– Epidemiologi handler om å forstå hvorfor noen blir syke, hvilke faktorer som påvirker helse, og hvordan vi kan prioritere tiltak for å bedre folkehelsen. Norge har tidligere ikke hatt en egen master i epidemiologi, så kompetansen vår er etterspurt, sier Astrid Hilling. Hun studerer Folkehelsevitenskap og epidemiologi ved Universitetet i Oslo.
Hilling valgte studieretningen epidemiologi fordi at hun vil lære mer om helseutfordringer og evaluering av effekt av ulike tiltak. Epidemiologi fokuserer på å forstå sykdomsårsaker, risikofaktorer og sykdomsutbredelse, mens folkehelseretningen i større grad handler om implementering av helsefremmende tiltak og befolkningsrettet arbeid.
– Prioriteringer av ulike helsetiltak er veldig spennende i en tid hvor samfunnet har færre ressurser å benytte oss av og hvor vi må finne gode løsninger for å møte fremtidige helseutfordringer, forteller Hilling.
Kvantitativ forskning og statistikk
Studiet så langt har vært veldig lærerikt og interessant for Hilling. Det er overraskende mange tema å velge mellom til masteroppgaven, og hun liker å utfordre seg selv i de ulike analysefagene.
– Jeg har også vært veldig interessert i kvantitativ forskning, og vært interessert i forvaltning av ressurser og økonomi fra tidligere og synes derfor at denne masteren passet bra for meg.
– Du trenger ikke å være mattegeni for å ta en master i epidemiologi, men du burde like å jobbe med tall og data, forsikrer Hilling. Hun hadde R1 på videregående og har hatt et økonomifag på universitetets nivå. Andre studenter på studieretningen som har mindre matte og statistikk fra før har det gått bra med.
Godt tverrfaglig studiemiljø
– Studiet har et veldig bra studiemiljø og vi er blitt godt kjent i klassen. Noen av fagene har vi sammen med folkehelse og bærekraftige helsetjenester og vi har ofte felles arrangement som eksamenspils, julebord eller sommeravslutning ved siden av studiet, sier hun.
Hilling er godt fornøyd med det faglige nivået. Studiet består av en kombinasjon av analyse og statistikkfag, hvor du lærer metode og analyse av data. Studiet gir også enn innføring i helseøkonomi, hvor du lærer å regne på kostnaden og effekten av ulike helsetiltak. I tillegg har masterstudentene valgfag, etikkemner og introemner som gir deg en god innføring i folkehelse og mulighet til å spesialisere deg mer innenfor hva du ønsker å skrive masteroppgave om.
Jobbmuligheter med master innen epidemiologi
– Med en master i epidemiologi kan du jobbe med kvantitativ helseforskning, sykdomsovervåking, analyse av folkehelsedata og prioritering av helsetiltak, forteller Hilling. Du kan jobbe i offentlige institusjoner som Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og kommuner, eller i private virksomheter som jobber med helsepolitikk og analyse.
–Jeg ønsker å jobbe innen prioritering av ulike helsetiltak, enten innen forskning knyttet til effekten av folkehelsetiltak eller innen helseforvaltning. Jeg har også noe erfaring innen interessepolitikk og synes arbeid i helsedepartement, Helsedirektoratet eller Folkehelseinstituttet høres veldig spennende ut, sier hun.
– Du burde velge denne masteren fordi at Universitetet i Oslo (UiO) har et høyt faglig miljø, med mange flinke forelesere som driver forskning innen folkehelse og epidemiologi. Vi har også forelesninger med eksterne aktører og god tilgang til relevante aktører å skrive masteroppgave med.
UiO har også en rekke muligheter til å velge honorssertifikat eller ekstraprogrammer innen innovasjon og bærekraft som gir deg muligheten til å spesialisere deg eller reise på ulike sommerprogram hvis du skulle ønske det.
Les mer
Ta en master i folkehelsevitenskap og epidemiologi
Jeg valgte epidemiologi for å forstå kvantitativ helseanalyse i et folkehelseperspektiv