På dette punktet i historien hvor menneskets livsverden er truet av økokatastrofe, er økokritikken blitt et litteraturvitenskapelig vekstområde. Økokritikk kan sies å være et kritisk selvgranskings- og selvhjelpsprosjekt, som undersøker hvordan historiens handlinger og tenkemåter overfor naturen manifesterer seg i skrivekunsten. Den analyser forestillingene om forholdet mellom menneske og natur, menneske og dyr, natur og kultur, og undersøker den antroposentriske ideologiens, teknologiens og vitenskapens manifestasjoner i litteraturens fremstillinger. Den kritiserer gammel tenkning og vil fremme mer koherente og teoretisk holdbare forståelses- og skrivemåter. Den er utfordrende, politisk, moralsk, sammensatt, nyskapende og ofte filosofisk kompleks.
Dette emnet vil introdusere noen grunnleggende økokritiske teorier om forholdet mellom menneske, dyr, natur, kultur, ideologi, teknologi og vitenskap, og anvende dem i analyse av noen utvalgte, skjønnlitterære verk.