Læringsmål

Målbeskrivelsene i programplanen for de ulike fagdisiplinene innen odontologi er formulert i henhold til ADEEs retningslinjer, det vil si på tre nivåer for grad av mestringsnivå eller kvalifikasjon som studenten skal ha oppnådd etter gjennomført undervisning. Målene omfatter kunnskaper, ferdigheter og profesjonsholdninger og vurderes etter følgende retningslinjer:

Nivå 1 - Være kjent med/ ha kjennskap til: Studenten skal ha en grunnleggende forståelse for faget/temaet, men trenger ikke ha direkte klinisk erfaring eller forventes å utføre prosedyrer selvstendig.

Nivå 2 - Ha kunnskap om: Studenten skal ha god teoretisk kunnskap om faget/temaet, men trenger bare begrenset klinisk/praktisk erfaring.

Nivå 3 - Være kompetent til/ ha ferdighet i: Studenten skal ha god teoretisk kunnskap og forståelse av faget/temaet, sammen med adekvat klinisk erfaring for å kunne løse kliniske problemer som oppstår, selvstendig.

Læringsmål for blokk 2, OD2200

Generelle holdningsmål

Studenten skal være kompetent til å:

  • utvise vilje og evne til samarbeid, aktsomhet og ansvarlighet, samt respekt for lærere, klinikkpersonale og medstudenter. 
  • utvise vilje og evne til å endre adferd ved veiledning.

Klinisk-patologiske læringsmål: Generell sykdomslære, undersøkelsesmetodikk og spesiell patologi

OVERORDNETE LÆRINGSMÅL

Propedeutisk medisin

Etter fulført blokk 2, OD2200 skal studentene ha kunnskap om de vanligste indremedisinske sykdommene, deres patologiske organforandringer og hvordan det samsvarer med sykdomsutvikling, symptomatologi og patofysiologi. I tillegg skal studentene kunne ta opp anamnese på pasienter med symptomer på sykdom i sirkulasjon-, respirasjons og fordøyelses-organene, og ut fra anamnesen sannsynliggjøre hvilket organ som er affisert.

Etter fullført blokk 2, OD2200 skal studentene kunne:

  • kommunisere med og undersøke pasienten for å avgjøre om pasienten egner seg for tannbehandling der og da, sett i relasjon til pasientens medisinske tilstand og vurdere om pasienten bør tilrås legeundersøkelse.

 

Hjerte/sirkulasjon

KUNNSKAPSMÅL

Studenten skal kunne:

  • forstå sammenhengen mellom symptomer, funn og de bakenforliggende patofysiologiske forandringene ved en del vanlige hjerte/kretsløpslidelser, inklusive infeksjoner i kretsløpet.
  • angi de viktigste symptomer ved akutt og kronisk hjerte- og karsykdom slik at anamneseopptaket kan bli mest mulig informativt.
  • gjenkjenne de vanligste parametre i et normalt EKG og forklare hvordan disse relaterer seg til hjertesyklus
  • beskrive makroskopiske og mikroskopiske forandringer ved utvikling av myokardiskemi som følge av forsnevring av bestemte grener av koronararteriene
  • beskrive hovedtrekkene i den kliniske utvikling og forløp og karakterisere de viktigste kjennetegn ved:
    • hjerteinfarkt
    • hjertesvikt
    • kardiogent sjokk
    • atrieflimmer
    • angi noen aktuelle laboratorieprøver hos hjertesyke og forklare hvilken informasjon de gir. 

Om medikamenter som påvirker hjertet

Studentene skal kunne:

  • beskrive prinsippene for virkemåten av medikamenter som virker mot myokardiskemi:
  • nitrater og NO-avhengig kardilatasjon 
  • beta-adrenoreseptorblokkere 
  • kalsiumkanalblokkere 
  • antitrombotisk og fibrinolytisk behandling

Studenten skal kunne beskrive hovedprinsippene for medikamentell behandling av hjertesvikt:

  • digitalis 
  • diuretika 
  • ACE hemmere 
  • Aldosteronantagonister 

FERDIGHETSMÅL

Studenten skal være kompetent til å:

  • utføre en klinisk undersøkelse av hjerte/karsystemet ved 
  • inspeksjon: (hudblekhet/cyanose, halsvenestuvning, ødem) 
  • palpasjon: (hjertet og dets beliggenhet; pulsundersøkelse ved palpasjon av aa. carotis. Bestemme pulsfrekvens og (u)regelmessighet. Påvise deklive ødemer)
  • auskultasjon: lytte til hjertetonene
  • Måle blodtrykk.
  • Undersøke perifer sirkulasjon

Generell kompetanse

Etter fullført modul 2 blokk 2 skal studentene kunne:

  • Forstå de vanligste symptomer og tegn på sykdom i hjerte og sirkulasjonen med vekt på patofysiologiske mekanismer.

 

Respirasjonsorganer

OVERORDNET LÆRINGSMÅL

Etter fullført blokk 2, OD2200 skal studentene kunne redegjøre for de vanligste sykdommene i lungene, deres symptomer, biokjemiske relaterte parameter, histopatologiske forandringer og patofysiologiske etiologi.
 

KUNNSKAPSMÅL

Studenten skal etter fullført blokk 2, OD2200 kunne symptomer, patogenese, etiologi og prinsippene for medikamentell behandling av:

  • bronkitt 
  • bronkopneumoni 
  • pneumoni
  • lungeabscess 
  • bronchiectasier 
  • pleuritt, inkludert noen vanlige sykdommer i respirasjonsorganene 
    • ØNH infeksjoner
    • pneumonier/bronchopneumoni,  
    • allergier,  
    • astma bronkiale,
    • KOLS, 
    • kreft.

Studenten skal kunne

  • forklare luftveienes antimikrobielle forvarsmekanismer og beskrive hvilke makro- og mikroskopiske forandringer som finner sted ved luftveisinfeksjoner og å kunne angi betennelsestype, og hvordan disse sykdommene kan oppstå.

FERDIGHETSMÅL

Studenten skal være kompetent til å:

  • utføre en vanlig klinisk undersøkelse av lungene:
    • inspeksjon av respirasjonsbevegelser. 
    • perkusjon inspiratorisk / ekspiratoriske  lungegrenser, pleuragrenser og dempning. 
    • auskultasjon (angi normale og patologiske lyder og forklare hva de kan bety ved astma, lungestuvning/ødem og pneumoni).
       

Nyrer og urinveier

OVERORDNET LÆRINGSMÅL

Etter fullført blokk 2, OD2200 skal studentene ha kunnskap om sykdommer i nyrene og urinveiene, og deres patofysiologiske endringer.

KUNNSKAPSMÅL

Studentene skal etter endt blokk 2 kunne:

  • beskrive klinisk, histopatologisk, patofysiologisk, etiologisk og biokjemisk  følgende nyresykdommer:
    • nyresvikt, akutt, kronisk (etiologi, patogenese) 
    • immunologisk betinget nyreskade 
    • nephritter 
    • mekanismene for utvikling av nyresten, symptomer, behandlingsprinsipper 
    • urinveisinfeksjoner (både nedre og øvre urinveier) og kreftsykdommer i urinveiene

 

Gastroenterologi

OVERORDNET LÆRINGSMÅL

Etter fullført blokk 2, OD2200 skal studentene ha kunnskap om sykdommer i gastrointestinal tractus inkludert sykdommer i lever og pancreas. Grunnleggende kunnskaper i fysiologien skal benyttes til å forstå de patofysiologiske forandringene som gir ulike symptomer ved sykdommer i GI-tractus.

KUNNSKAPSMÅL

Etter fullført modul 2, blokk 2 skal studentene kunne:

  • beskrive fordøyelsesorganenes vanligste symptomer (kvalme, brekning, icterus, diaré, obstipasjon, smerter, vekttap med mulige forklaringsmekanismer de kliniske symptomene og tolkning av disse i relasjon til de vanligste fordøyelsesrelaterte sykdommene som pankreatitt, hepatitt, inflammatorisk tarmsykdom (IBD), irritabel tykktarmssyndrom, cøliaki, laktoseintoleranse og annen matvareintoleranse /allergi. 
  • redegjøre for kronisk inflammatorisk tarmsykdom (Crohns sykdom og ulcerøs colitt), malabsorpsjon (cøliaki) og neoplasier (adenom og adenokarsinom) i mage/tarmkanalen og kunne gjenkjenne de histopatologiske forandringene
  • de vanligste supplerende undersøkelser av gastrointestinalkanalen, som endoskopi, ultralyd, røntgen (Rtg/CT/MR) og funksjonsundersøkelser. 
  • foreslå klinisk-kjemiske analyser for å identifisere sykdommer og følge sykdomsprosesser i fordøyelsesorganene.
  • Beskrive de histopatologiske forandringene ved disse sykdommene
  • bedømme pasienters almen- og ernæringsstilstand ved hjelp av enkle midler.

Lever og galle

  • forklare forskjellen mellom konjugert og ukonjugert bilirubin, hvordan bilirubin måles i serum, og mekanismene for dannelse av bilirubinderivater i urinen ved levercelleskade og gallestase.
  • beskrive de vanligste enzymforandringene i serum ved lever-, gallepankreassykdom,
  • forklare prinsippet ved elektroforese av serumproteiner, og tegne en prinsippskisse av elektroforesefunnene ved kronisk leversykdom.
  • forklare hvilke koagulasjonsfaktorer som måles ved INR (Internasjonalt Normalisert Ratio, tidligere Normotest).
  • beskrive sykdommer som henger sammen med overvekt, fedme, insulinresistens, metabolsk syndrom, diabetes type 2, samt konsekvenser av avmagring.
  • beskrive de patologiske og de histopatologiske forandringene ved de ulike lever og pancreas sykdommene.

FERDIGHETSMÅL

Studenten skal være kompetent til

  • ta opp en anamnese og utføre en klinisk undersøkelse av fordøyelsesorganene.

 

Endokrine sykdommer 

OVERORDNET LÆRINGSMÅL

Etter fullført blokk2, OD2200 skal studentene kunne angi hovedtrekkene i patofysiologi, kliniske symptomer, diagnostiske prøver og prinsippene for farmakologisk terapi ved de vanligste endokrine sykdommene.

KUNNSKAPSMÅL

Etter endt blokk 2, OD2200 skal studentene kunne beskrive patofysiologien ved følgende endokrine sykdommer:

  • Pheochromocytom,
  • Diabetes insipidus, 
  • Cushings syndrom, 
  • Addisons sykdom,  
  • Dvergvekst, 
  • Akromegali,
  • Diabetes Mellitus

Studenten skal kunne forklare sykdommene og de hormonelle endringer som gir:

  • Hyperthyreose, 
  • Hypothyreose. 
  • Hypercalcemi

FERDIGHETSMÅL

Etter endt blokk 2, OD2200 skal studentene kunne:

  • utføre inspeksjon og palpasjon av hode/hals/munnhule. Kunne beskrive patologi og avvik så som forstørrede spyttkjertler og lymfeknuter; munntørrhet, soppinfeksjoner. Kunne vurdere ekspirasjonslukten (eks. aceton; foetor ex ore etc);
  • utføre palpasjon av thyreoidea og beskrive patologiske funn som tumor og diffus forstørrelse av kjertelen.

 

Blod, immunologi og mikrobiologi 

OVERORDNET LÆRINGSMÅL

Etter endt blokk 2, OD2200 skal studentene kunne gjøre rede for prinsippene for forebyggelse og behandling av sykdommer i bloddannende organer, infeksjonssykdommer og immunmodulerende behandling.

KUNNSKAPSMÅL

Etter endt blokk 2, OD2200 skal studentene kunne gjøre rede for:

  • Infeksjonssykdommer
  • leukemier og lymfomer
  • beskrive symptomer og patofysiologien ved anemi og ved koagulasjonsforstyrrelser
  • virkningsprinsippene for immunmodulerende medikamenter som reduserer funksjonen av immunapparatet og av de inflammatoriske prosesser

FERDIGHETSMÅL

Etter endt blokk 2, OD2200 skal studentene kunne:

  • gjenkjenne de cytologiske endringer ved leukemier
  • foreta et anamneseopptak av pasient med anemi, koagulasjonsforstyrrelser og infeksjon (sepsis)

 

Hud og Veneriske sykdommer 

OVERORDNET LÆRINGSMÅL

Etter endt blokk 2, OD2200 skal studentene kunne gjøre rede for hud-, og veneriske sykdommer inkludert prinsippene for forebyggelse og behandling av infeksjonssykdommer.

KUNNSKAPSMÅL

Etter endt blokk 2, OD2200 skal studentene kunne gjøre rede for følgende hud- og veneriske sykdommer:

Hudsykdommer:

  • Bulløse hudlidelser
  • Hyperkeratotiske hudsykdommer
  • Infeksiøse hudsykdommer
  • Inflammatorisk hudlidelser
  • Allergiske hudlidelser

Veneriske sykdommer:

  • Chlamydia
  • Gonoré
  • Syflis
  • Herpes type I og II
  • Kjønnsvorter og HPV-infeksjon.
  • HIV/AIDS
  • Gardnerella vaginalis
  • Trichomonas vaginalis
     

FERDIGHETSMÅL

Etter endt blokk 2, OD2200 skal studentene kunne:

  • gjenkjenne hud- og veneriske sykdommers utseende og symptomatologi.

 

Generell Patologi

Mål og innhold

Faget omfatter læren om sykdomsprosesser og de tilhørende morfologiske endringene i kroppens organer. I undervisningen i generell patologi får studentene en innføring i grunnleggende sykdomsbegreper og en innføring i de viktigste sykdomstypene f.eks. betennelse, aterosklerose og svulster. I undervisningen vil mikroskopiske og makroskopiske forandringer i celler og vev som følge av sykdom stå sentralt.

OVERORDNET LÆRINGSMÅL

Studentene skal erverve bred kunnskap innenfor generell patologi som er basis for både patologiundervisningen og den kliniske undervisningen i de følgende semestre. De skal kunne redegjøre for etiologi og patogenese, kjenne igjen mikroskopiske bilder og kunne beskrive betennelsestilstander, reparasjon etter celleskade, sirkulasjonsforstyrrelser og neoplasmer.

Spesifikt:
A.Betennelse. Studentene skal kunne:

  • redegjøre for de ulike fenomenene i en akutt betennelsestilstand og gjenkjenne samt beskrive det mikroskopiske bildet
  • gjenkjenne mikroskopisk og beskrive ulike former for kronisk betennelse

B. Celleskade. Studentene skal kunne:

  • redegjøre for årsaker til celleskade og celledød (apoptose, nekrose), beskrive cellers respons ved økt belastning, kjenne til morfologiske forandringer ved celle- og vevsskade

C.  Reparasjon. Studentene skal kunne:

  • redegjøre for mekanismene for celleregenerasjon og proliferasjonspotensiale for forskjellige celletyper, vekstkontroll, ulike former av tilheling (sår- og frakturtilheling) og forstyrrelse av tilheling
  • gjenkjenne mikroskopisk og beskrive reparasjon gjennom bindevevsdannelse
  • gi en sammenfattende redegjørelse for betennelse og reparasjon samt sårtilheling.

D. Sirkulasjonsforstyrrelser. Studentene skal kunne:

  • redegjøre for ødem, hyperemi, blødning, stuvning, trombose, aterosklerose, arteriolosklerose, emboli, infarkt, hypertensjon, aneurysmer og sjokk og følgene av disse tilstander
  • gjenkjenne trombose, aterosklerose og ulike typer og stadier av infarkt mikroskopisk

E. Neoplasmer. Studentene skal kunne:

  • kjenne til histologiske og kliniske aspekter ved benigne og maligne neoplasmer, nomenklatur samt gradering og stadieinndeling av maligne svulster
  • redegjøre for karsinogenese inklusive karsinogener, genetiske aspekter ved tumorutvikling, tumorvekst, tumorimmunitet, tumorangiogenese, infiltrasjon og metastasering
  • kjenne til paraneoplastiske syndromer.

 

Organpatologi

Etter fullført undervisning skal studentene ha kunnskap om og grunnleggende forståelse for sykdommer i de ulike organer. Studentene skal kunne redegjøre for etiologi og patogenese, kjenne igjen mikroskopiske bilder og beskrive betennelse, celleskader, reparasjon og regenerasjon, sirkulasjonsforstyrrelser og neoplasmer i ulike organer.

KUNNSKAPSMÅL

Studentene skal ved endt patologiundervisning kunne:

Hjerte/sirkulasjon

Studentene skal ha kunnskap om og forståelse av årsak og utvikling av de vanligste sykdommer i hjertet og karsystemet inklusive makroskopisk og mikroskopisk bilde:

  • Symptomer ved hjertesykdom
  • Arteriosklerose, atherosklerose, karsykdom ved hypertensjon (arteriolosklerose)
  • Aneurismer, claudicatio intermittens, og trombose/emboli
  • Ischemisk hjertesykdom, angina pectoris, hjerteforandringer ved infarkt, hypertensjon, klaffesykdommer
  • Hjertesvikt
  • Infeksiøs endokarditt

Lunger

Studentene skal ha kunnskap om og forståelse av årsak og utvikling av de vanligste sykdommer i lungene og nedre luftveier inkludert makroskopisk og mikroskopisk bilde:

  • De vanligste symptomer fra lungene og nedre luftveier (hoste, ekspektorat, dyspne, hemoptyse, hold-smerter) og kjenne de viktigste differensialdiagnoser 
  • Infeksjoner i lungene – bakterier og virus, mykobakterier (først og fremst tuberkulose) samt sopp (akutt og kronisk pneumoni, atypisk pneumoni, lungeabscess)
  • Kronisk obstruktiv lungesykdom inkludert emfysem, bronkitt, asthma, 
  • Kronisk restriktiv lungesykdom inkludert fibrose, granulomatøs inflammasjon
  • Sykdommer i lungekarsengen som lungeemboli, blødning og infarkt
  • Bronkial-/lungeneoplasier.

Nyrer

Studentene skal ha kunnskap om de viktigste patologiske forandringene ved sykdom i nyrene inkludert makroskopisk og mikroskopisk bilde:

  • Betydningen av symptomer og funn i urinveiene: Dysuri, inkontinens, anuri, polyuri/oliguri, blod i urinen (hematuri), glukosuri og forstyrrelser i vannlatingen
  • Akutt nyresvikt – glomerulonefritt, trombe, tubulær skade 
  • Kronisk nyresvikt – fibrose, end-stage disease 
  • Stendannelse i nyre og urinveiene
  • Nyrenes rolle ved høyt blodtrykk
  • Urinveisobstruksjon og hydronefrose 
  • Infeksjonssykdommer - blærebetennelse og pyelonefritt
  • Nyrekreft og blærekreft

Lever-galle-pankreas

Studentene skal ha kunnskap om de viktigste patologiske forandringene ved sykdom i lever, galle og pankreas inkludert makroskopisk og mikroskopisk bilde:

  • Kliniske konsekvenser av leversykdom- gulsott og gallestase, hypoalbuminemi, ascites, øsofagus varicer, koagulopati 
  • Hepatitt, både alkoholisk og infeksiøs
  • Legemiddelindusert leverskade (paracetamol)
  • Fettlever
  • Cirrhose (skrumplever)
  • Leverkreft og metastaser til lever
  • Cholecystitt
  • Gallesten
  • Pankreatitt
  • Pankreaskreft

CNS

Studentene skal ha kunnskap om de viktigste patologiske forandringene ved sykdom i sentralnervesystemet inkludert makroskopisk og mikroskopisk bilde:

  • Hjerneslag inkludert blødning og infarkt. Transitorisk iskemisk anfall (TIA).
  • Hjernhinnebetennelse
  • Hjerneødem
  • Subduralt hematom
  • Hjernesvulster
  • Epilepsi
  • Multippel sklerose, Parkinsons sykdom og Alzheimers sykdom

Spiserør-mage-tarm

Studentene skal ha kunnskap om de viktigste patologiske forandringene ved sykdom i mage og tarmtractus inkludert makroskopisk og mikroskopisk bilde:

  • Øsofagitt: infeksiøs, kjemisk som ved gastro-øsofagal reflux disease (GERD), Barrett øsofagus
  • Betennelse i magesekken og magesår
  • Mage og tarminfeksjoner
  • Inflammatorisk tarmsykdom (Morbus Crohn og ulcerøs colitt)
  • Akutt appendicitt
  • Cøliaki
  • Laktoseintoleranse 
  • Tumor i mave og tarm

Systemsykdom (bindevevssykdom)

Studentene skal ha kunnskap om de viktigste patologiske forandringene ved systemsykdommer:

  • Systemisk lupus erythematosus
  • Sklerodermi
  • Vaskulitt

Hud- og kjønnssykdommer

Studentene skal ha kunnskap om de viktigste patologiske forandringene ved sykdom i huden inkludert makroskopisk og mikroskopisk bilde

  • Akutt inflammatorisk dermatose: Elveblest (urticaria), erythema multiforme 
  • Kronisk inflammatorisk dermatose: Psoriasis, lichen planus
  • Infeksjoner: 
    • Bakterier (brennkopper ved staf. aureus eller strep. pyogenes) 
    • Sopp (Tinea, Candida og Aspergillus spp)
    • Virus (Enterovirus, HPV, HSV, HIV)
  • Bulløse lidelser: pemfigus, bulløs pemfigoid, dermatitis herpetiformis
  • Tumor: Malignt melanom, basalcellekarsinom, plateepitelkarsinom, Kaposis sarkom

Endokrine sykdommer

Studentene skal ha kunnskap om de viktigste patologiske forandringene ved sykdom i endokrine organer inkludert makroskopisk og mikroskopisk bilde: 

  • Diabetes
  • Struma
  • Hypothyreose og hyperthyreose
  • Hyperparathyroidisme 
  • Multiple endokrine neoplasier (MEN)
  • Cushing syndrom

Bein og ledd

Studentene skal ha kunnskap om de viktigste patologiske forandringene ved sykdom i bein og ledd inkludert makroskopisk og mikroskopisk bilde:

  • Osteoporose
  • Osteomyelitt
  • Ben og bløtdelssvulster inkludert metastaser (fibro-ossøse lidelser, kjempecelletumor i bein, osteom, osteoid osteom, osteoblastom, osteosarkom, kondrosarkom, Ewings sarkom)
  • Artrose (slitasjegikt)
  • Rheumatoid artritt (leddgikt)
  • Urinsyregikt (podagra)
  • Infeksjon i ledd

Generell kompetanse

Etter fullføring av patologiundervisningen skal studenten:
Ha forståelse og kunnskap om ulike sykdommer og deres etiologi og patogenese slik at de kan håndtere pasienter med ulike sykdommer i den kliniske hverdag.                                                                   

Læringsmål for blokk 3, OD2200

Nervesystemet og sansene

KUNNSKAPSMÅL

Studentene skal kunne:

Nervesystemets generelle oppbygning; CNS og PNS

  • gjøre rede for utviklingen av nervesystemet
  • kjenne til hvordan nervesystemet og hjernen endrer seg fra forsterliv, gjennom barndom, ungdom og ved aldring
  • gjøre rede for inndelingen av hjernen; kortikale funksjonelle representasjoner
  • gjøre rede for cerebrospinalvæskens produksjon og drenasje
  • identifisere 12 par hjernenerver og angi deres funksjon
  • gjøre rede for generell oppbygning av ryggmarg og spinalnerver

Nervesystemets celler; ulike typer nerveceller og gliaceller

  • gjøre rede for ulike typer neuroner; unipolare, bipolare og multipolare 
  • gjøre rede for sentralnervesystemets støtteceller, astrocyttene, oligodendrocyttene, mikroglia og ependym, - og deres funksjoner

Cellulær nerve-muskelfysiologi 

  • gjøre rede for nevronets og den tverrstripete muskelcellens struktur og funksjon 
  • gjøre rede for inndelingen i nervefibertyper og muskelfibertyper 
  • gjøre rede for den somatiske refleksbuens funksjon: synaptisk og nevromuskulær transmisjon; nerveledning

Sentralnervesystemets miljø

  • gjøre rede for sentralnervesystemets sirkulasjon; blod-hjernebarrieren 
  • gjøre rede for hjernehinnenes struktur og funksjon 

Motoriske systemer

  • gjøre rede for de viktigste motoriske baner (kortikospinale, rubrospinale, vestibulospinale og tektospinale) og deres funksjon
  • gjøre rede for basalganglienes og cerebellums anatomi, forbindelser og regulerende funksjon 
  • skille mellom presis bevegelse og uspesifikk tonusendring i muskulaturen slik den reguleres av hjernestammens aktiveringssystem 
  • kjenne til lokalisering av motoriske systemer i cortex

Sensoriske systemer

  • gjøre rede for bakstrengsbanenes og de spinothalamiske baners forløp og funksjon 
  • gjøre rede for thalamus sin rolle som sensorisk mellomstasjon 
  • skille mellom spesifikk og uspesifikk sensorisk informasjon samt kjenne til retikulærsystemets og de uspesifikke thalamuskjerner som områder for uspesifikk informasjon 
  • kjenne til lokalisering av sensoriske systemer i cortex 

Generelt om sanser

  • gjøre rede for klassifikasjonen av sensoriske systemer 
  • gjøre rede for relasjonen mellom ytre energi og sensorisk opplevelse (Weber-Fechners lov og potensloven) 

Cellulær sansefysiologi

  • gjøre rede for oversettelse av stimulus til aksjonspotensialer
  • gjøre rede for forskjellige responstyper som on-off respons, tonisk og fasisk respons samt betydningen av disse 
  • definere begrepene sensorisk enhet, konvergens og divergens 
  • gjøre rede for adaptasjon og lateral inhibisjon 

Hudsansene, smerte og proprioceptorene

  • gjøre rede for hudsansene berøring, trykk og temperatur samt hvilke typer hudsanseorganer de er knyttet til
  • gjøre rede for smertens fysiologi, herunder nociceptorene og deres stimulering, signaloverføringen i sentralnervesystemet, avvergereflekser, sentral inhibisjon, placeboeffekt, sentral hyperalgesi og referert smerte 
  • gjøre rede for proprioceptorenes struktur og funksjon, herunder muskelspoler (nuclear bag og nuclear chain med deres toniske og fasiske respons), flower spray receptorer, Golgis seneorganer og leddreceptorer 
  • gjøre rede for aldersforandringer i huden

Smak og lukt 

  • Gjøre rede for smaksløkenes struktur og funksjon, herunder reseptorer og second-messenger-systemer for de ulike smakskvaliteter; søtt, salt, surt, bittert og umami

  • gjøre rede for lukteepitelets struktur og funksjon, herunder receptorer og "second messenger"-systemer for luktstimuli

  • beskrive sentral ledning av smak- og luktinformasjon 

Hørsel 

  • definere lydens kvaliteter: frekvens og intensitet, samt definere begrepet decibel 
  • gjøre rede for ørets bygning og funksjon, herunder det ytre øret, trommehinnen, mellomøret med knokler og muskler, det ovale og det runde vindu, det indre øret med Cortis organ med sanseceller (hårceller) 
  • gjøre rede for mekanismer for forsterkning og demping av lyd ved hjelp av mellomørets muskler og knokler, herunder reflektorisk regulering av respons på lydintensitet 
  • beskrive sentral ledning for hørselsinformasjon 
  • beskrive hørselstest med audiometri og tolkning av audiogram 

Likevekt

  • gjøre rede for struktur og funksjon til de semisirkulære kanaler og ampullene med sanseceller i indre øre, samt maculae i sacculus og utriculus
  • beskrive sentral ledning av impulser fra likevektsorganene og betydningen av denne informasjon 

Syn

  • definere lysets kvaliteter: intensitet, bølgelengde og farge 
  • gjøre rede for øyets bygning og optiske egenskaper 
  • gjøre rede for retinas struktur med sansecellene staver og tapper og deres funksjon, samt de øvrige celletyper og deres forbindelser 
  • gjøre rede for den reflektoriske regulering av lysintensitet mot retina 
  • beskrive sentral ledning av synsinformasjon 
  • kjenne til ytre øyemuskler og hvordan de regulerer øyets posisjon 

Affektive og kognitive funksjoner

  • gjøre rede for retikulærsystemets funksjon som aktiveringssystem ved regulering av søvn, årvåkenhet, oppmerksomhet
  • gjøre rede for Hippocampus sin rolle i ulike former for læring og hukommelse

 

Hodet, tyggeorganet, munnhulen

KUNNSKAPSMÅL
Studentene skal kunne:

Kraniet

  • beskrive detaljert alle kraniets enkeltknokler og angi deres artikulerende knokler 
  • beskrive kraniet som helhet, herunder fossa infratemporalis, fossa pterygopalatina, orbita og cavitas nasi m/bihuler, samt forbindelser mellom de ulike regionene 
  • identifisere strukturer på alle kraniets knokler

Kjeveleddet

  • beskrive kjeveleddets anatomi og bevegelser 
  • beskrive kjeveleddets histologi 
  • beskrive aksessoriske leddbånd (ligamentum sphenomandibulare og ligamentum stylomandibulare) 

Brusk og ben

  • beskrive bruskvevets og benvevets mikroskopiske anatomi 
  • gjøre rede for bendannelsen, herunder intramembranøs og endokondral bendannelse 
  • gjøre rede for vekst, resorpsjon og remodellering av ben 

Muskler 

  • beskrive utspring, feste, forløp, funksjon og innervasjon for: tyggemuskler, suprahyoidale muskler, munnåpningens mimiske muskler, tungemuskler, ganemuskler, svelgmuskler, infrahyoidale muskler, m. sternocleidomastoideus, m.trapezius og mellomørets muskler 
  • identifisere disse musklene samt muskelgruppene nevnt nedenfor på preparater og modeller 
  • kjenne til beliggenhet og hovedfunksjon for: øvrige mimiske muskler, nakkemuskler, prevertebrale muskler, scalenusmuskler, m. levator scapulae

Oral bevegelse

  • gjøre rede for ulike kjevebevegelsene og hvilke muskler som aktiveres
  • gjøre rede for sansesystemer som styrer tyggemusklene
  • beskrive periodontale mekanoreseptorer
  • beskrive bevegelsene til underkjeve, tunge, bløte gane, svelgvegg, lepper og kinn ved funksjonene tygging, svelging og mimikk
  • gjøre rede for forekomsten av og funksjonen til muskelspoler og seneorganer i disse musklene samt til reseptorer i kjeveleddet og i periodontalligamentet
  • gjøre rede for refleksbuenes elementer: reseptorene i muskulaturen (muskelspolene) og i periodontalligamentet, afferente nervebaner, sentral kobling i trigeminuskjernens forskjellige deler, efferente nervebaner og effektorsystmene (muskulaturen)
  • beskrive de viktigste orale reflekser (lukkerefleks, åpnerefleks, hemming av lukking, tungerefleks) og deres funksjon 
  • gjøre rede for mekanismer som bidrar til å forsterke bittkraft, herunder α-γ koaktivering og positiv feedback fra lavterskel reseptorer i periodontalligamentet
  • beskrive samvirket mellom bittkraft og refleksenes virkning når noe uventet skjer 
  • beskrive sentral og perifer initiering og kontroll av tygging 
  • beskrive svelgeprosessen

Sirkulasjonssystemet

  • beskrive forløp og forsyningsområder for a. carotis externa og dens grener: a. lingualis, a. facialis, a. maxillaris og a. temporalis superficialis 
  • beskrive forløp og dreneringsområder for v. jugularis interna og dens grener v. retromandibularis (inkl. vv. maxillares og v. temporalis superficialis), v.facialis og v. lingualis beskrive beliggenhet og dreneringsområder for lymfeknutene i hode/hals-området
  • identifisere disse arteriene, venene og lymfeknutene på preparater og modeller 
  • kjenne til forløp og forsyningsområder for øvrige grener fra a. carotis externa (a. thyroidea superior, a. pharyngea ascendens, a. occipitalis, a. auricuaris posterior) 
  • kjenne til forløpet til a. carotis communis og a. carotis interna 
  • kjenne til forløpet til a. vertebralis og dens forbindelse til a. carotis interna 
  • kjenne til de intrakraniale venesinusene og deres forbindelser med ekstrakraniale vener 

Perifere nerver

  • beskrive det perifere forløp til n. maxillaris og n. mandibularis (n. trigeminus), n. facialis, n. glossopharyngeus og n. hypoglossus, samt hvilke områder/strukturer de innerverer, hvilke fiberkomponenter de inneholder og deres kjerner i hjernestammen 
  • identifisere disse nervene samt n. vagus og n. accessorius på preparater og modeller 
  • kjenne til øvrige hjernenervers forløp, forsyningsområder, fiberkomponenter og kjerner 

Spyttkjertler

  • gjøre rede for spyttkjertlenes mikroskopiske struktur og topografiske anatomi (serøse og mucøse kjertler)
  • gjøre rede for spyttkjertlenes oppbygging og funksjon 
  • gjøre rede for mekanismer som styrer spyttsekresjonen, herunder refleksbuen,  autonom regulering og transportmekanismer i sekretoriske celler og utførselsganger
  • gjøre rede for kvantitative og kvalitative aspekter ved saliva,  herunder  proteiner, væske, elektrolytter 
  • gjøre rede for salivas betydning for oral helse og funksjon

Regioner

  • beskrive munnhulebegrensningenes topografiske og regionale anatomi, dvs. lepper, kinn, gane og munngulv m/tunge (regio oralis, regio buccalis, palatum, regio sublingualis og lingua)
  • gjøre rede for blodforsyning, lymfedrensje og innervasjon for disse regionene samt tenner m/støttevev og gingiva
  • gjøre rede for forbindelsene til svelget fra munnhulen og nesehulen samt forbindelsene fra svelget til spiserøret og strupehodet/luftrøret
  • gjøre rede for innhold og relasjoner i regio pterygopalatina 
  • gjøre rede for innhold og relasjoner i regio parotideomasseterica
  • beskrive halsfasciene 
  • beskrive begrensninger og hovedinnhold i regio lateropharyngeum, regio infratemporalis, regio submentalis og regio submandibularis samt forbindelser til munnhulen 
  • beskrive svelgbegrensningenes regionale anatomi 

Molekylær utviklingsbiologi 

  • gjøre rede for nervelistcellenes opprinnelse, utvikling og vandring til ulike kroppsregioner 
  • beskrive kontrollmekanismer som er avgjørende for vandringen og den senere differensieringen til ferdigutviklede strukturer 
  • beskrive ekspresjonen av bestemte genprodukter i organer og vev avledet av den kraniale nervelisten 

Utviklingen av hode og hals

  • beskrive den tidlige utviklingen av ansiktet, kjevene, ganen og pharynxregionen 
  • gjøre rede for hvordan ansiktsspalter (leppe-, kjeve- og ganespalter) oppstår
  • gjøre rede for utviklingen av branchialapparatets derivater 
  • beskrive hvordan den orofaciale utvikling er styrt av gener, vekstfaktorer, transkripsjonsfaktorer og receptorer

Postnatal vekst 

  • beskrive underkjevens og overkjevens postnatale vekst 
  • gjøre rede for den tidsmessige sammenhengen mellom generell somatisk utvikling, og vekst av kjevene 

Okklusjonsutvikling

  • gjøre rede for tannsettets utvikling fra melketannsettet via blandingstannsettet til det permanente tannsett, herunder antall og typer tenner, kronologi, tannbueform og plassforhold, samt relasjoner mellom overkjevens og underkjevens tenner 
  • aldersbestemme et individ på grunnlag av tannutviklingen 

Oral komparativ anatomi

  • gjøre rede for noen hovedtrekk i evolusjonen av virveldyrenes kjever og tannsett 
  • identifisere noen hovedtyper tenner hos virveldyr 
  • kjenne til tannvevenes mikroskopiske anatomi hos ulike grupper av virveldyr 

Oral genetikk

  • gjøre rede for den genetiske kontroll av tennenes morfologi og antall (anodonti, hypodonti og hyperdonti)
  • kjenne til noen viktige utviklingsforstyrrelser i emalje og dentin med kjent arvegang 
  • kjenne til arvelige faktorer som påvirker utviklingen av orofaciale misdannelser

 

Tenner og peridontium; utvikling og struktur

KUNNSKAPSMÅL
Studentene skal kunne:

Tannmorfologi

  • beskrive detaljert hver enkelt permanent tann og melkemolar 
  • gjøre rede for likheter og forskjeller mellom tanngruppene (incisiver, hjørnetenner, premolarer, molarer), mellom overkjevens og underkjevens tenner og mellom tennene innen en tanngruppe 

Tannutvikling 

  • gjøre rede for tannutviklingen gjennom knopp-, hette- og klokkestadiet, herunder morfogenesen, epitel-mesenchym interaksjoner samt transkripsjonfaktorers og vekstfaktorers rolle 

Dentinogenesen

  • gjøre rede for dentindannelsen, herunder odontoblastdifferensieringen, produksjon og deponering av dentinmatrise, dentinmatrisens sammensetning og mineralisering, samt dannelse av peritubulærdentin 

Amelogenesen

  • gjøre rede for emaljedannelsen, herunder ameloblastdifferensieringen, utvikling av Tomeske prosesser, produksjon og deponering av emaljematrise, emaljematrisens sammensetning og mineralisering, krystallenes orientering, samt ameloblastenes rolle i emaljens modning 

Rotutviklingen og cementogenesen

  • gjøre rede for rotutviklingen, herunder utvikling og funksjon til Hertwigs rotepitelskjede, cementoblastdifferensiering, produksjon og deponering av cementmatrise, cementmatrisens sammensetning og mineralisering

Dentin

  • gjøre rede for dentinets struktur (LM og EM), herunder dentinkanaler, odontoblastutløpere, peritubulært dentin, intertubulært dentin, interglobulært dentin, Tomeske kornlag, sekundær dentin, tertiær dentin, sklerotisk dentin og dead tracts 
  • gjøre rede for dentinets kjemiske sammensetning og fysiske egenskaper 

Pulpa

  • beskrive pulpas anatomi, herunder celler, fibre og grunnsubstans 
  • gjøre rede for pulpas blodforsyning, sirkulasjonsregulering, transkapillær væskebalanse samt pulpas sirkulasjon som vitalitetsindikator 
  • gjøre rede for axonrefleks, pulpas innervasjon, herunder A-fibre og C-fibre, mekanismer for smertepersepsjon fra tannen (emalje, dentin, pulpa), aldersforandringer i pulpa, herunder forandringer i celler, fibre, blodårer, mineralavleiringer (type, struktur, forekomst) og reaksjonsevne 

Emalje

  • gjøre rede for emaljens struktur (LM og EM), herunder prismer og interprisme, prismeforløp, prismetverrstriping, Hunter-Schregerske linjer, Retziuslinjer, perikymata, lameller, busker, spindler, emalje-dentingrensen, emaljekutikula 
  • gjøre rede for emaljens kjemiske sammensetning og fysiske egenskaper 
  • gjøre rede for emaljens interaksjon med munnhulemiljøet, herunder demineralisering, remineralisering, adsorpsjon og ionebytting 

Periodontalligamentet

  • gjøre rede for de prinsipale fibres struktur og funksjon 
  • gjøre rede for fibrenes og grunnsubstansens oppbygning 
  • gjøre rede for syntetiserende og resorberende celler, epitelrester og andre celletyper samt cementikler 
  • gjøre rede for karforsyning og regulering av sirkulasjonen 
  • gjøre rede for periodontalligamentets innervasjon og sensoriske funksjoner herunder reseptorenes lokalisasjon og terskel, raskt og sent adapterende reseptorer samt reflektorisk påvirkning av salivasjon og kjevemuskulatur 
  • gjøre rede for periodontalligamentets mekaniske funksjoner, herunder tannens posisjon og mobilitet, sirkulasjonens betydning for dette og ligamentets viskoelastiske egenskaper 

Alveolarbenet

  • beskrive alveolarprosessens og alveolarbenets oppbygning i forskjellige områder av munnhulen 
  • gjøre rede for forskjeller mellom lamellært ben, fiberben og umodent ben 
  • gjøre rede for de forskjellige bencellers struktur og virkemåte 
  • gjøre rede for funksjonens innflytelse på alveolarprosessens struktur 

Cement

  • gjøre rede for cementens sammensetning og struktur 
  • gjøre rede for forskjeller mellom acellulær og cellulær cement 
  • beskrive emalje-cement og dentin-cement grensen 
  • gjøre rede for hvordan utviklingsforstyrrelser oppstår i cementen 
  • gjøre rede for funksjonens innflytelse på cementens struktur 
  • gjøre rede for aldersforandringer i cementen 
  • gjøre rede for dannelse av tertiær cement, samt kunne beskrive dens struktur 
  • gjøre rede for cementikler og hypercementoser 

Gingiva

  • beskrive munnslimhinnens oppbygning og lokale variasjoner i forskjellige områder av munnhulen 
  • beskrive gingivas struktur, herunder den festede og frie gingiva, gingivale sulcus, og forbindelse tann-gingiva 
  • gjøre rede for turnover i gingivas epitel 
  • gjøre rede for gingivas blod- og nerveforsyning 
  • beskrive gingivas bindevev, herunder funksjonelle fibergrupper og celler 

Tannfrembrudd/tannfelling 

  • gjøre rede for tennenes pre-eruptive og eruptive bevegelse og de forskjellige frembruddsretninger, samt post-eruptivt, aktivt og passivt frembrudd 
  • gjøre rede for de forskjellige frembruddsteorier samt lokale årsaker til forsinket eller manglende frembrudd 
  • gjøre rede for melketennenes fellingsmønster og fellingens histologi, herunder reparasjonsvev 
  • gjøre rede for hvorfor enkelte melketenner persisterer utover normal fellingstid 
  • gjøre rede for infraokklusjon 
  • gjøre rede for kjevevekst og plassforhold i forbindelse med tannskifte 
  • kjenne til tolkning av røntgenbilder fra tannfrembruddsperioden som grunnlag for aldersbestemmelse

FERDIGHETSMÅL

Studentene skal kunne:

  • identifisere (bestemme) humane tenner 

 

Medisinsk etikk

Ved fullført undervisning i modul 2 skal studentene ha tilegnet seg en grunnleggende forståelse for hva medisinsk etikk er, inkludert en forståelse av at medisinske beslutninger ofte har etiske, i tillegg til faglige, premisser.


KUNNSKAPSMÅL
Etter fullført modul 2 skal studentene kunne

  • definere noen grunnleggende begreper i medisinsk etikk (herunder moral, etikk, norm, faglige og etiske premisser og etisk dilemma) 
  • gi eksempler på dilemmaer i medisinsk etikk 
  • forklare ulike etiske teorier som benyttes i medisinsk etikk, slik som pliktetikk, konsekvensetikk, dydsetikk, samt profesjonsetiske prinsipper 
  • begrunne etiske aspekter ved taushetsplikt og hvilke begrensninger dette medfører

FERDIGHETSMÅL
Etter fullført modul 2 skal studentene kunne

  • anvende en enkel modell for systematisk analyse av etiske problemstillinger i helsetjenesten

Generell kompetanse 
Etter fullført modul 2 skal studentene kunne 

  • reflektere over etiske aspekter ved møtet mellom behandler og pasient

 

Livsløputvikling og aldring

KUNNSKAPSMÅL

(Med forbehold om mindre justeringer i læringsmål for "livsløputvikling og aldring" som følge av eventuelle endringer i timeplanen.)

Etter fullført modul 2 skal studentene:

  • kunne beskrive hvordan aldring påvirker endokrine systemer, organintegrert hormonell kontroll og intermediær metabolisme,
  • kjenne til de anatomiske og fysiologiske endringer gjennom menneskekroppens fosterutvikling, samt kjenne til kroppens normale utvikling, aldring og tilpasning til ytre påvirkning, herunder:
    • livsløpsutvikling: demografi og biologi
    • cellulær aldring
    • aldersforandringer i barriærer, inflammasjon og infeksjonsforsvar
    • nervesystemet og hjernen i et livsløp
    • organfunksjon i et livsløp
    • munnhulehelse i et livsløp
    •  ernæring og fordøyelse, endokrinologi og metabolisme i et livsløp
    • aktivitet/trening og aldersutvikling
Publisert 3. des. 2015 15:21 - Sist endret 4. juni 2019 12:29