Design-, varemerke- og patentrett
Fagbeskrivelse og litteratur er felles for studenter som tar emnet på master- og bachelornivå. Merk at det er egne læringskrav avhengig av om du tar masteremnet på 15 studiepoeng eller bacheloremnet på 10 studiepoeng.
Fagbeskrivelse
Faget omhandler reglene om rettsbeskyttelse av design, varemerker og oppfinnelser. Næringslivet bruker store ressurser på utvikling av design og tekniske løsninger, og på å markedsføre og innarbeide sine varemerker. Slike immaterielle verdier utgjør en stadig viktigere del av mange virksomheters aktiva, og har ofte større verdi enn de materielle eiendelene (fast eiendom, driftsutstyr etc.). Enerett til utnyttelse av design, varemerker og oppfinnelser oppnås som hovedregel ved registrering etter søknad. Rett til varemerke kan også oppnås ved at varemerket innarbeides, dvs. blir godt kjent i markedet. Viktige spørsmål i faget er hvilke vilkår som må oppfylles for å oppnå rettsvern, samt hvilke rettigheter vernet gir innehaveren overfor andre.
Læringskrav
Læringskrav for JUR5820 - master-emnet på 15 studiepoeng (for jusstudenter, masterstudenter og jurister):
Det kreves god forståelse av følgende emner:
- Varemerkeretten.
- Reglene om hva som kan være gjenstand for designregistrering og patent, og om det vern en designregistrering og et bevilget patent gir.
Det kreves kjennskap til følgende emner:
- Designretten
- Patentretten.
Det er en betydelig grad av internasjonal rettsenhet på disse områdene. Varemerkeloven og designloven er basert på EU-direktiver. Patentloven er harmonisert med Den europeiske patentkonvensjonen (EPC), som de fleste europeiske land følger. Det har også vært et intimt nordisk samarbeid på dette området, med den følge av at de nordiske landenes lovgivning har store likhetstrekk.
Praksis fra EF-domstolen og andre internasjonale myndigheter har stor betydning ved tolkningen av den norske lovgivningen, særlig på varemerkeområdet.
Læringskrav for JUR1820 - bachelor-emnet på 10 studiepoeng (for studenter på bachelor-nivå, -dette emnet kan ikke inngå i en Cand.jur- eller mastergrad.):
Det kreves kjennskap til følgende emner:
- Varekjennetegnsretten.
- Designretten
- Patentretten.
Det er en betydelig grad av internasjonal rettsenhet på disse områdene. Varemerkeloven og designloven er basert på EU-direktiver. Patentloven er harmonisert med Den europeiske patentkonvensjonen (EPC), som de fleste europeiske land følger. Det har også vært et intimt nordisk samarbeid på dette området, med den følge av at de nordiske landenes lovgivning har store likhetstrekk.
Praksis fra EF-domstolen og andre internasjonale myndigheter har stor betydning ved tolkningen av den norske lovgivningen, særlig på varemerkeområdet.
Litteratur
Innføringslitteratur
Lassen, Birger Stuevold: Knophs oversikt over Norges rett, 12. utg. Oslo 2004 (Universitetsforlaget), §§ 70-75 og §§ 94-95.
Disse avsnittene gir en innføring i fagene og en oversikt der de settes inn i en sammenheng ved at de presenteres sammen med beslektede rettsområder. Et visst kjennskap til disse beslektede rettsområdene er ofte til hjelp for forståelsen av design-, varemerke- og patentretten.
Hovedlitteratur
Varemerkerett:
Lassen, Birger Stuevold og Are Stenvik: Oversikt over norsk varemerkerett – Bind I, 2. utg., revidert versjon, Oslo 2003. Institutt for privatretts stensilserie nr. 163. Boken er en systematisk framstilling av varemerkeretten. Den gir tilstrekkelig grunnlag for den kunnskap om varemerkerett som kreves i faget, selv om petitavsnittene ikke leses. Følgende sider inngår i læringskravene: s. 17–33, 43–85, 93–101, 136–151, 173–189, 207–263, 273–330, 336–402, 417–442, med unntak av alt petitstoff. Dessuten bør s. 168–172 og 447–463 leses, men det gis ikke oppgaver hentet fra disse sidene.
Designrett:
Lassen, Birger Stuevold og Are Stenvik: Designrett – en innføring, Oslo 2006. Boken er en systematisk fremstilling av designretten, og dekker fagets kunnskapskrav om designrett. Følgende sider inngår i læringskravene: s. 14–29, 33–84 og 105–111, med unntak av petitstoff.
Patentrett:
Stenvik, Are: Patentrett, 2. utg., Oslo 2006. Her gis det en systematisk framstilling av patentretten. Framstillingen er forutsatt å skulle gi tilstrekkelig innsikt på de områder der det kreves kjennskap og god forståelse. Følgende sider inngår i læringskravene: s. 27–30, 56–63, 64–68, 123–148, 173–181, 206–217, 226, 229–238, 300–326, 362–392, med unntak av petitstoff.
Støttelitteratur
Ettersom immaterialretten i stor grad er felleseuropeisk, kan man med utbytte lese nordiske eller europeiske fremstillinger på området. Egnet litteratur oppgis på forelesningene eller ved forespørsel til faglærer.