Podcast fra Musikk og bevegelse (UiO - V2010)

På denne siden vil lyd/videoopptak av forelesningene blir publisert fortløpende. Vi gjør kun opptak av presentasjonene, ikke diskusjoner, demonstrasjoner og øvelser.

Du kan høre/se på forelesningene på to forskjellige måter:

1. Abonnere: Nederst på denne siden er det en lenke "RSS-strøm fra denne siden". Høyreklikk og kopier denne lenken inn i en RSS-leser, feks. iTunes, Google Reader, Thunderbird, Firefox el.l. Fordelen med denne løsningen er at du automatisk vil få tilsendt neste forelesning når den publiseres, og kan overføre den til en bærbar mediespiller, eller spille den av fra datamaskinen.

2. Streame: Klikk på den enkelte forelesningen. Du kommer da til en ny side som inneholder en medieavspiller. Klikke på "play"-knappen, og du får høre forelesningen. Men du er med denne løsningen avhengig av å aktivt gå inn for å sjekke når neste forelesning er publisert, og du må høre forelesningen fra datamaskinen.

Denne forelesningen begynner med å diskutere ulike måter å studere musikk på. Deretter blir noen viktige begreper for å forstå musikk og bevegelse presentert: musikkognisjon, multimodalitet, musikkrelaterte/musikalske bevegelser. Det gis deretter en rekke eksempler på ulike bevegelsestyper: lydproduserende, støtte, kommunikative, akkompagnerende, osv. hos både utøvere og sansere.

I denne forelesningen ser vi på grunnlaget for musikkrelaterte bevegelser, nemlig det som kalles motorteori i sansning. Denne teorien (i forskjellige varianter) hevder at vi har mentale forestillinger av kroppsbevegelser når vi hører lyder, det være seg tale, musikk, eller andre lyder i vår omgivelser, og at disse forestillingene av kroppsbevegelser hjelper oss med å oppfatte det vi hører. For eksempel, hører vi heftig tromming forestiller vi oss heftige kroppsbevegelser, og hører vi dempet og langsom musikk forestiller vi oss rolige og langstrakte bevegelser. Mye nyere forskning støtter denne motorteorien, og vi mener den også kan gi viktige bidrag til vår forståelse av musikk som fenomen.

På den første øvelsen skal vi se på hvordan vi kan sette opp en kvalitativ analyse med utgangspunkt i en musikkvideo. Først går vi gjennom forskjellige steg i en slik analyseprosess: 1) generell, 2) deskriptiv, 3) funksjonell, 4) bevegelse-lyd. Deretter går vi gjennom de forskjellige programmene som trengs for å rippe video fra en DVD (Handbrake), spille av og klippe ut video (VLC), og sette opp en tabell (OpenOffic Calc).

Alexander Refsum Jensenius er musikkforsker og forskermusiker som arbeider innen feltene kroppslig musikkognisjon og nye instrumenter for musikalsk ekspressivitet (NIME) ved Universitetet i Oslo og ved Norges musikkhøgskole. Han studerte informatikk, matematikk, musikkvitenskap, piano og musikkteknologi ved UiO, Chalmers, UC Berkeley og McGill. Han spiller tangentinstrumenter og levende elektronikk i forskjellige konstellasjoner, inkludert Oslo Laptoporkester (OLO).

Rolf Inge Godøy er professor i musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han er utdannet i klaver og komposisjon ved Norges Musikkhøgskole, og har doktorgrad i musikkvitenskap fra Universitetet i Oslo. Hans forskning dreier seg om kognitiv musikkteori dvs. sansning og organisering av lyd i våre sinn. Han var leder for Musical Gestures-prosjektet ved IMV 2004-2007, og leder nå den tverrfaglige forskningsgruppen FourMs (Music, Mind, Motion, Machines).

Gunn Engelsrud er professor i helsefagvitenskap og leder for Seksjon for kroppsøving og pedagogikk ved Norges idrettshøgskole. Hun har utdanning både som fysioterapeut og kroppsøvingslærer og har sin doktorgrad fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo. Hun har en særlig kompetanse innen kvalitativ forskning og fenomenologi og arbeider med å bruke slike perspektiver i forskning så vel som praksislæring. Hun ga ut boken “Hva er kropp” på Universitetsforlaget i 2006.

Victoria Johnson har studert fiolin i Oslo, Wien og London. Hun ga sin debutkonsert i Oslo i 1995 og fikk strålende mottagelser. Siden har hun opptrådt som solist med en rekke forskjellige orkestre, og har også deltatt ved internasjonale kammermusikkfestivaler. De siste årene har Johnson hovedsaklig arbeidet med prosjektet "Elektrisk fiolin i det digitale rom" - et improvisasjonsorientert prosjekt, som blant annet inkluderer video. Siden 2007 har Johnson vært stipendiat ved Norges Musikkhøgskole.

Kari Anne Vadstensvik Bjerkestrand er utdannet danser fra Statens Balletthøgskole og School for New Dance Development, Amsterdam. Hun har jobbet som danser, koreograf, pedagog og produsent i 20 år og ledet tidligere sitt dansekompani Open Dance Company. Kari Anne er også utdannet tai chi kineo lærer og var i 12 år leder for Norsk Tai Chi Kineo Institutt og Bevegelsesrommet, et senter for ulike bevegelsesretninger. I dag driver hun sitt eget firma BJERKESTRAND som tilbyr lederutvikling i næringslivet med metoden BodyMindFlow, og leder egne danseprosjekter, bl.a. barokkdansforestillingen "Rubinhjerte".

Even Ruud er professor i musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo, professor II i musikkterapi ved Norges musikkhøgskole, hvor han for tiden er leder for Senter for musikk og helse. Han er også adjungerende professor ved Aalborg Universitet. Hans faglige hovedinteresser er musikkterapi, musikkpedagogik, musikkpsykologi og feltet knyttet til musikk og kulturforskning, særlig musikk, medier og ungdomskulturer.

I denne forelesningen ser vi på en rekke forskjellige begreper som kan brukes for å beskrive musikkrelaterte bevegelser. Dette inkluderer en forståelse av hva kroppen er og består av, forskjellige typer rom (scenerom, kroppsrom, handlingsrom) og forskjellen mellom begrepene bevegelse, handling og gest.

Her skal vi se på noen analyseteknikker for å studere musikkrelaterte bevegelser. Dette inkluderer forskjellen på deskriptive og funksjonelle aspekter ved bevegelsene. Ulike visualiseringsteknikker blir presentert: bevegelsesbilder, bevegelseshistoriebilder og bevegelseskurver. Avslutningsvis ser vi på noen eksempler av ulike typer bevegelsesreportoar.

Denne presentasjonen fokuserer på ting som er viktige å tenke på hvis man ønsker å gjøre videoopptak for bevegelsesanalyse. Varighet: 18:57.

Denne forelesningen introduserer endel sentrale begreper og teknikker innen kvantitativ analyse, og legger grunnlaget for praktiske demonstrasjoner og tester av programvare. Mer informasjon på wiki'en. Varighet: 16:22.

Presentasjonen starter med en introduksjon til fourMs-laben og forskningsprosjektene som pågår der, og går deretter over til å presentere og diskutere ulike typer bevegelsessporingssystemer. Deretter ble det gjennomført praktiske demonstrasjoner av to forskjellige bevegelsessporingssystemer (Xsens og Qualisys).