Røros kobberverk var et av Norges mest betydningsfulle bergverk og en nøkkelbedrift i tidlig moderne tid. I dette særemnet undersøker vi hvordan verket utviklet seg fra etableringen i 1644 og frem til 1814, med hovedvekt på det lange 1700-tallet, en periode preget av store svingninger i produksjonen, men også av langvarig vekst og omstilling. Emnet tar utgangspunkt i spørsmålet: hvordan ble teknologisk og organisatorisk endring mulig, og hva drev den frem? Ved Røros ble det gjennomført en rekke tiltak for å effektivisere drift og produksjon, både i gruvene og ved smeltehyttene. Vi ser på teknologiske forbedringer (metoder, utstyr, prosesser), men også på endringer i organisering, arbeidsdeling og styring. Vi legger særlig vekt på institusjoners rolle i teknologisk utvikling. Vi undersøker blant annet:
Utdanning og kompetansebygging (formell og uformell læring)
Studiereiser, nettverk og kunnskapssirkulasjon (hvordan kunnskap ble overført)
Statens rolle (regulering, privilegier og kontroll)
Samspillet mellom aktører: gruve- og smeltearbeidere, gruveledere, bønder, partisipanter/eierskap og embedsmenn
Gjennom arbeidet i emnet skal vi jobbe med å koble konkrete spørsmål til kunnskap, institusjoner og teknologisk endring. Målet er å utvikle en analytisk forståelse av hvordan innovasjon skjedde i praksis - i spenningsfeltet mellom ressurser, makt, kompetanse, interesser og arbeid - med Røros som en casestudie.