Dette emnet er nedlagt

Timeplan, pensum og eksamensdato

Velg semester

Kort om emnet

Emnet Humor og kultur er et studium med forankring i kulturanalytiske og kulturhistoriske perspektiver.

Humor er et sammensatt og komplekst fenomen. Derfor har kurset en tverrfaglig innfallsvinkel, selv om hovedvekten legges på humor i den folkelige kulturen. Kurset vil fokusere på humorteorier og humordefinisjoner, humor i massemediene, humor og sosiale relasjoner, humor som kommunikasjonsform, og først og fremst humorens uttrykksformer med eksempler.

Humoren kan ta ulike former, både tradisjonell verbal humor og humor som er mer situasjonsbestemt varierer. Humor kan også knyttets til ulike ritualer. Mye forskning dreier seg om verbal humor som har en lett gjenkjennbar form, slik som vitser. Innholdet i humoren kan noen ganger tolkes som et opprør mot autoriteter og samfunnets normer, eller være et uttrykk for politisk undertrykkelse. Humor kan inngå som del av identitetskonstruksjoner på lokalt, regionalt og globalt nivå. Så selv om mye av humorens tekniske virkemidler er universelle, så er hva vi ler av for en stor del kulturelt bestemt. Humor om andre folkegrupper er først og fremst et uttrykk for de stereotype forestillinger vi har om andre. Mye humor handler om etniske konflikter. Men virkemidlene i den etniske humoren er ofte universelle, og det samme gjelder temaene. På tross av at humor som regel er knyttet til visse spesifikke grupper, er det også slik at vi kan spore visse mønstre for hva folk ler av, som er nokså allmenne. De viktigste skillelinjene i tillegg til kjønnsforskjeller går på alder.

I dagens samfunn er det først og fremst massemediene som påvirker ungdommens humoristiske uttrykksformer. Humoren får stadig større plass i mediene, både i underholdningsprogrammer og i programmer hvor humor før ikke ble anvendt. Humoren blir preget av og tilpasser seg de medier den kommuniseres gjennom, enten det er muntlig tale, aviser, tv, film eller Internett.

Hva lærer du?

Kursets målsetning er å gi studentene et innblikk i kulturanalytiske perspektiver på humor samt vise bredden i forskningen gjennom et utvalg av tverrfaglige studier på feltet. Gjennom kurset skal studenten tilegne seg innsikt i sentrale problemstillinger innenfor emnet humor og kultur. Studenten skal få tverrfaglig kunnskap om hovedtrekk ved humor sett i et sosialt og kulturelt perspektiv, samt fordype seg i visse utvalgte eksempler på variasjonen i humorens uttrykksformer. Kulturell variasjon i bruk og verdsetting av humor står sentralt, knyttet til humoraktørenes alder, kjønn, sosiale og etniske bakgrunn.

I den teoretiske delen av kurset skal studenten tilegne seg forståelse av noen av de perspektiver og teorier som blir anvendt i forskningen på feltet.

Gjennom undervisning og egenstudier skal studenten utvikle evne til kritisk lesning og akademisk skriving. Ved å skrive egne tekster og kommentere andres, skal studenten lære å forholde seg aktivt og selvstendig til fagstoffet og utvikle evnen til refleksjon og analyse.

Opptak og adgangsregulering

Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.

Ingen adgangsbegrensning

Forkunnskaper

Obligatoriske forkunnskaper

Emnet krever kun generell studiekompetanse.

Anbefalte forkunnskaper

Emnet bygger på kunnskap tilsvarende generell studiekompetanse.

Overlappende emner

Emnet overlapper med deler av folkloristikk grunnfag

Undervisning

Kurset baserer seg på en kombinasjon av forelesninger og undervisning knyttet til IKT-basert oppgaveskriving. Undervisningsformen har som mål å aktivisere studentene i læringsprosessen, å gi løpende tilbakemelding på faglig fremgang og forståelse samt synliggjøre progresjonen for den enkelte student. Nettaktiviteten inngår i vurderingsformen og er obligatorisk.

Forelesninger og nettundervisning strekker seg over hele semesteret

Eksamen

Studenten leverer en mappe med 1 oppgave á ca 8 sider (ca 2200 tegn pr side). I tillegg skal mappen inneholde mindre arbeider knyttet til oppgaveskrivningen, som kommentarer, debattinnlegg osv, i et omfang som i rimelig grad avspeiler studentens aktivitet under læringsprosessen. Nøyaktig omfang av dette gjøres kjent ved kursstart.

Vurderingsformen er integrert i undervisningen, og det er derfor ikke mulig å ta eksamen i emnet uten undervisningsopptak.

Det gis bokstavkarakterer med graderingene A, B, C, D, E og F. A er beste karakter mens F er stryk.

Annet

Se også studieinformasjon på instituttets hjemmeside

Fakta om emnet

Studiepoeng

10

Undervisning

Siste gang høsten 2004

Eksamen

Siste gang høsten 2004

Undervisningsspråk

Norsk