Det moderne Midtøsten står overfor mange uløste og til dels svært vanskelige problemer. Det er ikke mulig å forstå eller forholde seg til dette sammensatte og dagsaktuelle konfliktbildet uten å ta en god del skritt tilbake i fortiden. Jødenes historie, med århundrer lang forfølgelse i Europa, og arabernes historie, som en del av et stort osmansk imperium i nærmere 600 år, er de første forutsetningene vi må innom for å forstå det moderne Midtøsten. Etter første verdenskrig gikk det mektige osmanske riket i oppløsning. Seierherrene under første verdenskrig, Storbritannia og Frankrike, oppløste riket i flere områder som skulle bli til dagens stater i Midtøsten. Grensene ble delvis trukket som en konsekvens av hemmelige avtaler mellom de allierte, delvis ble de trukket som en følge av naturgitte grenser. Stormaktene og seierherrene etter første verdenskrig ønsket å beholde kontrollen over de tidligere osmanske områdene. Det var om å gjøre å sikre vestlig kontroll. Folkene i Midtøsten ble ikke tatt med på råd, de ble ikke spurt om hva slags framtid de så for seg.
De to første tiårene av 1900-tallet er derfor et særdeles viktig utgangspunkt for å forstå Midtøsten-regionen og de konfliktene som fremdeles pågår der. Det var da kampen om land, innflytelse og selvbestemmelsesrett i regionen begynte. Og for den israelsk-palestinske konfliktens del var det da de to folkenes kamp om det samme landet startet for alvor. Den ytre stormaktsinnblandingen og den indre spenningen i de ny-lagde statene bidro til å danne utgangspunktet for alle de konfliktene som vi står overfor i dag. Det har siden vært kontinuerlig konflikt i området, som en direkte følge av stormaktenes politikk ved begynnelsen av forrige århundre. Derfor er det så viktig å forstå historien, bare på den måten kan vi kanskje også legge grunnlaget for en varig fred.
Disse innebygde spenningene ble ytterligere eskalert etter opprettelsen av Israel i 1948, som førte til at brorparten av den palestinske befolkningen ble drevet på flukt. På 1950-tallet senket den kalde krigen seg over Midtøsten-regionen, og Sovjetunionen og USA meldt seg også på i stormaktkampen om Midtøsten og konkurrerte om å vinne lokale støttespillere og danne regionale allianser. I løpet av 1950-, 1960- og 1970-tallet etablerte nasjonale makteliter autoritære regimer i de fleste av de arabiske landene. Disse var arabiske nasjonalister, ledet an av Midtøsten store forbilde, Egypts president Gamal Abdel Nasser. Sekulære og usedvanlig autoritære ledere som president Hafez al-Assad i Syria, president Saddam Hussein i Irak og kong Hussein i Jordan skulle prege i utviklingen i sine respektive land i tiår. Således representerte de en overveldende stabilitet, men samtidig et stort hinder for utvikling, framgang og endring.
1989 tok den kalde krigen slutt. Som den eneste gjenværende supermakt satset USA både på fredsprosesser og kriger for å sikre sine mål i regionen, alt mens Midtøsten forble hjemsøkt av små og store konflikter Det viktigste omdreiningspunktet for konfliktene var fortsatt opprettelsen av staten Israel. Fra 1948 og fram til i dag har det blitt utkjempet seks kriger mellom Israel og araberstatene (1948, 1956, 1967, 1973, 1982 og 2006). Bare to av de omliggende arabiske landene, Egypt og Jordan, har til nå undertegnet fredsavtaler med den jødiske staten.
Hva ble resultatet av stormaktsoppdelingen av Midtøsten etter første verdenskrig? Hva slags stater ble laget? Hvorfor kunne ikke de europeiske jødene bo i Europa, og hvorfor ble Midtøsten tilfluktstedet for forfulgte jøder? Hvordan har den israelsk-palestinske konflikten virket inn på hele regionen, og hvorfor er det fremdeles ingen fred mellom Israel og palestinerne? Hvorfor ble – og er – Libanon en kruttønne som kan eksplodere når som helst, Syria et land med en usedvanlig turbulent og blodig historie, mens Egypt og Jordan, med noen få unntak, fikk tilsynelatende forholdsvis stabile utviklinger? Hvorfor ble det en blodig revolusjon i Irak, og hvordan ble utviklingen i landet under Saddam Husseins langvarige styre? Hvordan kan vi forstå utviklingen før og etter revolusjonene i Iran i 1979? Hvordan forholdt stormaktene seg til alt dette? Og hvordan har stormaktenes innblanding i Midtøsten virket inn på alle de uløste konfliktene vi fremdeles står overfor i dag?
Bacheloroppgaver kan skives innenfor mer avgrensede områder av disse temaene. Også oppgaver innenfor norsk utenrikspolitikk etter 1945 og ikke minst Norges deltakelse i ulike fredsprosesser kan velges. Forslag til konkrete oppgaver, litteratur og kilder diskuteres med veileder.