth & Tone Dyrdal Solbrekke (2003). Becoming a Professional. Freshmen and Senior Students� Notions. Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth (2003). The Normative Dimension in Higher Education: Diversity and Contradictions. Fulltekst i vitenarkiv
• Gunnar Handal, Tone Dyrdal Solbrekke, Berit Karseth & Kirsten Hofgaard Lycke (2003). How do students conceive of learning when entering and leaving university. Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth (2002). The moral dimension of the curriculum in nursing education. Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth & Tone Dyrdal Solbrekke (2002). Journey Towards a Professional Identity. Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth (2002). Contesting Curriculum Discourses in Higher Education: A European Perspective. Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth (2002). En jakt etter makt: Hvem bestemmer over sykepleierutdanningen? Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth (2001). Sykepleierutdanning i en reformtid - nye lærer- og studentroller? Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth (2000). School Subject of Inclusion? The Construction of a New School Subject in Religious and Moral Education. Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth (1999). Utfordinger i høyere utdanning. Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth (1999). Et inkluderende eller et ekskluderende fag? Bedre Skole. ISSN 0802-183X. s. 81–84. Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth (1999). Sykepleierutdanning i en reformtid: Sammenheng mellom faglig innflytelse og høgskolereformen. Fulltekst i vitenarkiv
• Svein Kyvik & Berit Karseth (1999). Internasjonalisering av forskerutdanning i de nordiske land. Forskningspolitikk. ISSN 0333-0273. s. 12–13. Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth (1998). Sykepleierutdanning i en reformtid. Noen betraktninger underveis fra et pågående forskningsprosjekt. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørg Brandtzæg Gundem & Berit Karseth (1998). Norwegian National Identity in Recent Curriculum Documents. Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth (1998). The Tension between the Pluralistic Argument and the Lutheran School Tradition. The Construction of a Common School Subject for All in Religious and Moral Education. Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth (1997). How to become a Proper University Discipline: The Conflict of Knowledge in Nursing Science. Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth (1997). Læreplananalyse og høyere utdanning: Et blikk på sykepleierutdanningen. Report. ISSN 0800-6113. s. 117–130. Fulltekst i vitenarkiv
• Siv Marit Stavem, Berit Karseth & Lisa Rosén Rasmussen (2026). Governing Physical Learning Environments: The emergence of the school building through policy, design and teaching. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article-based thesis contributes to the field of physical learning environments by examining how governance structures and sociomaterial dynamics shape school design and teaching practices in Norway. This qualitative study involved the following methods: content analysis of documents; interviews with civil servants, architects and teachers in primary schools; and observations of teaching practice. Six civil servants, six teachers and six architects were interviewed. The first article is based on document analysis and interviews with the civil servants. The second article is based on a practice oriented document analysis and three pair interviews with six architects. The third article is based on observations and interviews with teachers. In highlighting the physical learning environments in governance structures and sociomaterial dynamics, the study’s theoretical framework combines sociomaterial theory with elements of institution theory. First, the study reveals how the decentralisation of educational governance has led to fragmented approaches to school building design, with limited pedagogical guidance from central authorities. The health regulations’ minimum standards and guiding documents inconsistently address the learning dimension, resulting in significant local variation and underutilised spaces. Second, the study investigates how document work in design practices modifies and transforms the school buildings’ design in a design competition. While the design brief foregrounds classroom areas and pedagogical considerations, the competition entries instead highlight symbolic and community-oriented features such as amphitheaters. The introduction of new concepts modifies and shifts the focus of the design of the school building. Third, the study applies sociomaterial and Actor-Network Theory perspectives to show how learning environments are enacted through networks of human and non-human actors. The study demonstrates that seemingly minor architectural elements, such as windows, walls and accessible bathrooms, play significant roles in teaching practice. These differing priorities across practice, design and policy reveal a fragmented landscape of governance, where physical learning environments are shaped by multiple, sometimes conflicting, logics. Participatory processes involving teachers offer a pathway for integrating pedagogical expertise into design, but also raise critical questions about representation, spatial competence and the actual influence of participation on policy and practice. The thesis highlights the performative nature of space, where teachers, students, planners, architects and material elements co-construct learning settings.

• Sara Blikstad Nyegaard, Berit Karseth & Claudia Lenz (2026). «Vi har jo et ansvar, men…»: Muligheter for antirasistisk arbeid i den norske grunnskolen. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne avhandlingen undersøker mulighetene for antirasistisk arbeid i den norske grunnskolen. Studien svarer på et behov for å kritisk undersøke hvilket mandat skolen har til å motvirke rasisme, og hvordan ulike sentrale aktører forstår sitt eget arbeid mot rasisme. Formålet med avhandlingen er å kartlegge hvordan styringsdokumenter, skoleledere og lærere skaper muligheter for antirasistisk arbeid i skolen, men også hvordan begrensninger kan oppstå. Som aktører i skolen, både stimuleres og begrensers disse av hverandre og andre strukturer og elementer som påvirker skolens forhold til arbeid mot rasisme. Avhandlingen undersøker skolens arbeid mot rasisme fra tre ulike posisjoner: Læreplanverket, rektorer og lærere. Gjennom refleksiv tematisk analyse (Braun & Clarke, 2006, 2022), undersøkes mulighetsrommet for antirasistisk arbeid i føringer i læreplanverket Kunnskapsløftet 2020 (LK20). Samme analyseform benyttes for å undersøke perspektivene til 14 rektorer gjennom dybdeintervjuer, mens lærerperspektiver utforskes gjennom narrativ analyse av intervjuer med fra 17 lærere ved ni skoler. Både rektorene og lærerne jobbet ved skoler som har et eksplisitt antirasistisk engasjement eller en interesse for arbeid mot rasisme. Den første artikkelen analyserer Overordnet del av læreplanen og kompetansemålene i fagene norsk, KRLE og samfunnsfag i LK20, for å vurdere hvordan ulike typer antirasistisk pedagogikk kan tolkes inn i læreplanverket. Studien finner at LK20 åpner for antirasistisk arbeid gjennom både kritiske og relasjonelle perspektiver, men at disse perspektivene i stor grad er implisitte og dermed avhenger av at de som tolker læreplanen har både interesse og kompetanse i antirasisme. Den andre artikkelen undersøker rektorenes perspektiver på antirasistisk arbeid ved egen skole, og viser hvordan rektorenes utsagn både adresserer og unngår å adressere rasisme. Funnene viser at mange rektorer velger å unngå å adressere rasisme, og artikkelen diskuterer hvilke hindringer som står i veien for rektorenes arbeid mot rasisme, basert på Esseds teori om hverdagsrasisme (1991). Den tredje artikkelen analyserer læreres narrativer om antirasistisk arbeid. Gjennom narrativ analyse identifiseres ulike fortellinger om ansvar, emosjonell navigering og institusjonell støtte. Studien er teoretisk forankret i Chávez-Morenos (2022) begrep om racial conciousness, normkritisk pedagogikk og affektteori, og viser hvordan læreres forståelser av rasisme formes av skolens normative og strukturelle rammer. Den belyser hvordan institusjonelle betingelser både muliggjør og begrenser antirasistisk arbeid. Samlet sett belyser avhandlingen hvordan læreplanverket, skoleledere og lærere påvirker hverandre, og i denne kappen løfter jeg frem hvordan antirasistisk arbeid i skolen betinges av samspillet mellom samfunnet, læreplanen, skoleledere og lærere. Hvordan skolens ansatte forstår rasisme, og hvilke forståelser som dominerer i samfunnet, vil være avgjørende for hvilke muligheter og begrensninger som til enhver tid finnes i skolens antirasistiske arbeid.

• Anniken Furberg, Berit Karseth, Ann Elisabeth Gunnulfsen, Christian Brandmo, Rolf Vegar Olsen & Kenneth Silseth [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2026). Evaluering av fagfornyelsen — Intensjoner, prosesser og praksiser: Sluttrapport fra prosjektet EVA2020. Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo . ISSN 9788293847236. doi: https:/www.uv.uio.no/forskning/prosjekter/fagfornyelsen-evaluering/publikasjoner/sluttrapport_eva2020.pdf. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten er tolvte og siste i rekken av EVA2020-rapporter, og representerer en syntetisering av analyser og funn i våre tidligere rapporter. På bakgrunn av dette presenterer vi en rekke råd og anbefalinger til ulike aktører i utdanningsfeltet. Prosjektet har et forskningsdesign som har gjort det mulig å undersøke iverksettingen av fagfornyelsen på ulike nivåer. Vi har rettet søkelys mot prosessen som førte frem til det nye læreplanverket og hvordan politiske intensjoner følges opp i læreplanen og gjennom sentrale støtteressurser til læreplanverket. Videre har vi undersøkt endringsprosessene i spennet mellom sentrale og lokale skolemyndigheter, skolenivå, profesjonsfaglig samarbeid og undervisningspraksis. Sist, men ikke minst har vi undersøkt iverksettelsen av fagfornyelsen i møte med skolens praksis og elevenes læring. Her har vi rettet særlig oppmerksomhet mot lærere og elevers arbeid med de tverrfaglige temaene, og elevers læring, motivasjon og trivsel.

• Berit Karseth, Ole Andreas Kvamme & Eli Ottesen (2022). Fra politiske intensjoner til nytt læreplanverk: Prosesser, rammer og sammenhenger. Universitetet i Oslo. ISSN 9788293847069. Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth, Ole Andreas Kvamme & Eli Ottesen (2020). Fagfornyelsens læreplanverk: Politiske intensjoner, arbeidsprosesser og innhold. Det utdanningsvitenskapelige fakultet. ISSN 9788293847007. Fulltekst i vitenarkiv
• Peter Maasen, Mari Elken, Tine Prøitz, Tone Dyrdal Solbrekke, Bjørn Stensaker & Berit Karseth [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2011). Referencing the Norwegian Qualifications Framework(NKR) levesl to the European Qualifications Framework (EQF). Report to the Norwegian referencing group. Kunnskapsdepartementet. Fulltekst i vitenarkiv
• Eling Lars Dale, Berit Karseth & Britt Ulstrup Engelsen (2011). Kunnskapsløftets intensjoner, forutsetninger og operasjonaliseringer: En analyse av en reform. Sluttrapport. Universitetet i Oslo: Pedagogisk forskningsinstitutt. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Kathrine K. Østbøll, Berit Karseth & Ole Boe (2009). Simulator i lederutdanning -en undersøkelse av kadetters oppfatninger og vurderinger av den taktiske trener som læremiddel i Krigsskolens lederutdanning. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Problemstilling Denne oppgaven undersøker den taktiske treneren som læremiddel i Krigsskolens lederutdanning. Den taktiske trenerens posisjon som læremiddel blir belyst gjennom fire tilnærminger: Krigsskolens læreplanverk, læreplanteori, perspektiv på læring med teknologi og mitt hovedperspektiv en empirisk undersøkelse av kadettenes vurderinger av den taktiske treneren. Oppgavens problemstillinger er: En undersøkelse av kadetters oppfatninger og vurderinger av den taktiske trener som læremiddel i Krigsskolens lederutdanning. Metode/ kilde Simulator i lederutdanning er en kvantitativ empirisk oppgave hvor læring med teknologi er et viktig teoretisk ankerpunkt. Oppgavens empiriske data er samlet inn gjennom en spørreundersøkelse rettet mot 40 kadetter fra kull 2006-2009 fra bachelorstudie ved Krigsskolen. Krigsskolens studiehåndbok, Krigsskolens overordnende dokumenter og Forsvarets grunnlagsdokumenter er brukt for å gi en kontekstuell ramme for undersøkelsen og analysen. Oppgavens empiriske data analyseres gjennom Krigsskolens læreplanverk, John I. Goodlads læreplanforståelse og en sosiokulturell tilnærming til læring med teknologi. Det sosiokulturelle perspektiv fremmer samhandling, kommunikasjon, refleksjon og kritisk læring. Teknologiske læremidler tilskrives rollen som ”formidlingsagenter” i læringsprosessen. Resultat/Hovedfunn Oppgaven belyser at det ikke foreligger en pedagogisk profilering av simulatorbasert trening verken i Krigsskolens eller Forsvarets planverk. Krigsskolene har ikke en formell intensjon med den taktiske treneren i lederutdanningen. Imidlertid er den taktiske treneren beskrevet som en undervisningsmetode, og anvendes i et delemne og en modul ved Krigsskolens lederutdanning. v Undersøkelsen av kadettenes vurderinger og oppfatninger av den taktiske treneren som læremiddel viser at et flertall av kadettene er delvis positive til bruk av treneren i lederutdanningen. Kadettene fremholder at instruktørenes faglige kompetanse på treneren er god, at de avgjørelser de tar i treneren blir evaluert og at de får konstruktive tilbakemeldinger på sine beslutninger av instruktørene. Et flertall av kadettene vurderer andre undervisningsmetoder (tradisjonell undervisning, TØUT) og faktorer (instruktørene, medkadettene) til å være viktigere bidragsytere i deres utdanning i ledelse enn simulatoren, den taktiske treneren. I undersøkelsen fremgår det at et flertall av kadettene ikke er fremmed for mer undervisningstid med den taktiske treneren. Kadettene uttrykker derimot at undervisningstid med den taktiske treneren ikke bør gå på akkord med andre undervisningsmetoder. Den taktiske trener blir av et flertall av kadettene ikke sett på som et verdifullt læremiddel i forhold til øving av empati, toleranse og etiske vurderinger. Det fremgår imidlertid av undersøkelsen at det er i trening av taktiske lederferdigheter at et klart flertall av kadettene vurderer den taktiske trener som et meget nyttig læremiddel. Kadettene vurderer treneren til i svært stor grad å trene dem i å ta ansvar, bevisstgjøre beslutninger, trene beslutningstaking, være et samarbeidsverktøy og gi dem grunnleggende forståelse i taktikk – slik sett oppfatter kadettene den taktiske treneren som et godt egnet læremiddel i lederutdanningen.

• Clas Wahlbin, Berit Karseth, Helge Salvesen & Gunnhild Orten (2009). NOKUTs tilsynsrapporter: Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Gjøvik. NOKUT Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen. Fulltekst i vitenarkiv
• Karen Jensen, Leif Christian Lahn, Monika Nerland, Jens-Christian Smeby, Kirsti Klette & Pål Fugeli [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2008). Profesjonslæring i endring. Sluttrapport til NFRs KUL program. NFR. Fulltekst i vitenarkiv
• Tone Cecilie Carlsten, Berit Karseth, Kristin Heggen & Ingvild Marheim Larsen (2007). Praksisrettet FoU? En undersøkelse av høgskolesektorens forsknings- og utviklingsarbeid innen helse- og sosialfag. NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. ISSN 9788272185403. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har NIFU STEP utarbeidet denne rapporten om praksisrettet FoU i helse- og sosialfagene i høgskolesektoren. Rapporten belyser utvalgte relasjoner ved forsknings- og utviklingsarbeid sett i forhold til forskningsbasert undervisning og samhandling med ulike kliniske felt. Formålet er å dekke tematiske områder som har vokst fram med et felles lovverk for universiteter og høgskoler der det hittil har vært betydelig kunnskapsmangel. Ved å benytte både kvantitativ og kvalitativ metode har vi belyst sektorovergripende FoU-arbeid med et empirisk materiale.

• Gunnar Handal, Berit Karseth, Kirsten Hofgaard Lycke & Tone Dyrdal Solbrekke (2005). Final Report to the European Commission from the EU-project HPSE-CT 2001-00068, Students as Journeymen Between Communities of Higher Education and Work. The European Comission. Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth & Lise Vislie (2000). De strategiske pedagoger. Seminarrapport i forbindelse med Erling Lars Dales bok. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth (2000). Sykepleierutdanning i en reformtid. NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. ISSN 9788272184345. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Reorganiseringen av det regionale høgskolesystemet i 1994 og opprettelsen av 26 statlige høgskoler har i stor grad berørt sykepleierutdanningen. På oppdrag fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ble Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU), derfor bedt om å foreta en evaluering av høgskolereformens effekt på sykepleierutdanningens faglige virksomhet. Evalueringen har vært knyttet opp mot den generelle evalueringen av høgskolereformen som Norges forskningsråd hadde ansvar for å gjennomføre på oppdrag fra Kirke, -utdannings og forskningsdepartementet

• Berit Karseth & Svein Kyvik (1999). Undervisningsvirksomheten ved de statlige høgskolene. Norges forskningsråd. ISSN 9788212012950. Fulltekst i vitenarkiv
• Olav Johansen & Berit Karseth (1999). Mangfold uten grenser? En kvalitativt orientert empirisk studie av begrunnelser og strategier for mangfold i Norsk Hydro. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Berit Karseth, Svein Kyvik & Jan Are Remme (1998). Utenlandsopphold blant doktorgradsstipendiater. NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  En studie av utenlandsopphold blant doktorgradstipendiater der oppmerksomheten er rettet mot å belyse problemstillinger i tilknytning til organisering av og tilrettelegging av slike opphold. Undersøkelsen viser at det er en generell enighet blant informantene om at en internasjonal orientering i doktorgradsutdanningene og forskningsarbeidet er positivt, og at lengre utenlandsopphold er et viktig tiltak for å oppnå dette. Likevel er det en del hindringer slik som manglende tid og finansiering, familieforpliktelser, manglende motivasjon og manglende støtte fra veileder som gjør at mange ikke legger inn et slikt opphold. Undersøkelsen viser at det er klare forskjeller mellom fagområdene når deg gjelder måten utenlandsoppholdet blir organisert på. Undersøkelsen bygger på intervjuer med vitenskapelig personale som har erfaringer med veiledning av doktorgradsstudenter, samt intervjuer med stipendiater.

• Berit Karseth (1997). Internasjonalisering av forskerutdanning i naturvitenskap og teknologi. NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Foreliggende rapport er utarbeidet av Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) på oppdrag fra Område for naturvitenskap og teknologi (NT) i Norges forskningsråd.

• Berit Karseth (1997). Doktorgradsstipendiater i utlandet. En undersøkelse av forskningsrådsstipendiater i naturvitenskap og teknologi i perioden 1989-1992. NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I undersøkelsen rettes oppmerksomheten mot dem som har fått stipend innen naturvitenskap og teknologi for å ta doktorgraden i utlandet. Det er stipendiatenes syn som legges til grunn for framstillingen. Problemstillingen dreier seg om hva som kjennetegner disse stipendiatene, hvilke land de velger å studere i, gjennomføringsgrad og gjennomføringstid, ulike sider ved doktorgradsopplegget, kontakten til det norske forskningsmiljøet og forskningsrådene, arbeidsoppgaver og arbeidssted etter ferdigstilt doktorgrad, og internasjonalt forskningssamarbeid.

• Berit Karseth (1994). Fagutvikling i høyere utdanning. Mellom kunnskapstradisjoner og kunnskapspolitikk. Pedagogisk forskningsinstitutt. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA