Jeg valgte epidemiologi for å forstå kvantitativ helseanalyse i et folkehelseperspektiv

Folkehelsevitenskap og epidemiologi spiller en kritisk rolle i møtet med samfunnets konstante utvikling og den voksende sykdomsbyrden som følger av en økende andel eldre i befolkningen.

Ung dame som smiler.

Linn Victoria Tjernsli Tande tar en master i Folkehelsevitenskap og epidemiologi. Det har vært utrolig spennende å få være med som første kull på en splitter ny master, sier hun. Foto: privat.

–  Vi trenger  fagfolk med oppdatert kunnskap om årsak til sykdom, hvordan vi skal håndtere sykdom og hvordan vi skal kunne evaluere om håndteringen vår er riktig eller om vi burde gjøre noen justeringer. Vi vet vi ikke hva morgendagen kan by på, det så vi når covid 19 pandemien kom til Norge, sier Linn Victoria Tjernsli Tande. 

Linn Victoria Tjernsli Tande er masterstudent på Folkehelsevitenskap og epidemiologi ved Universitetet i Oslo.

–   Jeg valgte studieretningen epidemiologi fordi jeg opplevde at innholdet på denne studieretningen er akkurat det jeg vil å lære mer- og få større forståelse om.

Epidemiologi har gitt Tjernsli Tande både ny kunnskap innenfor helseøkonomi og kvantitativ helseanalyse. –  Jeg føler derfor at jeg får det beste av to verdener, det kvalitative fra min bachelor og det kvantitative fra en master - denne kombinasjonen tror jeg vil være av verdi når jeg skal ut arbeidsmarkedet. 


Dybdekunnskap om helseanalyse og helseøkonomi

Folkehelsevitenskap og epidemiologi er tettpakket med fag hvor studentene har fått lære mye på kort tid. Første semester bestod blant annet av introduksjonsfag i metode og helseøkonomi.

–  Jeg har ingen erfaring med helseøkonomi og læringskurven var bratt. Det er veldig interessant å få lære om økonomiske mekanismer innenfor helse som blant annet finansiering av sykehus, helseforsikring, og modeller for hvorfor vi ønsker bedre helse, sier hun.

–  Første semester hadde vi også introduksjon til epidemiologi hvor vi begynte å gå litt i dybden på ulike kvantitative helseanalyser. Her hadde vi et spennende gruppearbeid hvor min gruppe undersøkte assosiasjon mellom råvarebasert mat og inflammatorisk tarmsykdom. Lærerne i dette faget var utrolig engasjerte noe som smittet over på oss og gjorde faget veldig bra. Høstsemesteret var krevende, med mange nye fag og for min del helt nytt lærestoff. Men jeg opplever at fagene vi har er av stor verdi, og gleder meg til fortsettelsen. 


Hvordan er studiemiljøet?

– Dette var jeg veldig spent på siden jeg kommer rett fra en bachelor og var interessert i å være med folk som ville finne på noe utenom skoletiden også - og det har jeg absolutt funnet. Studiemiljøet er veldig bra, og på tross av at vi er to forskjellige retninger synes jeg det er veldig hyggelig når retningene er samlet for fellesfag - og det får jeg et inntrykk av at det er mange som synes. Vi er relativt mange studenter under 30 år noe som også gjør at vi har mye til felles.

Det jeg synes er veldig spennende er at vi er studenter fra flere forskjellige bakgrunner. Dette gjør at vi får diskusjoner med et bredt spekter av perspektiver, noe som jeg tenker passer masteren veldig bra. Dette er jo en master som fokuserer på bærekraft og jeg tror at det da er særlig viktig å kunne samle studenter med forskjellig fagkunnskap og erfaring for å diskutere dagens og morgendagens problemstillinger.

Lærerstaben oppleves som utrolig engasjerte. Dette er folk som brenner for faget sitt og for akkurat vår master, og det merkes. 

Jeg kommer fra en liten høyskole, og det kan virkelig ikke sammenlignes med alle mulighetene universitetet tilbyr oss. Jeg har blitt utrolig glad i UiO, og alle mulighetene de har for studentene sine. 


Hvorfor skal studenter med interesse for folkehelse og epidemiologi velge denne mastergraden?

– Jeg tenker at denne mastergraden byr høyaktuelle problemstillinger som omhandler dagens og  morgendagens folkehelseutfordringer som blant annet befolkningens sykdomsbyrde og eldrebølgen. Vi diskuterer hvordan vi skal møte problemstillingene, lærer oss verktøy for hvordan vi kan analysere, og måler effekt av iverksatte tiltak.

Jeg tenker at studenter bør velge Folkehelsevitenskap og epidemiologi for å sikre seg en master som gir de høyaktuell kunnskap om dagens og morgendagens folkehelseutfordinger, og hvordan de kan være med å løse disse. 

 

Hva ønsker du å jobbe med etter studiene?

–  Jeg ønsker å jobbe med noe innenfor ernæringsepidemiologi. Jeg brenner for å få folk til å spise et råvarebasert kosthold og tror det er svært viktig for folkehelsen.

Det kunne vært spennende å bidra med ny forskning. som igjen påvirker utformingen av retningslinjer  Til min masteroppgave skal jeg samarbeide med kreftregisteret og håper på å kunne få skrive om og forske på assosiasjonen mellom ultraprosessert mat og tarmbakterier, og hvordan forholdet mellom dette kan påvirke risikoen for tarmkreft.

Uansett hva jeg ender opp med, er jeg hvertfall ikke i tvil om at masteren i Folkehelsevitenskap og epidemiologi vil gi meg de verktøyene og kunnskapen jeg trenger for å kunne få meg en relevant jobb. 

Les mer

Søk studieretning epidemiologi og ta en master i Folkehelsevitenskap og epidemiologi

Studieretningen folkehelsearbeid og bærekraftige helsetjenester gir meg spesialisert kunnskap om folkehelsetiltak

Studiene gir deg relevant kunnskap til arbeidslivet

 

Publisert 26. mars 2024 10:46 - Sist endret 4. apr. 2024 09:18