English version of this page

Synkronisering, sosial tilknytning og behag

Hvordan bidrar rytmisk interaksjon med musikk og andre mennesker til sosiale prosesser og resultater?

Et par som danser tango, avbildet fra knærne og ned.
Foto: Colourbox

Dette prosjektet tar sikte på å fremme vår forståelse av hvordan synkronisert atferd og andre relaterte prosesser fører til sosialt fordelaktige resultater som sosial tilknytning.

Synkronisering knytter oss sammen

Det å synkronisere to kropper og sinn i tid kan finne sted på flere nivåer og forskjellige tidsskalaer i sammenheng med musikklytting. For eksempel kan lytterne la kroppsbevegelsene følge musikkens rytme, eller andres bevegelser rundt dem.

Synkronisering kan også forekomme på nivået til hjerneprosesser: Å lytte til musikk som har en jevn puls innebærer synkronisering av hjernebølger, muligens som en refleksjon av oppmerksomhetsprosesser.

Tidligere forskning har vist at selv svært enkle synkroniserte handlinger som å gå i takt med noen eller å hoppe etter samme rytme sammen med andre kan føre til økt sosial tilknytning og prososial atferd som det å være hjelpsom. Vi vet imidlertid fortsatt svært lite om de medvirkende faktorene eller grensebetingelsene for disse effektene.

Hovedforskningsemner

Spørsmålene som dette prosjektet tar sikte på å utforske, omfatter:

  • Hvilke faktorer bidrar til synkron bevegelse og sosial tilknytning under konserter?
  • Kan effekten med synkron sosial tilknytning også strekke seg utover mellommenneskelige interaksjoner? Kan lytting preget av synkronisering utløse tilknytning til musikerne eller deres sosiale grupper?
  • Hva er forholdet mellom sosial tilknytning og nevral synkronisering under musikalsk engasjement?
Publisert 20. mars 2020 10:58 - Sist endret 27. aug. 2020 21:48