Hvordan kunne en kvinne i et kloster på 1100-tallet beherske så mange ulike kunnskapsgrener? Abbedissen Hildegard av Bingen (1098-1179) var mystiker, visjonær og profet, men hun var også forfatter, billedskaper og teolog, reformator og kirkepolitiker, vitenskapskvinne og lege, komponist og dramatiker, og i tillegg var hun administrator for et av de største nonneklostrene i Europa. I motsetning til de fleste populærvitenskapelige fremstillingene skal vi i dette emnet ikke løfte frem Hildegards eksepsjonalitet, men snarere bruke henne som en inngang til kunnskapsforståelsen i hennes samtid. Hva slags utdanning, lærdom og kunnskapssyn ligger til grunn for Hildegards lære og virke? Hva slags kunnskapssted var egentlig klosteret, og hva holdt de på med der? Hva var forbindelsen mellom bilde, tekst og musikk? Mellom naturfilosofi og kontemplasjon? Hvordan hang de ulike lærdomsgrenene sammen? Og hva skulle til for at en kvinne kunne få slik autoritet i sin...