1. Richardson: Pamela, or Virtue Rewarded (del 1)
2. Goethe: Faust, del 1
3. Voltaire: Candide
4. Bronte: Wuthering Heights
5. Flaubert: Madame Bovary
6. Dostojevskij: Forbrytelse og straff
7. Ibsen: Gengangere
8. Kortprosa (brev, essays og noveller): i alt 28 s.
Holberg: "Fortale", "Nødvendige, nyttige og skadelige Studier", "Apologi for Fanden"
Edgar Allan Poe: ”The Tell-Tale Heart”
Anton Tsjekov: “Studenten”
(Alle i Korttekster. Ein antologi, (red.), Jon Haarberg, Jakob Lothe, Hans H. Skei, Gyldendal Akademisk, Oslo 2000.
Camilla Collett: "Husmoderen skal spare" (I kompendiet for LIT 1302).
9. Dikt: i alt 25 s.
Ewald, "Til Sielen. En Ode"
Goethe, "Wanderers Nachtlied II" og "Erlkönig"
Blake, "The Lamb" og "The Tiger"
Hölderlin, "Hyperions Schicksalslied" og "Hälfte des Lebens"
William Wordsworth: “The Solitary Reaper"
John Keats: “Ode on a Grecian Urn”
Alexander Pusjkin: “Profeten”
Elizabeth Barrett Browning: “If thou must love me”
Henrik Wergeland: “Pigen paa Anatomikammeret”
Walt Whitman: “I hear America Singing”
Charles Baudelaire: “Correspondances” og "Anywhere out of the world"
Emily Dickinson: “Dikt 341”
Stéphane Mallarmé: “Au seul souci de voyager”
Paul Verlaine: “Il pleure...”
Sigbjørn Obstfelder: “Navnløs”
(Alle i Dikt fra antikken til vår tid (red.), Jon Haarberg og Hans H. Skei, Gyldendal Akademisk, Oslo 2002.
10. Metodologi, poetikk og sekundærlitteratur:
G.E. Lessing: "Om lover og reglar for diktinga"
Friedrich Schiller: "Om dikterens holdning"
Samuel Taylor Coleridge: "Fantasien, diktet og verset"
Charles Augustin Sainte-Beuve: "Dikterpersonligheten"
Friedrich Nietzsche: "Det apolliniske og det dionysiske"
Wilhelm Dilthey: "Dikterfantasien og livet"
(Alle fra Europeisk litteraturteori fra antikken til 1900), (red. ) Eiliv Eide m.fl., Universitetsforlaget, Oslo 1992.
Mikhail Bakhtin: Problems of Dostoevsky’s Poetics, kap. 2: ”The Hero and the Position of the Author with Regard to the Hero in Dostoevsky’s Art”.
Jan Watt: The Rise of the Novel, kap. 1: "Realism and the Novel Form".
Peter Bürger: "Institusjonen Kunst som litteratursosiologisk kategori"
(Artiklene finnes i kompendiet for LIT 1302).
Georg Lukács: “Forord til Balzac og den franske realismen” (Finnes i Moderne litteraturteori (red.), Atle Kittang m.fl., Universitetsforlaget, Oslo 2003).
* Frode Helland og Lisbeth Pettersen Wærp, Å lese drama, Oslo, Universitetsforlaget 2005. "Handling og tilstand", s. 53-79, "Framstilling og kommunikasjon", s. 81-100, "Dramatis personae", s. 101-35, "Dramaets tid og rom", s. 137-60, "Det dramatiske språket", s. 161-90.
* Christian Janss og Christian Refsum: Lyrikkens liv Universitetsforlaget, Oslo 2003. Kap. 2: "Alt er rytme!”, kap. 3: ”Poetisk billedbruk”, kap. 4: ”Tematisk og retorisk lesning” og kap. 8: ”Prosadiktet og poesiens grenser”.
*Jakob Lothe: Fiksjon og film. Narrativ teori og analyse, Universitetsforlaget 2003. Kap. 1: ”Introduksjon", kap. 2: "Narrativ kommunikasjon", kap. 3: ”Narrativ tid og repetisjon” og kap. 4: ”Hendingar, personar og karakterisering”.
Tekstene merket med * tilsvarer en basiskunnskap som studenten kan ha oppnådd på andre emner.
11. Litteraturhistorie: Jon Haarberg, Tone Selboe og Hans Erik Aarset: Verdenslitteratur. Den vestlige tradisjonen. Oslo: Universitetsforlaget, 2007. S. 295-415.