– Jeg har en bachelorgrad i sykepleie, og hadde et fag om folkehelse under studiet der jeg fikk en interesse for feltet. Jeg ønsker å fordype meg i folkehelse og epidemiologi og jobbe forebyggende og helsefremmende, sier Sara Aspen Andersen, masterstudent på Folkehelsevitenskap og epidemiologi ved Universitetet i Oslo.
Hun har valgt studieretningen Folkehelsearbeid og bærekraftige helsetjenester.og vil lære seg spesialisert kunnskap om utvikling og iverksetting av folkehelsetiltak, og hvordan bærekraftsbegrepet brukes innen helse.
Så langt har studiene vært veldig spennende. Spesielt interessant er det å være i en såpass tverrfaglig studentgruppe.
– Det at mange av oss har ulike faglige bakgrunner skaper interessante samtaler og diskusjoner i forelesninger, seminarer og gruppearbeid, og jeg lærer masse nytt på denne måten, sier hun.
Motiverende forelesninger og introfag
Andersen legger ikke skjul på at det har vært en overgang fra å være bachelorstudent til å bli masterstudent, og at det kreves en god del lesing og innsats. – Er du genuint interessert i feltet, er min erfaring at det meste bare er gøy.
– I løpet av første semester hadde vi et introfag der vi fikk en smakebit på hva vi skal gjennom i løpet av studiet, og hva folkehelse, epidemiologi og bærekraft egentlig dreier seg om - det var en god start på studiet, og ga oss masse motivasjon.
Vi har metodefag med introduksjon til kvalitativ og kvantitativ metode slik at vi kan få et innblikk i dette, og finne ut hvilken metode vi vil fordype oss i med tanke på masteroppgaven vår. Arbeidet med masteroppgaven begynner så smått allerede i andre semester for folkehelse-retningen, noe som er en svært interessant og morsom prosess.
Studentene har en del valgfrie emner noe som gjør at du kan gå litt ulike veier og velge emner som interesserer ekstra, eller som kanskje er relevante for videre masterprosjekt.
Godt studiemiljø og spennende fagmiljø
– Vi er relativt få studenter. Rundt 20 studenter per studieretning, noe som gjør det lett å få kontakt med alle sammen. Utenfor forelesningssalen har vi vært flinke til å finne på sosiale ting - vi har blant annet hatt julebord og pizzakvelder, og spiser gjerne lunsj sammen mellom forelesninger. Vi har blitt en fin og sammensveiset gjeng på tvers av alder.
Jeg opplever det faglige miljøet som svært godt og spennende. Det at studiet er tverrfaglig gjør det ekstra interessant, da vi kan dele erfaringer og kunnskaper på tvers av faglige bakgrunner. Noen kommer rett fra bachelor, mens andre har jobbet en stund. Studentene har bakgrunn i blant annet sykepleie, ergoterapi, medisin, ernæring, barnevern, sosiologi, pedagogikk og samfunnsvitenskapelige fag som sosialantropologi og utviklingsstudier.
Forelesere og seminarledere har også ofte ulike bakgrunner, og det hender vi får gjesteforelesere med spennende forelesninger for oss.
Hvorfor skal studenter med interesse for folkehelse og epidemiologi velge denne mastergraden?
– Dette masterprogrammet tar for seg spennende tematikker innen folkehelse og epidemiologi, som for eksempel bærekraftsbegrepet innen helse og sosial ulikhet. Du spesialiserer deg under arbeidet med masteroppgaven, og læringskurven er bratt.
Jeg tror de aller fleste bachelorgrader kan ha nytte av en videre fordypning med denne masteren, siden det er et samfunnsrelevant og nyttig studie, som legger et godt grunnlag for videre arbeidsliv.
Hvorfor er folkehelsevitenskap og epidemiologi viktig for samfunnet?
– Det er et økende behov for mennesker med spesifikk kompetanse til hvordan man kan håndtere utfordringer knyttet til epidemier og pandemier - dette ble særlig tydelig under koronapandemien.
Det er også økende sosiale ulikheter i helse i dagens samfunn, og det krever forebyggende og helsefremmende arbeid, samt utvikling av folkehelsetiltak. Dette er også med tanke på den aldrende befolkningen vi får fremover, som vil skape økende press på helsevesenet og kreve spesialisert kompetanse.
Hva ønsker du å jobbe med etter studiene?
– Jeg er fortsatt ikke helt sikker på hva jeg kunne tenke meg å jobbe med etter studiene, men synes foreløpig det virker interessant å jobbe som folkehelsekoordinator eller rådgiver i kommunen. Ellers tror jeg helsesykepleier i skolehelsetjenesten kunne vært noe for meg.
Les mer:
Jeg valgte epidemiologi for å forstå kvantitativ helseanalyse i et folkehelseperspektiv