I det store opplysningsprosjektet som starter på 1700-tallet, bl.a. med den franske Encyklopedien, fremtrer den hvite europeiske mann som det erkjennende subjektet som vil tilegne seg og utvikle kunnskap om verden. I dette inngår alle andre – barnet, kvinnen, ikke-europeeren, den ville – som fremmede og gåtefulle, som noen man vil forstå, men som også yter motstand. For feminismen har et hovedanliggende vært å motsi paradigmet: Også kvinnen er et erkjennende subjekt, som søker forståelse både om seg selv og andre. Og i det 20.århundre ble bildet av den kolonialiserte andre utfordret av Edward Said og andre postkoloniale tenkere. På Kjønn og estetikk våren 2020 skal vi studere kunst og litteratur som utforsker etterdønningene av opplysningsparadigmet: Hva ligger i forestillingen om det fremmede? Hvordan er forholdet mellom kvinnen, som Simone de Beauvoir påpekte som den Andre, og andre Andre'r? Er det noen som alltid er den ene, som ikke er fremmed for noen eller for seg selv? Kan man utforske og utfordre seg selv som en fremmed?
Vi skal lese et par tekster fra 1800-tallet, men særlig fordype oss i litteratur og billedkunst fra de siste femti årene og analysere deres fortolkninger og bearbeidinger av forholdet mellom kjønn og det fremmede.
Temaspesifikke læringsmål:
Når du har fullført dette emnet, har du:
• lært å problematisere kjønn og fremmedhet i estetisk teori og estetisk praksis
• lært å analysere litterære verk og billedkunst ut fra en eksplisitt tematisering av kjønn, annethet og det fremmede
• gjennom valget av oppgaveformulering og skriving av oppgaven satt deg inn i deler av forskningen om kjønn, annethet og orientalisme og dessuten opparbeidet skrivetrening og selvstendighet.