Dette emnet er nedlagt

Rapport for SAS 3500, India i dag - vekst, miljø, demokrati. Vår 2010

Materialet for emnerapporten er som følger: Tilbakemeldinger fra studentene på faget, både til meg og gjennom skjemaet ”V10 – periodisk evaluering”, statistisk materiale, tidligere emnerapporter, kursets emnebeskrivelse, tilsynssensorrapport og mine egne oppfatninger. 

Kursets oppbygning

SAS 3500 søker å belyse dagens indiske samfunn fra en rekke innfallsvinkler. Den røde tråden er det indiske samfunnets oppbygning og den politiske strukturen i landet. Dette belyses gjennom mer spesifikke tilnærminger til indisk økonomi og arbeidsliv, globaliseringens betydning for India, samt utenrikspolitikk og miljøutfordringer.

Kurset har fem forelesninger:

  • Utviklingen av den indiske økonomiske modellen, samt grunnsteinene i det indiske samfunnet.
  • Indias økonomi og dens samspill med samfunnsstrukturene i landet.
  • Industrialiseringens utvikling og det uformelle arbeidslivet
  • Globaliseringens betydning for landet.
  • Utfordringer knyttet til miljø og utenrikspolitikk

 

Kurset har mappeevaluering som eksamensform. Mappen består av to oppgaver. Et kort sammendrag av et kapittel i kursets to hovedverk: India Working av Barbara Harriss-White og Globalizing India av Fuller/Assayag. Denne oppgaven utgjør ca. 25 % av mappen. Resten av mappen utgjøres av et lengre essay. Temaet og problemstillingen velges av studentene selv, dog innenfor fagets rammer og klareres av undertegnede. I tillegg skal studentene bruke empiriske studier som er samlet i en paperdatabase på Fronter. For å utfylle disse paperne oppfordres studentene til å lete i relevante tidsskrifter. De mottar også forslag fra undertegnede om annen tilleggslitteratur. Kurset har også fem seminarer. To av dem er satt av til presentasjon av sammendragene nevnt over. Studentene presenterer da sitt sammendrag og får tilbakemeldinger fra resten av gruppen. Denne aktiviteten er obligatorisk. Den andre obligatoriske aktiviteten er at alle studentene skal skrive en opponentkommentar til en annen students sammendrag. Resten av seminarene brukes til diskusjon av kursets hovedtemaer samt arbeid med essayene. Undertegnende vektlegger at arbeid med mappen skal skje kontinuerlig, og det gis også tilbakemelding på førsteutkast underveis. Pensumlitteraturen er tilgjengelig i kompendier og bøker som kan kjøpes på Akademika. Mye av denne litteraturen finnes også på UB. Forskningspaperne er å finne på Fronter, og alle tidsskriftsartiklene skal være tilgjengelige fra en universitetsmaskin.

 

Evaluering

Kurset har kun 10 forelesninger /seminarer, og spredningen av disse er noe jeg vurderer å endre. I dette semesteret valgte jeg å starte sent, i midten av februar, slik at vi hadde flere seminarer tett opp mot innleveringsdagen. Mitt klare inntrykk er at dette er en god ordning, men jeg tror allikevel at kurset bør starte noen uker før. Da kommer studentene tidligere i gang, slik at arbeid med problemstillingene til sammendrag og essay modnes over lengre tid. Dette fordrer imidlertid at det legges inn noen uker uten forelesninger eller seminarer.   Fem forelesninger er på ingen måte godt nok til å dekke alle disse aspektene fullstendig.  Kurset kan således beskrives som svært springende og overflatisk. Men dette er også langt på vei kursets styrke. Forelesningene er ment å gi studentene et innblikk i de forskjellige aspektene nevnt ovenfor. De grove linjene prioriteres og undertegnede vektlegger også sammenhenger mellom ulike felt i det indiske samfunnet. Dybdefokuset står studentene for selv, og dette er i mine øyne kursets virkelige styrke: studentene får muligheten til å bearbeide tilegnet kunnskap om det indiske samfunnet gjennom essayskriving. Undertegnede er av den oppfatning at en slik oppgave passer meget bra på 3000-nivå. Valg av problemstilling, relevant teori og empiri krever nettopp kjennskap til hvordan det indiske samfunnet er bygget opp. Og selv om essayene er spesifikke studier, fordrer en slik tilnærming nettopp kunnskap om sammenhengen mellom det spesifikke og det generelle. Dette har medført, både dette semesteret og tidligere, at studentene leser store deler av leselisten – for slik å skaffe seg oversikt. Noen tilbakemeldinger fra studentene tyder på at de ønsker seg mer oppdaterte pensumbidrag. Dette er noe jeg hele tiden vurderer, og siden forrige semester har jeg oppdatert leselisten noe. Men jeg vil samtidig understreke at forskningspaperne og tidsskriftsartiklene som studentene er ment å søke i, representerer den løpende forskningsfronten, mens bidragene på pensumlisten er mer oversiktslitteratur å regne. Dette evaluerer jeg fortløpende, og jeg ser ingen grunn til å endre på denne praksisen. Tilbakemeldingen fra studentene som fullførte kurset denne våren viser at de var meget fornøyde med emnet generelt, med forelesninger, seminarer, pensumliste og eksamensordning. Jeg vil derfor benytte resten av rapporten til å fokusere på kravet til forkunnskaper.

SAS 3500 er ment å være en avslutning av bachelorgraden, ettersom studentene selv får sjansen til å bruke tilegnede kunnskaper i essayskrivingen. Men kurset er også en forberedelse til masterstudier, i og med at studentene i stor grad arbeider selv med problemstilling, valg av teori og datasøk. Tilbakemeldingene fra studentene tyder på at de synes det er meget utfordrende og spennende å arbeide selvstendig. Selvstendig refleksjon er nødvendig i et slikt avsluttende fag, og i mine øyne sikres dette best med den eksisterende arbeids- og eksamensformen. Imidlertid fordrer dette at studentene har bakgrunn fra SAS-fag, og det har blitt innført forholdsvis strenge krav til forkunnskaper hos studentene. Dette er kursets store utfordring. De strenge kravene til forkunnskaper sikrer at kvaliteten på faget er meget høy, men det fører samtidig til få studenter. Vårsemesteret 2010 startet med 4 studenter. En av disse var kun på første forelesning. Av de tre andre fullførte to, begge med karakteren B. Dette er et gjennomgående trekk ved faget: de som gjennomfører kurset, oppnår gode karakterer. Krav til forkunnskaper må helt klart opprettholdes, for slik å sikre at den høye kvaliteten på faget. Men det er mulig at det må lempes på kravene. Det er meget lav rekruttering til kurset, og i lengden vil det fungere dårlig med kun to studenter, slik det var i år. I seminarene er det lagt opp til diskusjon av både empiriske, teoretiske og metodiske spørsmål. Dette fordrer at det er noen flere studenter på kurset.            

Avslutningsvis vil jeg skissere endringer siden forrige emnerapport og knytte disse an til mulige endringstiltak. Pensumlisten ble oppdatert noe forrige høst. Dette vil også bli gjort denne høsten. Dette skyldes ikke at pensumlitteraturen ikke fungerer, men er nødvendig for å opprettholde fagets samtidsrelevans. Som nevnt over ble det også innført strengere krav til forkunnskaper. Dette var nødvendig, gitt fagets kompleksitet, og må videreføres. Jeg vil allikevel anbefale at det lempes noe på disse kravene for å sikre bedre rekruttering.

  

Blindern, 30. august 2010

Av Lars Tore Flåten
Publisert 30. aug. 2010 14:42 - Sist endret 30. aug. 2010 14:43