FELLESDELEN AV DET JURIDISKE PROFESJONSSTUDIET - HØST 2006
Liten praktikum
Form: skriftlig eksamen
Eksamenstid: 10:00-16:00 (6 timer)
I
Petra Ås hadde lenge ønsket seg hytte på fjellet, og hun ble glad da hun på etterjulsvinteren 2005 så en annonse for et lite småbruk øverst i Turudalen, uten bo- og driveplikt og med noen hundre mål utmark i fjellet. Hun svarte på annonsen og kom i kontakt med den unge og driftige lokale forretningsmannen Lars Holm. Han viste fram sommerbilder av småbruket, og i tillegg til de gamle "bondemøblene" fremhevet han særlig Aurevann, som lå et stykke opp i marka – et svært godt fiskevann, fortalte han. Selv hadde han kjøpt småbruket av Ole Vold, som nå var for gammel til å bo alene på bruket, langt fra nærmeste nabo. Lars Holm var en tillitsvekkende person, og Petra Ås kjøpte småbruket uten å ha sett det, for det var vanskelig å ta seg fram dit om vinteren.
I avtalen stod det at hun kjøpte småbruket med hus og løsøre og alle rettigheter som hørte til. Kjøpesummen var en million kroner, og skjøte fra Lars Holm til Petra Ås ble tinglyst mot kontant betaling 23. februar 2006. Overføringen fra Ole Vold til Lars Holm ble tinglyst samme dag. Petra Ås hadde ikke sjekket grunnboken før hun sendte skjøtet til tinglysning.
Slektninger av Ole Vold slo alarm da overføringen ble referert i lokalavisa. Ole Vold hadde gjennom mange år hatt alvorlige problemer med alkohol, og den senere tiden hadde han også vært sterkt svekket av alderdom. Etter kontakt mellom partene innrømmet Lars Holm at han hadde hatt med seg brennevin da han kom for å overtale Ole Vold til å selge småbruket. Det kunne nok også være at Ole Vold ikke helt hadde skjønt hva handelen gikk ut på, svarte Lars Holm når han først ble spurt, og videre var det slik at vederlaget til Ole Vold på 200 000 kroner lå langt under markedsprisen. Men Ole Vold hadde virket fornøyd, sa Lars Holm til sitt forsvar.
Ole Vold, med hjelp fra slektningene, krevde nå småbruket tilbakeført fra Petra Ås. Petra Ås mente at avtalen mellom Ole Vold og Lars Holm måtte være gyldig, men hevdet at det uansett ikke vedkom henne.
II
Det ble avisskriverier om konflikten utover våren, og lokalavisen viste etter hvert bilder fra småbruket. På ett av bildene kunne Marte Kirkerud kjenne igjen det gamle hjørneskapet som ble stjålet fra gården hennes i et innbrudd på 1980-tallet. Helt overraskende var det ikke, for Ole Vold var blitt dømt for vinningskriminalitet flere ganger i løpet av årene. Han hadde sjelden gjester, og ingen hadde oppdaget skapet før. Hjørneskapet var verdt mange tusen kroner som antikvitet, og dessuten hadde det tilhørt Marte Kirkeruds slekt helt fra 1700-tallet, så hun satte straks fram krav mot Petra Ås om å få det utlevert. Petra Ås, som ennå ikke hadde vært på småbruket, motsatte seg kravet og mente at hun ikke kunne vite noe om hvor skapet kom fra. Hjørneskapet var noe av det hun hadde likt best da Lars Holm viste fram bildene fra gården. Det kom fram at skapet var skrudd fast til veggen, i hjørnet bak matbordet i dagligstua på småbruket. Petra Ås mente at hun måtte ha rett til skapet også for det tilfellet at hun måtte gi fra seg småbruket.
III
Senere på våren, før disse tvistene var løst, dro Petra Ås opp for å se på småbruket. Da hun kom til Aurevann, ble hun overrasket over å oppdage en hytte på et nes. Hytta lå på det eneste stedet det kunne bygges nær vannet; ellers var det bratt ned rundt hele stranda. Det viste seg at hytta tilhørte Tobias Vold, som var en yngre bror av Ole Vold. Da Ole Vold tok over småbruket etter foreldrene i 1960, ble han og broren enig om at Tobias Vold kunne ta over den fiskebua som faren hadde hatt ved vannet. Det var denne fiskebua som nå var bygd om til en hytte med god standard. Tobias Vold kunne vise fram avtalen han og broren hadde skrevet under om hytta, og Ole Vold kunne også i lyse stunder stadfeste at Tobias Vold var eier av hytta. Ingenting var tinglyst om hytta.
Petra Ås mente at hun var eier av hytta, og hun viste til avtalen med Lars Holm. Hun hadde ikke visst at det var noen hytte ved vannet, og slett ikke at hytta skulle tilhøre fremmede. Hun godtok at Tobias Vold hadde en gyldig avtale med Ole Vold, men når Tobias Vold ikke hadde tinglyst avtalen, hadde han lagt forholdene til rette for at folk kunne lide tap. Subsidiært krevde Petra Ås at Tobias Vold fjernet hytta, fordi han i alle fall ikke hadde noen rett til å ha hytta stående. Hun hadde selv bruk for ei hytte ved vannet, og det var ikke plass til mer enn en hytte.
Tobias Vold motsatte seg kravene fra Petra Ås og viste til at hytta tilhørte ham, og at retten til å ha en hytte stående der måtte ha vern etter så mange år.
Drøft og avgjør de prinsipale og subsidiære rettsspørsmålene som oppgaven reiser. Eventuelle erstatningskrav skal ikke drøftes.
Det juridiske fakultet, Oslo, 24. november 2006
Jon Bing
Eksamensformann
Hans Christian Bugge
Eksamensformann