Pensum/læringskrav

Europarett

Fagbeskrivelse og litteratur er felles for studenter som tar emnet på master- og bachelor-nivå. Merk at det er egne læringskrav avhengig av om du tar master-emnet på 15 studiepoeng eller bachelor-emnet på 10 studiepoeng.

Fagbeskrivelse

Faget legger hovedvekten på EU som en overnasjonal organisasjon og de generelle prinsippene for EUs indre marked, slik dette fremgår av EU-traktaten (Maastricht-traktaten) og EF-traktaten (Roma-traktaten). På begge felt har EF-domstolen spilt en viktig rolle gjennom sin tolkning av traktatreglene, og EF-domstolens rettspraksis om tolkningen av traktatbestemmelsene går derfor som en rød tråd gjennom faget. Faget gir en oversikt over de sentrale organene i EU-samarbeidet og reglene som gjelder for vedtakelse av ny EU-lovgivning. Hovedvekten legges likevel på EF-domstolens rolle. Videre behandles prinsippene for forholdet mellom EU-rett og nasjonal rett.

I forhold til prinsippene for det indre marked legges hovedvekten på fri bevegelighet for varer, tjenester og personer, med tyngdepunkt i reglene om fri bevegelighet for varer. Disse reglene begrenser medlemsstatenes rett til å innføre eller opprettholde nasjonale regelverk og andre ordninger som virker hindrende inn på den frie bevegelighet mellom medlemslandene. Medlemsstatene beholder imidlertid et betydelig handlingsrom, og en hovedproblemstilling er derfor nettopp grenseoppgangen mellom lovlige og ulovlige restriksjoner på den frie bevegelighet.

Det gis også en innføring i statsstøttereglene. Disse reglene hindrer statene i å gi egne foretak et fortrinn i forhold til konkurrenter i andre medlemsland gjennom økonomisk støtte. Faget gir videre en oversikt over de reglene i EF som skal hindre foretakene i konkurransevridende samarbeid. En viss kjennskap til disse konkurransebegrensningsreglene er viktig for forståelsen av hvordan det indre marked virker. Også håndhevingen av konkurransereglene gir faget en innføring i. Dette er sentralt for forståelsen av EU som overnasjonalt samarbeid. En atskillig grundigere innføring i konkurransebegrensningsreglene gis imidlertid i faget konkurranserett.

Til sammen gir faget forståelse for EU som et politisk integrasjonsprosjekt basert på økonomisk integrasjon. Men faget gir først og fremst praktisk kunnskap om hvordan reglene for det indre marked virker som ramme for offentlig regulering av næringslivet. Ettersom EU-retten og EØS-retten her i det store og hele er identisk, er dette umiddelbart nyttig også i en norsk kontekst, både for jurister i forvaltningen og for jurister i næringslivet. Faget gir en grundigere innføring i disse problemstillingene enn faget EØS-rett.

Læringskrav

Læringskrav for JUR5300 - master-emnet på 15 studiepoeng (for jusstudenter, masterstudenter og jurister):

Det kreves god forståelse av følgende emner:

• Fri bevegelighet for varer, tjenester og personer
• EF-domstolens rolle
• Forholdet mellom EU-rett og nasjonal rett Det kreves kjennskap til følgende emner:
• De sentrale organene i EU - samarbeidet
• Lovgivningsprosessen i EU og forskjellige typer harmonisering
• Statsstøttereglene
• Forbudet mot konkurransevridende samarbeid mellom foretak og håndhevingen av konkurransereglene

Læringskrav for JUR1300 - bachelor-emnet på 10 studiepoeng (for studenter på bachelor-nivå, - dette emnet kan ikke inngå i en Cand.jur- eller mastergrad):

Det kreves kjennskap til følgende emner:

• Fri bevegelighet for varer, tjenester og personer
• EF-domstolens rolle
• Forholdet mellom EU-rett og nasjonal rett
• De sentrale organene i EU - samarbeidet
• Lovgivningsprosessen i EU og forskjellige typer harmonisering
• Statsstøttereglene
• Forbudet mot konkurransevridende samarbeid mellom foretak og håndhevingen av konkurransereglene

 

Litteratur

Hovedlitteratur

Steiner, Woods & Twigg-Flesner, EU Law, 9th edition, Oxford 2006, med unntak av:

• avsnitt 8.4 til 8.6
• avsnitt 12.3 og 12.4
• kapittel 25
• kapittel 28
• avsnitt 29.4 til 29.6

Støttelitteratur

Det foreligger en omfattende litteratur om fellesskapsrettslige emner, på mange språk, herunder en rekke kommentarer til traktatene. Av disse kan nevnes den danskspråklige EU-Karnov.

For øvrig kan nevnes følgende generelle fremstillinger:

• Craig, Paul & De Búrca, Gráinne: EU Law, Text, cases, materials, third ed. Oxford 2003.

I motsetning til Steiner & Woods inneholder boken utdrag av viktige dommer fra EF-domstolen og av fagartikler og andre lærebøker. Et hovedanliggende i boken er forholdet mellom juss og politikk i EU. Her er boken meget interessant, men fremstillingen av innholdet i gjeldende rett kan bli noe vanskelig å få tak på pga. de lange drøftelsene av rettsutviklingen i et «law and politics-perspektiv». I likhet med de fleste generelle fremstillinger av EU-retten på engelsk er den dessuten mye mer omfattende enn Steiner & Woods.

• Kapteyn, PJG and VerLoren van Themaat, P.: Introduction to the Law of the European Communities, 3rd ed. Kluwer 1998.

Boken er oversatt fra nederlandsk til engelsk og gir en meget omfattende og detaljert fremstilling av EU-retten. Den begynner imidlertid å bli noen år gammel.

• Nielsen, Ruth: EU-ret, 3. utgave København 2002. Boken behandler reglene om EUs organer og om fri bevegelighet.

Bøkene ovenfor gir i liten grad noen samlet innføring i EUs rettskildelære, og i den grad dette drøftes, er det selvsagt med utgangspunkt i forfatternes nasjonale rettssystem. Norske jurister kan i så måte ha glede av:

• Arnesen, Finn: Introduksjon til rettskildelæren i EF, IUSEF nr. 2, 3. utg. Oslo 1995, kap. 1 - 8.

Materialsamlinger

Det finnes en rekke materialsamlinger. Tre som er fullstendig oppdatert t.o.m. Nice-traktaten er:

• Andersen, Bull, Jervell: Regelsamling i EU- og EØS-rett, Oslo 2003.
• Rudden and Wyatt: EU Treaties & Legislation, 8Th Ed. Oxford 2002.
• Foster, Nigel: Blackstone’s EC Legislation, 14th Ed. Oxford 2003.

EF-domstolens rettspraksis er tilgjengelig via Internett. Man kan gå via EUs generelle hjemmeside http://europa.eu.int, som også gir tilgang til elektroniske samlinger av EUs regelverk. Det finnes også egne domssamlinger:

• Dragvoll, Linda og Widme, Nils-Ola: Domssamling i EU-/EØS-rett − Grunnprinsipper og de fire friheter, Bergen 2002.
• Broberg, Morten og Holst-Christensen, Nina: EU-domme med bemærkninger og spørgsmål, 3. utg. København 2003 (dekker ikke statsstøtte eller konkurranserett)