LIT2300 – Litteraturteoretisk emne
Kort om emnet
Emnet er et fordypningsstudium i litteraturteori. Studentene setter seg inn i sentrale litteraturteoretiske problemstillinger. Temaene varierer fra semester til semester. Det kan dreie seg om en egen teoretisk problemstilling, som for eksempel biografi, litterær kvalitetsvurdering, eller hvordan litterære tekster refererer til andre tekster, såkalt intertekstualitet. Eller det kan dreie seg om en moderne litteraturteoretisk retning: formalisme, hermeneutikk, dekonstruksjon, feminisme, postkolonial teori.
Pensum består av 500-600 sider teori, i hovedsak primærtekster, dvs. tekster av teoretikere som presenterer sin egen tenkning. I tillegg kommer et utvalg skjønnlitterære tekster, som leses i dialog med teorien.
Timeplan, pensum og eksamensdato ligger på semestersiden.
Tema for høsten 2026 er Litterær flerspråklighet:
I de siste to tiårene har litterær flerspråklighet kommet i søkelyset i litteraturfaget. Hva kjennetegner en flerspråklig tekst? Hvorfor velger forfattere et annet språk enn førstespråket sitt? Hva er selvoversettelse, og hvorfor oversetter forfattere sine egne skjønnlitterære tekster til et annet språk? Hvordan har teoretikere og, ikke minst, forfattere selv fundert og diskutert forbindelsen mellom språk, identitet og litterær kreativitet?
På dette emnet vil vi med utgangspunkt i ulike teoretiske og skjønnlitterære tekster undersøke litterær flerspråklighet fra fire perspektiver: forfatter, tekst, kontekst og leser. Vi tar for oss forfattere og skjønnlitterære tekster fra forskjellige epoker og sjangere, men med hovedvekt på prosa fra 1900 og 2000-tallet.
Vi diskuterer spørsmål som språkideologi og oppfinnelsen av konseptet «morsmål», språkbytte, og selvoversettelse. Vi utforsker kodeveksling, flerskriftlighet, samt mer implisitte flerspråklige skrivestrategier, og ser på flerspråklige forfatternes skrivelaboratorium/manuskripter. Vi undersøker de ulike kontekstene som resulterer i flerspråklig litterær skriving, fra forfatterens oppvekst i flerspråklige grenseland eller under kolonialt styre til migrasjon og eksil.
På pensum står teoretikere som Herder, Humboldt, Benjamin, Sjklovskij, Spitzer, Deleuze & Guattari, Derrida, Cixous, Anzaldúa og Glissant, samt nyere forskning av Grutman, Kellman, Yildiz, Pratt, Walkowitz og Dembeck.
Hva lærer du?
Når du har fullført dette emnet, har du:
- solid kunnskap om den aktuelle litteraturteoretiske problemstillingen
- evne til å anvende denne kunnskapen i praktisk litterær analyse
- evne til å formidle krevende faglige resonnementer på en klar og overbevisende måte
Semesterspesifikke læringsmål for høsten 2026:
Når du har fullført dette emnet, har du:
- god kjennskap til ulike teorier om litterær flerspråklighet
- kunnskap om tenkning om språklig diversitet i litteratur
- øvelse i kritisk å kunne vurdere ulike syn på språkets estetiske, politiske og filosofiske dimensjoner i en litterær tekst
- trening i å utvikle en argumentasjon i lys av en problemstilling relatert til litterær flerspråklighet
Opptak til emnet
Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.
Seminarundervisningen forutsetter undervisningsopptak til emnet.
Obligatoriske forkunnskaper
Undervisning
Undervisningen blir gitt som seminarundervisning: fjorten seminarer på to timer. I tillegg kommer en lese-/skriveuke i løpet av semesteret.
Obligatorisk aktivitet:
- I løpet av semesteret skal du levere en kvalifiseringsoppgave på ca. 5 sider (à 2300 tegn uten mellomrom). Det gis individuell respons på oppgaven. Aktiviteten må godkjennes før eksamen. Les her om regler for gyldig forfall og hvordan du søker om utsettelse. Informasjon om retningslinjer for obligatoriske aktiviteter.
- Det er krav om oppmøte til 60 % av undervisningen. I dette emnet må du møte til 8 av 14 seminarer. Kravet er absolutt.
Fraværsgrensen skal dekke normalt sykdomsfravær og liknende. Du får derfor ikke gyldig forfall til undervisning på grunnlag av legeattest, selv om fraværet skyldes hindringer som du selv ikke kan lastes for.
I særlige tilfeller, for eksempel ved alvorlig eller langvarig sykdom, kan du søke om tilrettelegging.
Godkjent aktivitet er kun gyldig inneværende semester.
Eksamen
Obligatorisk aktivitet (se over) må være godkjent før eksamen.
Eksamensformen er en 3-dagers hjemmeeksamen. Besvarelsen skal være ca. 5 sider (à 2300 tegn uten mellomrom), og må inneholde kildehenvisninger og bibliografi.
Eksamensspråk
Karakterskala
Mer om eksamen ved UiO
- Kildebruk og referanser
- Hvordan bruke KI som student
- Tilrettelegging på eksamen
- Trekk fra eksamen
- Syk på eksamen / utsatt eksamen
- Begrunnelse og klage
- Ta eksamen på nytt
- Fusk/forsøk på fusk
Andre veiledninger og ressurser finner du på fellessiden om eksamen ved UiO.