Fellespensum:
S. Dyrvik: Norsk historie 1625-1814. Vegar til sjølvstende, Oslo 1999. s. 192-227, 244-268 ( 61 s).
J.A. Seip: Utsikt over Norges historie I, Oslo 1994. 15-88 (74 s).
R. Danielsen et al: Grunntrekk i norsk historie fra vikingtid til våre dager, Oslo 1991. s 191-212, 226-247 (44 s).
J. Nerbøvik: Norsk historie 1860-1914. Eit bondesamfunn i oppbrot, Oslo 1999. s 97-260 (164 s).
B. Furre: Norsk historie 1914-2000, Oslo 2000. s 19-367 (348 s).
Totalt: 691 sider
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Særemnet "1814 - en norsk revolusjon" (d.v.s. seminar 1 og 5)
Fordi året 1814 er ett av de store skilleårene i norsk historie, er det også blitt ett av de mest omdiskuterte. Formålet med særemnet er å belyse den historiske debatten om 1814 med vekt på empiriske og teoretiske ulikheter hos det som gjerne blir oppfattet som to «skoler» eller hovedgrupperinger i fortolkningen av dette året. Den ene retningen har vært mest opptatt av den særlige nasjonale bakgrunnen og de indre betingelsene for begivenhetene i 1814 og har fremhevet at grunnloven og den nye politiske frihet ble vunnet av det norske folket selv. Blant fremtredende talsmenn for et slikt syn kan nevnes Henrik Wergeland, Ernst Sars og Arne Bergsgård. Den andre retningen har tendert mot å legge større vekt på de ytre betingelser for grunnlovsverket og i større grad sett på den norske selvstendigheten som et resultat eller biprodukt av maktspillet mellom Europas stormakter og dynastier. En slik oppfatning finner vi hos Yngvar Nielsen, og etter andre verdenskrig ble dette også det førende synet i verkene til Sverre Steen og Jens Arup Seip. I en spissformulering gjentok Seip den gamle påstanden om at nordmennene hadde fått «friheten i gave».
Forholdet mellom disse to hovedretningene må likevel nyanseres noe. De fleste norske og nordiske forskere vil vanskelig la seg plassere etter en så streng inndeling. Ofte kombineres forklaringselementer fra begge retninger, og mer spesialiserte studier er gjerne konsentrert rundt enkeltbegivenheter og enkeltaktører. Blant dem som har vært mest gjenstand for analyse finner vi kongene Frederik VI, Christian Frederik og Carl Johan og lederskikkelser som Christian Magnus Falsen, Georg Sverdrup og grev Wedel. En viss oppmerksomhet har også den bredere folkelige aktiviteten fått.
Variasjonen i fortolkningene av året 1814 reiser en rekke interessante metodiske og historiografiske spørsmål. Særemnet vil derfor ta fatt i ulike historiske årsaksforklaringer og hypoteser, og det tar sikte på å øke forståelsen av at historikerne selv er med på å tilføre historien innhold og mening. Det vil både bli lagt vekt på forhistorien, perioden desember 1813 mai 1814 og utviklingen videre mot krigen med Sverige og det overordentlige storting. For å gi studentene erfaring med konkrete historiske kildeproblemer, omfatter emnet også kilder.
Litteratur:
Henrik Wergeland: Forord. Forklarende Omstændigheder. Foregaaende Yttringer af norskt Uafhængighedssind (utdrag). Fra Norges Konstitutions Historie. Første Hefte, 1841. (Samlede skrifter IV.4, Oslo 1926 s. 172-191) (20 sider).
Jacob Aall: Sexogtredivte Capitel (utdrag). Fra Erindringer som Bidrag til Norges Historie 1800-1815. Anden Deel, 1844, s. 455-46 (14 sider).
J. E. Sars: Innledning og avslutning fra Historisk Indledning til Grundloven, 1882, i Steinar Supphellen (red.): Studier i norsk historie omkring 1814. Norske historikere i utvalg IX, 1983, s. 11-12, 255-265 (13 sider).
J. E. Sars: Kristian Frederik. Samtiden 1897 (Supphellen 1983, s. 219-230) (12 sider).
Yngvar Nielsen: Kielerfreden, 1886, s. 3-30 (28 sider).
Halvdan Koht: Det store i 1814. Samtiden 1914 (Supphellen 1983, s. 266-277) (12 sider).
Halvdan Koht: Trongen til demokrati i 1814. Historisk Tidsskrift 1947 (Supphellen 1983, s. 143-15) (12 sider).
Arne Bergsgård: Bededag og val. Fra Året 1814. Grunnlova, 1943, s. 169-182 (14 sider).
Arne Bergsgård: Omframstortinget byrjar (utdrag). Fra Året 1814. Unionen, 1945, s. 137-158 (22 sider).
Arne Bergsgård: Attersyn. Fra Året 1814. Unionen, 1945. (Supphellen 1983, s. 278-285 (8 sider).
Sverre Steen: Stormaktsspill med småstatene som innsats. Christian Frederiks utenrikspolitikk. Mennene på Eidsvoll. 1814 de politiske konturer. Fra 1814. Det frie Norge bd. 1, 1951. (Supphellen 1983 s. 48-55, 59-71, 155-166, 285-295) (42 sider).
Jens Arup Seip: Friheten i gave, Arbeiderbladet 1952. (Fra embedsmannsstattil ettpartistat, 1963 s. 43-50) (8 sider).
Jörgen Weibull: Kieltraktatens fjärde artikel. Fra Carl Johan och unionsplanerna och deras förverkligande i Norge 1810-1814, 1957. (Supphellen 1983 s. 86-105) (20 sider)
Knut Mykland: Frederik VI og beslutningen om å avstå Norge. Omkring 1814, 1967. (Supphellen 1983 s. 106-121) (16 sider)
Knut Mykland: Stormannsmøtet. Fra Kampen om Norge 1784-1814. Norges historie bd. 9, 1978. (Supphellen 1983 s. 201-208) (8 sider)
Knut Mykland: Mot selvstendighet. Fra Sverre Bagge og Knut Mykland: Norge i dansketiden, 1987, s. 284-313 (25 sider).
Odd Arvid Storsveen: Det var en mørk og stormfull natt (historikeren er en liten dikter), Historie nr. 1 1998, s. 42-49 (7 sider).
Odd Arvid Storsveen: 1814 - en historiografi, 2000 (Litteraturen om 1814, i basen "Norge i 1814" (18 sider).
Totalt: 299 sider
Kilder:
Artikkel 4, 5, 6, 7 og 16 i Kieltraktaten (Jostein Nerbøvik, red.: Kilder til norsk historie 1560-1940, 1968 s. 117-118, 120) (3 sider).
Åpent brev fra regentskapet i Norge av 19. februar 1814 samt sirkulære til biskopene av 25. februar 1814 (Wergeland 1926 s. 274-275 og 277-278) (3 sider).
Adresser fra Bergen-Nykirken, Nøtterøy og Trondenes (Riksforsamlingens forhandlinger bd. 2, 1914 s. 38-39 og 214-15, og tilleggsdel 1918 s. 25-26) (5 sider).
Referater fra Riksforsamlingen 16. april 1814 (Eli Fure: Eidsvoll 1814, 1989, s. 46-59) (14 sider).
Totalt: 25 sider
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Særemnet "Kjønnsperspektiv på historien 1800-2000" (d.v.s. seminar 2)
Historie handler blant annet om å se nye sammenhenger. I dette særemnet vil du kunne analysere sammenhenger som trer frem når vi ser de siste 200 års historie i et kjønnsperspektiv. Ved å se nærmere på kontinuitet og forandring i arbeidsdeling og i makt- og avhengighetsrelasjoner mellom kvinner og menn vil vi vektlegge livsområder som tradisjonelt har vært kvinners ansvar, men også se hvordan et kjønnsperspektiv kan kaste et annerledes lys over de store økonomiske, sosiale og politiske prosessene i samfunnet.
Tre store revolusjoner har preget moderne samfunn gjennom de siste 200 årene: den vitenskaplige, den industrielle og den demokratiske. Alle har hatt stor betydning for forholdet mellom kjønn og for forholdet mellom familie og samfunn. Disse endringene vil stå i sentrum på dette kurset, som vil gi deg et annet perspektiv på framveksten av det moderne Norge.
Litteratur:
Ida Blom og Sølvi Sogner (red): Med kjønnsperspektiv på norsk historie fra vikingtid til 2000-årsskiftet, Oslo: Cappelen akademisk forlag 1999, s. 135-345 (210 sider).
Anne Hilde Nagel: Politiseringen av kjønn: Et historisk perspektiv, i Nina Raaum (red): Kjønn og politikk, Oslo: Tano 1995, s. 31-88 (55 sider).
Elisabeth Lønnå: Stolthet og kvinnekamp Norsk kvinnesaksforenings historie fra 1913, Oslo: Gyldendal 1996, s. 87-103 og 112-128 (kap. 7 og 9) (30 sider).
Joan W. Scott: The Women Worker, i Genevieve Fraisse & Michelle Perrot (eds): A History of Women: Emerging Feminism from Revolution to World War, Harvard University Press 1995, s. 399-427 (28 sider).
Totalt: 323 sider
Kilder:
Kari Skjønsberg (red): Mannssamfunnet midt imot: Norsk kvinnesaksdebatt gjennom tre mannsaldre, Oslo: Gyldendal norsk forlag 1974. Utdrag fra Gina Krog: Noen oppgaver om kvinnesakens utvikling og nærmeste oppgaver i vårt land, Margarete Bonnevie: Ekteskap og arbeid, Åse Gruda Skard: Kvinnesak tredje akt.
Totalt: ca. 25 sider
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Særemnet "Innvandringen til Norge i et internasjonalt perspektiv" (d.v.s. seminar 3 og 6)
Særemnet har en trefoldig begrunnelse. Den første begrunnelsen er samtidshistorisk; å gi et historisk perspektiv på den betydelige innvandringen som Norge har opplevd i den siste drøye generasjonen. Den andre er å rette oppmerksomheten mot det faktum at Norge også lenge har vært et innvandringsland, og ikke bare et utvandringsland. Den tredje begrunnelsen er at vi trenger å se innvandringen til Norge i et større, ja globalt, perspektiv, som samsvarer med satsingen på globalhistorie ellers på historie grunnfag. Menneskers vandringer gjennom historien har vært et av de viktigste bidragene til globaliseringen, og studiet av vandringene er en av de beste tilnærmingene til en virkelig global historie.
Pensum er lagt opp i tre deler. Den første gjelder teori. Studentene skal lese en innførende oversiktsartikkel om flyttingers rolle i historien og i historieforskningen (Myhre 1998). Teori finnes også andre steder i pensum, spesielt i Moch og Castles og Millers innledende kapitler og i Hoerders artikkel. Den andre pensumdelen behandler internasjonale oversikter. Mochs bok om europeisk migrasjon beskriver fyldig på 1800-tallets vandringer fram til 1914, men blir smalere etter dette. Her fylles Moch godt ut av Castles og Miller som legger hovedvekt på etterkrigstiden og dessuten utvider perspektivet til hele verden. Den tredje delen består av sju artikler om innvandringen til Norge.
Fordypningsemnet tar sikte på å gi studentene kunnskap om, og innsikt i, forskjellige sider ved vandringsprosessene. De skal kjenne til vandringenes omfang og retninger og hva slags mennesker som vandret. Studentene skal ha innsikt i forklaringene til at mennesker flyttet og kunne gjøre redegjøre for hovedtypene av flyttere og flyttestrømmer. Det er viktig å kjenne til problematikken omkring innvandrernes skjebne i det landet til flyttet til. Hvordan var møtet mellom innvandrere og innfødte? Hvilke holdningen fra de innfødtes side ble de møtt med? Her kommer bl.a. offentlig innvandringspolitikk inn i bildet. Hva ønsket og maktet innvandrerne å gjøre ut av sin nye tilværelse? Ble de integrert i det nye samfunnet eller til og med assimilert; eller endte de opp segregert? Studentene bør også kunne sette kunnskapen om innvandringen til Norge inn i den allmenne historien.
Litteratur:
Teori
*Jan Eivind Myhre: "Historiske perspektiver på flytting", Odd S. Lovoll (red.): Migrasjon og tilpasning. Tid og Tanke 3, Oslo 1998, s. 55-71 (17 sider).
Oversikt
*Leslie Page Moch: Moving Europeans. Migration in Western Europe since 1650, Bloomington 1992, s. 1-18, 102-174, 193-197, 213-230 (111 sider).
Stephen Castles and Mark J.Miller: The Age of Migration, London 1993, 1998, kap. 2-5, s. 19-140, 299-300 (123 sider).
*Dirk Hoerder: "From migrants to ethnics: Acculturation in a Societal Framework", i Dirk Hoerder and Leslie Page Moch (ed.): European migrants. Global and Local Perspectives, Boston 1996, s. 211-262 (53 sider).
Innvandringen til Norge
*Knut Kjeldstadli: "Innvandringene til Norge et historisk sveip", manus, Oslo 2000 (8 sider).
*Jan Eivind Myhre: "Neighbours and Aliens: Swedes in Norwegian Towns c. 1814-1914", manus, Oslo 2000 (18 sider).
*Ole Kolsrud: "Framveksten av den norske fremmedlovgivningen", Historisk tidsskrift 1/1990, s. 2-20 (19 sider).
*Einar Niemi: "Den finske innvandringen til Finnmark ved vekt på Vadsø-området", i Einar Niemi m.fl.: Trekk fra Nord-norges historie, Oslo 1978, s. 147-158 (12 sider).
*Knut Kjeldstadli: "En organisasjon som passer på dem den passer for. LO og innvandringen", i Inger Bjørnhaug m.fl. (red.): I rettferdighetens navn. LO 100 år, Oslo 2000, s. 127-146 (20 sider).
*Olav Rovde,"'...vi holder på å bli en av Europas søplekasser'. Bonderørsla og innvandringsspørsmålet i mellomkrigsåra", Historisk tidsskrift 3/1997, s. 325-335 (11 sider).
*St meld nr 17 (1996-97). Om innvandring og det flerkulturelle Norge, kap. 3 og 4, s. 21-42 (22 sider).
Totalt: 404 sider
Litteratur merket med * er samlet i et kompendium til salgs på Akademika. Ved kjøp av kopisamlinger må studentbevis og kvittering for betalt semesteravgift fremlegges.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Særemnet "Norsk utenrikspolitikk" (d.v.s. seminar 4)
Boka NATO 50 år. Norsk sikkerhetspolitikk med NATO gjennom femti år, DNAK 1999, deles ut av foreleseren. Resten av pensum er til salgs i kompendium HIS1310 - Norsk utenrikspolitikk på kopiutsalget i GnistAkademika.
Litteratur:
Del 1: Lange linjer
Olav Riste: Ideal og egeninteresser: Utviklinga av den norske utanrikspolitiske tradisjonen i Sven G. Holtmark, Helge Ø. Pharo og Rolf Tamnes (red): Motstrøms. Olav Riste og norsk internasjonal historieskriving, Oslo 2003 (32 sider).
Geir Lundestad: Nasjonalisme og internasjonalisme i norsk utenrikspolitikk: Et faglig-provoserende essay, Internasjonal Politikk, Temahefte 1 1985 (16 sider).
Rolf Tamnes: Ettpartistat, småstat og sikkerhetspolitikk, Nytt Norsk Tidsskrift, 3, 1986.
Del 2: Sentrale utenrikspolitiske temaer
Roald Berg: Norsk utenrikspolitikks historie, bd. 2, Norge på egen hånd 1905-1940, Oslo 1995, s. 303-323 (20 sider).
Odd Bjørn Fure: Norsk utenrikspolitikks historie, bd. 3, Mellomkrigstid 1920-1940, Oslo 1996, s. 239-285 og 381-388 (53 sider).
Ole Kristian Grimnes: Overfall i Magne Skodvin (red): Norge i krig, bd 1, Oslo 1984, s. s 17-73 (ca 40 tekstsider).
Rolf Tamnes og Knut Einar Eriksen: Norge og NATO under den kalde krigen i NATO 50 år. Norsk sikkerhetspolitikk med NATO gjennom femti år, DNAK 1999 (29 sider).
Sven G. Holtsmark: Norge og Sovjetunionen bilateralisering og fellesstyre i NATO 50 år. Norsk sikkerhetspolitikk med NATO gjennom femti år, DNAK 1999, (21 sider).
Olav Riste: Norsk etteretningsteneste 1945-1970 i NATO 50 år. Norsk sikkerhetspolitikk med NATO gjennom femti år, DNAK 1999 (13 sider).
Trond Bergh: Overvåkningstjenesten og den kalde krigen i NATO 50 år. Norsk sikkerhetspolitikk med NATO gjennom femti år, DNAK 1999 (23 sider).
Knut Einar Eriksen: Norge og Norden Samarbeid og kollisjon i NATO 50 år. Norsk sikkerhetspolitikk med NATO gjennom femti år, DNAK 1999 (15 sider).
Helge Ø. Pharo: Utenriksøkonomi og europeisk integrasjon i NATO 50 år. Norsk sikkerhetspolitikk med NATO gjennom femti år, DNAK 1999 (29 sider).
Kilder:
Utdrag fra utenriksminister Jørgen Løvlands innlegg i Stortinget, 28. oktober 1905, s. 45-46.
Innstilling fra undersøkelseskommisjonen av 1945, bilag II, s. 151-162.
Telegram 13. april til London fra Hovedkvarteret for Øverstkommanderende for de norsk styrker, i Olav Riste (red): Felttoget. General Otto Ruges erindringer fra kampene april-juni 1940. Oslo 1989, s. 29.
Brev fra Johan Nygaardsvold i London til statsråd Frihagen i Stockholm 31. desember 1940, i Harald Berntsen (red): Johan Nygaardsvold: Dagbøker 1918-48 og utvalgte brev og papirer 1916-52. Oslo 1988, s. 156-157.
Utdrag fra statsminister Einar Gerhardsens redegjørelse i Stortinget 15. september 1950. Stortingstidende 1950, s. 1929-1931.
Prinsipperklæring som lå til grunn for starten av bladet Orientering i 1952, gjengitt etter Ulf Arnesen: Starten av Orienering. Upublisert hovedoppgave i historie 1968, s. 167-169.
Sven G. Holtsmark (red.): Norge og Sovjetunionen 1917 1955. En utenrikspolitisk dokumentasjon. Oslo 1995, dok nr. 246 (3 sider), dok nr 323 (1 side), dok nr 324 (1 side), dok nr 377 (7 sider).
Knut E. Eriksen og Geir Lundestad (red.): Kilder til moderne historie I: Norsk utenrikspolitikk. Oslo 1972, s. 157-162.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Særemnet "Oppbruddet fra det gamle bondesamfunnet, 1800-2000 (d.v.s. seminar 7)
OBS! Pensum er endret 11. november 2003!
Fulltekst. Den nye artikkelen er kopiert og deles ut på gruppeundervisningen.
Litteratur:
Det gamle samfunn og hamskiftet
* Sverre Steen: Det gamle samfunn, bd. 4 i Det frie Norge, Oslo 1957, ss.21-82 og noter ss. 331-335 (61 sider)
* Krokann, Inge: Det store hamskiftet, Oslo 1982 (1942) (112 sider) (hele boka)
Hamskiftedebatten:
* Kjell Haarstad: Perspektiver på hamskiftet i Historisk tidsskrift 1976, ss. 113-124 (12 sider)
* Pryser, Tore:Etterord i Inge Krokann: Det store hamskiftet, Oslo 1982 (1942) (24 sider)
* Øyvind Østerud: Nytt perspektiv på det store hamskiftet Historisk tidsskrift 1975, ss. 120-129 (10 sider)
* Øyvind Østerud: Tilsvar om hamskiftet i Historisk tidsskrift 1976, ss. 356-359 (4 sider)
Landbrukshistorien i lys av nyere forskning:
* Slettan, Dagfinn: Utsiktspunkt 50 år etter Krokann. Perspektiver på 100 års hamskifte og Bondesamfunn i oppløsning i Dagfinn Slettan (red.): Bondesamfunn i oppløsning? Trøndersk bondesamfunn 1930-1980, Lesja 1989, ss. 9-26 og 118-121 (22 sider)
* Korsvoll, Tora: Bondekonas arbeid i Verdal og på Frøya i mellomkrigstiden i Dagfinn Slettan (red.): Bondesamfunn i oppløsning? Trøndersk bondesamfunn 1930-1980, Lesja 1989, ss. 51-68(18 sider)
NY: Thorsen, Liv Emma: Det fleksible kjønn, Oslo 1993, ss. 91-165
Totalt: ca 325 sider
Kilder:
* I manns minne. Dagligliv ved hundreårsskiftet. Hordaland og Bergen, Oslo 1974, ss. 9-24 (16 sider)
* NOU 1991:2B Norsk landbrukspolitikk. Utforming, mål og virkemidler, ss. 27-33 (7 sider)
Totalt: 25 sider
Litteratur merket med stjerne foreligger i kompendium til salgs i kopiutsalget på Akademika.