– Jeg er interessert i å lære om hva som fører til at folk blir syke og hvordan vi kan forebygge sykdom og bevare god helse. Det er svært viktig å styrke folkehelsen for å sikre en bærekraftig helsetjeneste, sier Benestad. Hun studerer på masterprogrammet Folkehelsevitenskap og epidemiologi på Universitetet i Oslo.
– I vår klasse er vi en god miks av mange ulike bakgrunner som er bra når man jobber med folkehelsearbeid for å få en helhetlig tilnærming. Med ulike bakgrunner har vi ofte ulike perspektiver og løsninger, og lærer mye av hverandre, sier hun.
En master i folkehelsevitenskap og epidemiologi passer for alle som er interessert i folkehelsearbeid og forskning. En relevant bakgrunn innen helse som for eksempel sykepleier, ernæring, samfunnsfag eller lignende vil kanskje være en fordel, men er ikke et krav. Uavhengig av hvilken retning man velger, så gir denne mastergraden en kompetanse som samfunnsrelevant, og etterspurt i både offentlig og privat sektor.
Selv om Benestad har bachelor i folkehelsearbeid fra tidligere mener hun at helse skapes først og fremst i samfunnet. Derfor er masteren aktuell for både de med og uten helsebakgrunn. Det viktigste er å ha en interesse for temaet, være engasjert og lærevillig.
Godt studiemiljø og læringsmiljø
– Studiene er lærerike og givende med dyktige forelesere som har god kunnskap og forståelse for tema og er engasjerte, det gjør det også mer spennende å lytte og lære. I tillegg har vi valgemner hvert semester, som gjør at vi til dels velger studiefokuset selv. Jeg har så langt fått en dypere forståelse av folkehelseutfordringene og håndteringene av de i Norge og etiske problemstillinger i helsearbeidet.
– Studiemiljøet er helt fantastisk. Vi er relativt få studenter, med rundt 40 studenter til sammen, og 20 på hver studieretning. At vi er såpass få gjør at alle blir godt kjent, og bidrar til et veldig inkluderende miljø både i og utenfor forelesningene.
Benestad forteller at Universitetet i Oslo legger stor vekt på et godt læringsmiljø, noe studentene setter pris på.
– Det har vært en del gruppearbeid gjennom emnene, som gjør at det har vært naturlig å bryte isen også for de som er litt mer sjenerte. Klassen vår består av utrolig engasjerte og flinke studenter, med flere ulike bakgrunner som bidrar til god samtaler med forskjellige perspektiver på hvert tema. Det faglige miljøet er sterkt. Vi har utrolig dyktige forelesere og gjesteforelesere som gir gode samtaler rundt emnene, sier Benestad.
Spennende og tverrfaglige diskusjoner
Studiet er variert og består både av individuelt arbeid og gruppearbeid. Studentene og Benestad er nå i sitt andre av fire semesteret, og har hittil hatt introduksjonsemner innen folkehelsearbeid, epidemiologi, bærekraft, etikk, pedagogikk, og forskningsmetoder.
– Vi har også valgfag hvor vi studenter har valgt noe ulikt ut ifra våre interesser, her har jeg valgt å fokusere på etikk, digitalisering og medikalisering, mens andre studenter har valgt å ha fokus på noe helt annet, for eksempel global helse, sier hun.
I tillegg har studentene blokkfag, da har de kun et emne av gangen og eksamen, før neste emne begynner.
– Vi har også en masteroppgave som vi så smått har begynt med. I slutten av første semester fikk vi besøk av ansatte fra institutt for helse og samfunn og eksterne aktører på en «mastermatch» som presenterte ulike veiledere og prosjekter vi kan ha mulighet til å samarbeide med på masteroppgaven vår.
Hvorfor er folkehelse viktig for samfunnet – og hva kan man jobbe med?
– Jeg tror de fleste med interesse for folkehelse, epidemiologi, og samfunn kan ha nytte av denne masteren, uansett bakgrunn, forklarer Benestad.
En master i folkehelsevitenskap og epidemiologi gir mulighet til å jobbe med folkehelse og samfunn, og lære om hvordan vi kan anvende kunnskapen om folkehelsearbeid, epidemiologi og bærekraftige helsetjenester i praksis for å fremme helse og forebygge sykdom.
Det er flere grunner til at folkehelse er viktig for samfunnet utdyper Benestad.
- Folkehelse er viktig for samfunnet, og skjer i alle deler av samfunnet og sektorer, ikke bare i helsesektoren. Ved at flere lærer om tiltak som fremmer helse og forebygger sykdom, kan vi redusere belastningen på helsetjenestene og forbedre livskvaliteten i befolkningen.
- Folkehelse er viktig fordi det bidrar til å unngå at folk blir syke i utgangspunktet, det handler om ha fokuset ikke bare på å reparere, men forebygge. Mange av dagens store folkehelseutfordringer er i stor grad livsstilsrelatert, og kan gjennom tidlig satsing forebygge en stor del av disse sykdommene.
- Folkehelsearbeid er også mer kostnadseffektivt enn behandling. Folkehelsearbeidet handler ikke bare om å unngå psykisk og fysisk sykdom, men også å bidra til at alle i befolkningen har samme muligheten til å oppnå god livskvalitet. En god helse er viktig for et bærekraftig samfunn, og skapes der vi er, på skolen, arbeidsplassen og i nærmiljøet.
Hva ønsker du å jobbe med etter studiene?
– Etter studiene ønsker jeg å jobbe med å styrke og videreutvikle folkehelsearbeidet i samfunnet. Jeg er særlig interessert i hvordan vi kan gjøre helsefremmende livsstil til en naturlig del av hverdagen til folk flest, slik at flere kan oppleve god helse og livskvalitet.
Et viktig fokus for Benestad er å bidra til bedre helsekompetanse i befolkningen, slik at flere får kunnskap og muligheter til å ta valg som fremmer helse og livskvalitet.
– Å ha et helsefremmede fokus i samfunnet tenker jeg er svært viktig slik at alle har tilgang på samme informasjon, og kan ta sunne valg for egen helse. Både privat, i skolen, på arbeidsplassen og fritiden.
Samtidig ønsker Benestad å jobbe for en mer bærekraftig helsetjeneste, hvor ressursene brukes på en måte som sikrer god pasientbehandling, uten at helsepersonell og ressurser blir overbelastet. For å oppnå dette mener hun det er avgjørende med en sterkere satsing på forebygging og tidlig innsats.
– Jobbmulighetene innen dette er mange, og jeg har ikke landet helt på hva jeg ønsker. Men en jobb som folkehelserådgiver i fylke eller kommune synes jeg høres utrolig spennende ut. I kommune eller fylke kan man jobbe som folkehelsekoordinator eller rådgiver, frivillige organisasjoner, skole, forskning og utviklingsarbeid, eller i helseforvaltningen som departement, direktorat eller institutt, eller med forebyggende arbeid i ulike sektorer. Jeg har også stor tro på at det i fremtiden vil åpnes opp for flere jobbmuligheter, sier hun.
Les mer
Ta en master i folkehelsevitenskap og epidemiologi
Jeg valgte epidemiologi for å forstå kvantitativ helseanalyse i et folkehelseperspektiv