Tema for våren 2025
Fabeldyr
Bacheloroppgaven våren 2025 vil fokusere på temaet fabeldyr, som et komplekst fenomen i skjæringspunktet mellom natur og kultur. Fabeldyr finnes ikke, men nyter samtidig en vedvarende tilstedeværelse i både tradisjonelle og moderne fortellingsformer, som gjør dem til et interessant utgangspunkt for kulturhistoriske problemstillinger.
Fabeldyr er en viktig del av kulturhistorien: De er til stede i tradisjonelle fortellingsgenre som eventyr, sagn, ballader og som moderne populærkultur. De kan spille er rolle som underholdning, som metaforer for menneskelige erfaringer og emosjoner, som symboler for kaos og orden, til å forklare ubegripelige naturfenomen og for å gjøre verden mer gjennomskuelig. De kan gi innblikk i hvordan samfunn konstruerer, traderer eller samler fortellinger for å kontrollere, forstå eller forklare noe. Fabeldyr kan ta steget fra det magiske, la seg kommodifisere, eller også bli til kulturarv som et identitetspolitisk verktøy i konflikter om naturressurser og biomangfold. Fabeldyr er også gjort krav på som sanne i vitenskapelige beretninger om naturhistorie. Emnet åpner dermed også for å studere det naturvitenskapelige feltet på kulturhistoriske premisser.
Fabeldyr er ofte avbildet som dyrelignende vesener med magiske evner og trekk som trosser naturlovene. Fra et naturvitenskapelig ståsted utfordrer fabeldyrene den vitenskapelige forståelsen av dyreriket. Eksempelvis har fenomenet kryptozoologi oppstått som en form for spekulativ zoologi, med mål om å finne vitenskapelige forklaringer på fabeldyr som ikke er anerkjent i tradisjonell zoologi. Eksempler inkluderer blant annet yetier, sjøormer og enhjørninger. Disse skapningene stiller viktige spørsmål om hvor grensen går mellom virkelighet og fantasi, og hvordan vår forståelse av naturen kontinuerlig utvikles.
Bacheloroppgaven åpner for kunnskapshistoriske og kulturhistoriske studier av hvordan fabeldyr konstrueres og brukes i vitenskapelige fremstillinger, opptrer i folketro- og tradisjonsvarianter, hvordan de kan formidle moralske eller politiske budskap, gjøres til kulturarv, innplasseres i rituelle sammenhenger eller kan gi innsikt i samspillet mellom mennesker og det ikke-menneskelige. Og for utforsking av hvordan kulturteorier kan kaste lys over dette materialet.
Fabeldyr representerer slik sett mer enn bare underholdning eller fantasifulle skapninger. De er inngangsporter til å forstå menneskets historie, tro og vitenskapelige nysgjerrighet. Fabeldyr har ikke mistet sin relevans; tvert imot fortsetter de å inspirere både kunst og vitenskap i jakten på å forstå verden og vår plass i den. Å studere fabeldyr i krysningspunktet mellom natur- og kulturhistorie, utfordrer oss til å tenke nytt om forholdet mellom det kjente og det ukjente.
Et utvalg kildemateriale fra tradisjonsarkivenes digitale portal Samla - Digitalisering av norske tradisjonsarkiv, samt et korpus trykte naturhistoriske kilder vil bli presentert og gjort tilgjengelig ved semesterstart, men arbeidet med kildene og bacheloroppgaven forutsetter også stor grad av selvstendig arbeid.
Tema for våren 2024
Sammenligning
Kulturforskning kan sies å være tuftet på sammenligning. Fagdisipliner som folkloristikk, etnologi og antropologi har helt fra sin begynnelse organisert innsamling og teoriutvikling på måter som har gjort det mulig å sammenligne menneskelige erfaringer, ytringer, handlinger, tekster og produkter. Mye av det kulturhistoriske materialet som finnes i arkiver og samlinger er dermed samlet, kategorisert og forstått gjennom ulike former for komparasjon. Men sammenligningene er ikke statiske. Teoretisk utvikling fordrer også at materiale settes sammen, eller sammenlignes, på nye måter. Med det vektlegges også andre sammenlignbare egenskaper ved materialet og dermed endres også kilders betydning.
Sammenligninger, eller sammenligningenes resultater, er også gjenstand for faglig og tverrfaglig kritikk. Hva er sammenlignbart? Hva bør og bør ikke sammenlignes? Hvem kan og kan ikke gjøre sammenligninger?
Muligheter for sammenligning i kulturforskning har sammenheng med innsamlingsmetoder og kulturhistoriske teorier, men også teknologiske muligheter. Hvilke muligheter skiller for eksempel 1800-tallets omfattende, men private, samlinger av kulturhistorisk materiale, mellomkrigstidens arkivdrevne innsamlingsprosjekter og vår tids digitale samlingsprosjekter? Hvilke muligheter gir arbeidsmetodene for sammenligning og hvordan ble og blir disse mulighetene utnyttet?
I høstens emne skal vi bli bedre kjent med hvordan kulturhistorisk forskning har arbeidet med og tenkt om sammenligning, hvordan ulikt materiale sammenlignes og hvordan sammenligninger har preget materialet kulturforskere arbeider med. Vi skal arbeide med ulike typer materiale med henblikk på hvordan sammenligning preger hvordan materialet blir konstruert, hva som blir synlig og mindre synlig gjennom spesifikke metoder for sammenligning, hvilke sammenligninger som muliggjøres i forskjellige typer samlinger og noen av de måtene ulikt materiale har blitt sammenlignet. Hvordan skaper sammenligninger kultur? Hvordan skaper kulturhistorien sammenligninger? Hvordan blir sammenligninger kulturhistorisk kildemateriale og hvordan preger de hvordan vi skriver kulturhistorie?
Tema for våren 2023
Arktisk kolonialisme
Arktis blir ofte tenkt på som den ytterste nordlige utpost. Arktis er øde, den ytterste grensen for menneskelig kultur og stedet hvor menneskelig kultur må gi tapt for naturkreftene. Samtidig er det ingen fast definert grense for hva som er Arktis. Noen definisjoner baserer seg på geografiske avgrensninger, andre på klimatiske forhold. Samtidig er ikke Arktis, eller har vært, fritt for menneskelig aktivitet. Arktis omkranses nå av åtte nasjoner: USA, Canada, Danmark, Finland, Norge, Sverige og Russland.
De nordlige områdene i alle disse landene har vært befolket i uminnelige tider. I dag regnes det med over 40 ulike folkegrupper i de arktiske områdene, med mellom 40 og 90 ulike språk. Alle med sine egne komplekse historier. Alle landene som omkranser Arktis, samt stormakter som Frankrike og Storbritannia, har sine koloniale historier i områdene.
I 1751 ble riksgrensa mellom Danmark-Norge og Sverige trukket, gjennom samiske regndriftsområder. Misjonskollegiet i København ble stiftet i 1714, blant annet for å organisere misjonsvirksomhet mot samene i nord og på Grønland. I 1721 etablerte ekspedisjonen ledet av Hans Egede den første faste kolonien på Grønland. Fra 1728 etablerte Egedes misjon seg i det som senere ble Grønlands hovedstad, Nuuk. I 1733 fikk den transnasjonale Brødremenigheten også etablere seg her, med sine forbindelser både til sitt hovedsete i Herrnhut i Sachsen og misjonsstasjoner i en rekke andre kolonier.
I årene etter første verdenskrig ble en rekke av de arktiske landområdene underlagt nasjonal suverenitet. Norge ble tildelt overhøyhet over Svalbard og Jan Mayen i henholdsvis 1925 og 1929. Canada ved tok offisielt sin sektor i 1925, Sovjetunionen erklærte overhøyhet over sin sektor i 1925. I 1931 okkuperte til og med nordmannen Halvard Devold en liten del av Grønland, men etter dom fra den internasjonale domstolen i Haag ble hele Grønland i 1933 tilkjent dansk suverenitet. Polarekspedisjonene på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet må også sees i lys av nasjonenes kamp om herredømme over Arktis.
Historier om Arktis har ofte blitt skrevet med nasjonale fortegn. Dansk Grønlandshistorie, Norsk polarhistorie og samenes historie er alle skrevet med perspektiver avgrenset av nasjonalstater, mens antropologiske og folkloristiske studier av befolkningen har skapt et bilde av tidløse urbefolkninger. I de siste årene har dekoloniale perspektiver blitt mer framtredende i akademia, mens postkoloniale teorier har blitt utforsket siden 1980-tallet. Begge gir viktige kritiske perspektiver til kulturhistorisk forskning. Dette gjelder også Arktiske kulturhistorier.
Årets tema vil kretse om Arktis, den arktiske koloniale historien, kulturer og kulturmøter i Arktis. Et bredt utvalg av mulig kildemateriale fra nær og fjern fortid vil bli presentert. Kan dekoloniale og postkoloniale perspektiver kaste nytt lys over dette materialet? Kan vi skrive nye arktiske kulturhistorier?
Tema for våren 2022
«Overtro», vitenskap og kulturell identitet
I dag refererer “overtro” vanligvis til uvitenskapelig og feilaktig kunnskap om
naturen og naturens virkemåter, som tro på trolldom eller gale oppfatninger
om sykdom og vaksiner. Mye av det materialet som er bevart i
kulturhistoriske arkiver som Norsk folkeminnesamling (NFS) har opprinnelig
vært klassifisert som «overtro». Men selv om dette materialet representerer
«vitenskapelige feiltagelser» har det også blitt sett som verdifullt som
kulturarv (en kilde til vår kulturelle identitet) og som kulturhistorisk
dokumentasjon (en kilde til hvordan folk tenkte før).
Eksempelvis understreket R. Christiansen (NFS første arkivar), at norske
innsamlere som forsynte NFS med nedskrevet muntlig materiale fra norske
bygder måtte huske at det de samlet hjemme “hadde paralleller hos
naturfolkene”. Slik representerte den kunnskapen som ble samlet inn i
norske bygder både en lokal kulturarv og en antropologisk dokumentasjon
av hele menneskehetens kognitive utvikling.
I dette emnet fokuserer vi på brytninger og strid mellom «overtro» og «sann
kunnskap», tradisjon og modernitet, kultur og vitenskap, fra og med
reformasjonen og den vitenskapelige revolusjon frem til i dag. Du kan velge
å jobbe med ulike kildegrupper som blir presentert i undervisningen:
eksempelvis eldre kilder om trolldom, djevelbesettelse og
sykdomsforståelser – eller samtidsmateriale om hvordan ideer om kultur og
kulturforskjell har blitt brukt til å forklare utbredelsen av COVID 19 i
Norge. Den kultur- og kunnskapshistoriske tematikken og ulike
kildegrupper vil bli presentert i undervisning, men emnet forutsetter også
stor grad av selvstendig arbeid med det valgte kildematerialet og
bacheloroppgaven.