Gresk var fellesspråk i store deler av antikken og i det bysantinske riket til inn i middelalderen. Latin var romernes språk. I Vest-Europa var latin dominerende som internasjonalt språk helt fram til 1700-tallet. Også i Norge fins det fra middelalderen og nyere tid et rikt materiale på latin. I studieretningen skal du fordype deg i ett av språkene. Men det er også mulig å få en grunnleggende kompetanse i begge.
Studiet omfatter alle typer tekster – fra det høylitterære til privatbrev. Lesing og tolkning av lyrikk, drama og epos, men også av historiske, filosofiske, religiøse og andre tekster vil derfor stå sentralt. Du vil først og fremst bli kjent med språket i en klassisk form: gresk fram til ca. 300 f.Kr., latin til ca. 200 e.Kr. Men du vil også få lese tekster fra andre epoker og fra ulike sosiale lag.
Studiet legger vekt på språklig arbeid med tekstene. Latin og gresk utgjør sammen fagfeltet ”klassisk filologi”. Innenfor dette området er man opptatt av hvordan og hvorfor tekstene ble til og er blitt overlevert. Studiet gir dermed rom for de interesser du har innen språk, enten det er språkhistorie, dialekter, sosiolekter, retorikk eller eldre indoeuropeiske språk ellers.
Faget er også et litteratur- og kulturfag. Tekstene fra antikken gjenspeiler den historiske, intellektuelle og sosiale situasjon de ble til i, og er vår viktigste kilde fra epoken. Studiet legger derfor opp til å se dem i lys av deres litterære og kulturelle sammenheng. For å få større oversikt skal du også lese en del sentrale tekster i oversettelse.