Hva lærer du?
Det kreves god forståelse av:
- andre rettstradisjoner enn de vestlige (kinesisk og islamsk)
- de nye territorialstatene og deres styringssystemer etter 1100
- merkantil rett, kontraksrettstenkning, naturrett og samfunnskontrakt før 1750
- forfatningsstatens, velferdsstatens og totalitære staters rettshistorie etter 1750
- dannelsene av og utviklingen av menneskerettighetene etter 1750
- det økonomiske livs rettshistorie etter 1750 (kontrakt, marked, arbeid og selskaper)
- internasjonalisme og globalisme i moderne rett
Beskrivelse av fagområdet
Rettshistoriefaget skal gi en innføring i rettens nyere internasjonale historie. Faget har to sentrale emner: Den moderne statens rettshistorie og det privatøkonomiske livets rettshistorie. Faget er tidsmessig avgrenset til etter 1100 med særlig vekt på moderne rettshistorie etter 1750. Geografisk er faget internasjonalt. Det geografiske tyngdepunktet er vestlig retts historie. Norsk rettshistorie presenteres som en integrert del av denne internasjonale historien. Faget gir dessuten fortløpende globale perspektiver på rettens historie. Rettshistorie er et perspektivfag som vil vise historiske dimensjoner ved retten.
Rettshistoriefaget er først og fremst et juridisk dannelsesfag som skal gi jurister kunnskap om den moderne rettens historiske bakgrunn og internasjonale karakter. Derved søker faget å bidra til at jurister kan forstå rettslige endringsprosesser i en stadig mer internasjonalisert verden. Faget legger vekt på å vise de rettslige aspektene ved dannelsen av den moderne staten. Likeledes legger faget vekt å vise fremveksten av det moderne økonomiske livet der kontrakten har stått sentralt. Slik knytter faget både til de andre fagene i Formuerett II og det viser sammenhenger mellom privatrettslige og visse offentligrettslige fag.
Hovedlitteratur:
Dag Michalsen: Rett. En internasjonal historie (Pax forlag 2011) Kap 1.1, 1.3, 3.1, 3.5 og kap. 4-7 i sin helhet ORIA