Periodisk evaluering Høst 2010
Emneansvarlig: Christian Keller
Administrativt ansvarlig: Ragnhild Kuløy
Introduksjon A Kort om emnet
Emnet skal gi en generell innføring i vern av kulturminner fra forhistorisk og tidlig historisk tid i Norge. Studentene skal kjenne de vanligste typene kulturminner, og ha kjennskap til dagens kulturminneforvaltning. De skal også kunne tenke kritisk omkring vern og vernepolitikk.
Introduksjon B Studenter i 2009 og 2010
Emnet ble gitt første gang i 2009, med et langt mindre antall studenter. Høsten 2010 var 19 studenter oppmeldt, ca halvparten arkeologer og halvparten fra andre kulturhistoriske fag.
Studentene høsten 2010 var ualminnelig aktive og lette å trekke inn i en dialog. Jeg tror ett eller annet med studentsammensetningen skapte et eksepsjonelt læringsmiljø høsten 2010, jeg kan bare håper jeg får oppleve en så aktiv gjeng igjen. Miljøet i år hadde stor betydning for hvordan emnet fungerte dette semesteret.
1a Pensum
Det trykte pensumet (i kompendier) er forholdsvis lite; til gjengjeld er et ganske stort materiale på Fronter å betrakte som pensum og ressurser. Til pensum hører utvalgte lovtekster, NOU’er og offisielle nettsider fra MD og Riksantikvaren; mens databaser som Askeladden og etter hvert Museumsnett er ressurser.
Høsten 2009 ble dette pensumet utprøvd for første gang. Erfaringene da var at det var for mye og forvirrende informasjon lagt ut på Fronter. Høsten 2010 ble ca 1/3 av stoffet fjernet, og det bestående var ryddet sammen i er oversiktlige mapper. Erfaringen var at dette materialet ble brukt mer aktivt høsten 2010 enn 2009.
Det er et problem at det finnes lite fagkritisk litteratur om kulturminnevern. Det som finns er mest rettet mot utenlandske forhold, som World Heritage Sites. Motsatt finnes det enorme mengder utredningslitteratur om norsk kulturminneforvaltning. Denne litteraturen er nesten uten unntak systemintern og lite kritisk.
Innen emnet ønsker vi å behandle både systeminterne og systemkritiske tema. Mangelen på balanse i tilgjengelig litteratur må derfor søkes kompensert gjennom forelesninger og øvinger. Den kritiske tenkningen søkes stimulert gjennom å invitere studentene til dialog og høyttenkning; tilbakemeldingene fra studentene synes å bekrefte at dette har fungert for de fleste.
1b Undervisning
Det ble gitt syv dobbelttimer forelesning og to dobbelttimer med praktisk øving.
Siden eksamensformen er semesteroppgave, og siden studentene jobbet imponerende effektivt gjennom mesteparten av semesteret, ble det forholdsvis mye dialog student-lærer per e-post. Jeg tror dette i noen grad fungerte som alternativ til seminar, og i alle fall mer målrettet en slike seminar ofte blir. Det er en ganske tidkrevende undervisningsform, men det har også vært morsomt for meg som lærer.
Det er to øvinger (det er obligatorisk å følge minst en), og studentene jobber sammen i grupper. De får virkelige (og ganske ferske) forslag til reguleringsplaner som kolliderer med hensynet til faste kulturminner i reguleringsområdet.
Som materiale får de oversendelsesbrev, reguleringsplan-kart, planbeskrivelse, og landskaps-slides fra stedene. Som ressurser må de bruke nettverktøy som databaser over faste kulturminner, med mer. Gruppene skal referere diskusjonene de har hatt underveis, hva slags tiltak de foreslår, og hva slags lovhjemmel de bygger dette på.
Dette er veldig likt en ’real life’ situasjon, og tilbakemeldingene fra studentene har vært positive. Noen har etterlyst at materialet burde legges ut i Fronter i forkant. En sympatisk tanke, men deler av stoffet er umulig å behandle på skjerm (kartblad 1:1000 på ca 1 kvadratmeter hver), så vi støter på noen tekniske begrensninger. Jeg må tenke litt rundt dette.
1c Ressurser og infrastruktur
Undervisningslokalet høsten 2009 var auditorium av ’fuglefjell-typen’, og det var lite egnet, spesielt siden student-tallet var lavt – det blir en kunstig avstand mellom lærer og studenter i slike rom. Høsten 2010 hadde vi et middels auditorium med flatt gulv. Mye bedre, både for øvingene og for bruk av ressurser som databaser osv via undervisnings-PC’en. Min erfaring er at det er lettere å få dialog med studentene i et rom med flatt gulv, hvor det er lettere å bevege seg fram og tilbake i rommet. Det er også lettere å ommøblere i grupper, for store kart, osv.
Det ble brukt PowerPoint ved alle forelesninger, og etter hver forelesning ble filene lagt ut på Fronter, noe studentene gjennomgående virker godt fornøyd med.
Som allerede nevnt legges det ut en del ressurser i Fronter, mye via lenker til offisielle nettsider. Studentene har også adgang til visse databaser (akkurat dette omorganiseres nå innen kulturminneforvaltningen, så her blir noen endringer neste år).
Formålet med dette er dels at studentene skal få garantert oppdater informasjon – men like mye for at de skal få erfaring i å navigere på disse nettsidene, som er nødvendige verktøy for alle som jobber med kulturminner. Som forventet var studentene mye kjappere enn jeg selv til å lære, finne fram i, og utnytte, disse elektroniske verktøyene.
1d Eksamensform
Her ble brukt semesteroppgave, og tilbakemeldingene fra studentene (før sensuren, vel og merke) var positive. Kulturminnevern er ikke et tema som passer godt til tradisjonelt essay-format. Presentasjon og argumentasjon skal hele tiden forankres i lovtekster og retningslinjer, og det krever aktiv bruk av oppslagsverk – eller som i dette tilfellet, offisielle nettsider og databaser. E-post dialog med studentene underveis handlet dels om å fortelle hvordan man finner fram i stoffet, og dels om hvordan man kan bygge opp argumentasjon i forhold til noe mer formelle tema enn det man ofte behandler på HF.
En slik skriveprosess er tidkrevende, og valget står derfor i realiteten mellom semesteroppgave eller hjemmeoppgave. Om studenttallet blir mye mer enn 20, blir det nok for krevende for en lærer å betjene alle til semesteroppgave. Da bør man over på hjemmeoppgave.
2 Læringsutbyttebeskrivelse
Tja, beskrivelsen er god nok på de formelle kravene til kunnskap, men det står ikke noe om kritisk tenkning (redigert bort?). Men det er kanskje implisitt?
3. Fungerer emnebeskrivelsen tilfredsstillende osv?
3a Statistikk
I 2010 var det flere studenter, minimalt med frafall, og i tillegg en uvanlig dyktig og aktiv studentmasse. Det er min oppfatning at de fleste studentene fikk vist godt hva de er gode for, og den normalfordelingen av karakterer som ble oppnådd ligger veldig tett opp til det optimale.
3b Tilbakemelding til lærere og administrasjon
Jeg opplever å ha fått meget klare tilbakemeldinger, både på godt og vondt.
Jeg fikk berettiget kritikk for at informasjon på Fronter kom lovlig sent (var på plass før første forelesning). Men jeg tar poenget.
Tilbakemeldingene på forelesninger, øvinger, og lærers tilgjengelighet på e-post under skrivingen av semester-oppgaver var positive ut over det normale, og må nok i stor grad tilskrives den engasjerte studentmassen dette semesteret. Men det stimulerer til å optimalisere denne delen av undervisningen ytterligere.
3c Tilbakemelding på informasjon/veiledning
Som nevnt gikk tilbakemeldingene på praktisk kursinformasjon at denne kom i seneste laget, mens tilbakemeldingene på informasjon gitt mens kurset løp var svært gode. Det gikk som jeg skjønner både på tilgjengelighet og på art av tilbakemeldinger.
3d Hvordan fungerer emnet i emnegruppene det inngår i
Dette har jeg ikke oversikt over, ettersom jeg ikke ser studentene etter at de er ferdige med mitt emne.
Derimot skal det sies at emnet opprinnelig ble laget for å inngå i en 40-gruppe ’Kulturminnevern’ sammen med bl.a. KULH2010. Dette rekrutterer studenter med bakgrunn fra kulturhistorie. Samtidig var det i år en stor kontingent fra arkeologi, som også er lærerens fagfelt. Til å begynne med var det en del bekymring fra kulturhistoriestudentene for at de ikke kunne nok arkeologi, eller at emnet ikke tok nok hensyn til deres fagfelt, som er nyere tids kulturminner.
Dette var nok en veldig relevant observasjon fra studentenes side. Takket være flittige innspill fra studentene tror jeg at jeg fikk justert slik at også ikke-arkeologene fikk brukbart utbytte av emnet.
3e Plassering i forhold til nivå / anbefalt semester
Jeg kjenner ikke den enkelte students bakgrunn godt nok, men mener å ha observert at de helt ferske studentene kanskje ikke har nok ballast til å forstå og prestere på topp. Studenter fra tredje semester og oppover er kanskje det optimale, men alle må jo begynne et sted.
3f Plassering i forhold til anbefalte forkunnskaper
Det er nok, som nevnt i punktet over, tungt å ta dette emnet uten noe kulturhistorisk ballast i form av tidligere emner. Men emnet burde passe for studenter med forholdsvis ulik kulturhistorisk bakgrunn.
4 Endringer siden forrige gang
Endringene er forholdsvis små, og som nevnt går dette mest på at den ganske omfattende del av pensum / ressurser som ligger i Fronter er slanket ned og er blitt mer systematisert. Som nevnt var det en meget aktiv studentmasse dette semesteret, og ved hjelp av dialogen som ble etablert ble det nok gjort både bevisste og ubevisste kursjusteringer, uten at det er så lett å konkretisere disse i ettertid. Men jeg håper det har gjort at min undervisning i framtiden blir mer tilpasset de ikke-arkeologiske studentene.
5 Forslag til forbedringer
Tror det er viktig for dette emnet at vi har undervisningsrom med flatt gulv, både som nevnt på grunn av øvingene med plasskrevede kartmateriale, og som nevnt fordi dette gir minst avstand mellom lærer og studenter: det er tydelig at i dette menet er det viktig å legge til rette for at studentene kan ytre seg og debattere.
Periodisk evaluering Høst 09
Emneansvarlig: Christian Keller
Administrativt ansvarlig: Ragnhild Kuløy
1. Avvik
Siste forelesning i semesteret måtte avlyses fordi undertegnede faglærer ble akutt innlagt på sykehus.
2. Kvalitative gjennomføringsdata
Emnet startet med omkring 20 studenter, men det møtte regelmessig bare 9 på forelesningene. E-poster fra flere av de studentene som ikke møtte tydet på at de planla å lese dette emnet uten å følge undervisningen. Det at ca 2/3 av studentene trakk seg før eksamen har nok sammenheng med at de ikke møtte på undervisningen.
De gjenværende studentene leverte fantastisk gode prestasjoner til eksamen. Jeg ba derfor kontrollsensor spesielt å lese de to besvarelsene som ble vurdert til A, for å være sikker på at det var faglig dekning for denne vurderingen, noe vedkommende bekreftet at det var.
3. Indikasjoner på særlig god kvalitet?
Den gode kvaliteten som framkommer av eksamenskarakterene er vel mest et resultat av at de som ikke var fullt så gode falt fra underveis. Er vel derfor heller tilbøyelig til å tolke den gode kvaliteten som et tegn på at jeg ikke klarte å fange opp de halvgode studentene. Dette må gjøres bedre neste gang.
Studentene har meget gode kommentarer til de to øvingene som var lagt inn i undervisningen – det var to forslag til reguleringsplaner med kulturminner i planområdet. Studentene skulle utarbeide forslag til justeringer av arealbruken slik at de faste kulturminnene ble minst mulig berørt av planlagt utbygging. Dette praktiske aspektet er nok et element vi kan bygge ut, jfr. Kommentaren om databasen Askeladden pkt 4 c nedenfor.
4. Forslag til tiltak for å forbedre emnet.
Flere har kommentert at det ble vel mye stoff liggende på Fronter, og at det som lå i kompendiene ikke hang så godt sammen med Fronter stoffet. Jeg vurderer dette som følger:
Formålet med å legge mye av pensum på Fronter i form an lenker til offentlige utredninger, lovtekster, forskrifter og håndbøker fra Riksantikvaren og Miljøverndepartementet var å få inn stoff som til enhver tid er oppdatert. Dette ble særlig viktig i året 2009 fordi ny Plan og bygningslov trådte i kraft 1. juni. Diverse forskrifter osv fulgte fra offisielle aktører i månedene etterpå.
Nå som disse tingene har roet seg litt, vil det være lettere å hente ut mer av dette stoffet og samle det i kompendier, eller til og med på en CD til studentene. Alt dette stoffet er beregnet til offentliggjøring uten opphavsrett, så dette er formelt en enkel prosess.
Jeg la også ut en del stoff som var ment mer til orientering / fordypelse enn som lesepensum. I noen grad var dette stoff som jeg ble gjort oppmerksom på av kolleger etter at undervisningen var i gang. Neste gang emnet går vil jeg nok sanere noe av dette, og forøvrig gjøre det tydeligere hva som er pensum og hva som er tilleggsstoff.