Måten vi mennesker utnytter naturressurser på fører ofte til skade på miljøet. For å kunne minimere skadene, er det viktig å ha kunnskap om hvordan de oppstår og hvilke effekter de har på økosystemene.
Økt menneskelig utnyttelse av naturressurser fører ofte til miljøkonflikter, og kan føre til alvorlig miljøforringelse. De fleste støtter konseptet om bærekraftig utvikling - men hvordan skal vi jobbe for dette i praksis?
- Hvordan reagerer ferskvannssystemer og kystvann på økt belasting av næringsstoffer og forurensninger?
- Hvordan vet vi om kystvannets økologiske status har endret seg dersom biologiske og instrumentelle tidsserier mangler?
- Hvordan kan vi utnytte grunnvannressursene våre, og hvordan kan vannkvaliteten beskyttes mot forurensning?
- Hvilke miljøforbedrende eller begrensende tiltak kan benyttes? Redusert tilgang på grunnvann begrenser menneskelig eksistens i mange deler av verden, mens overutnyttelse og forurensning representerer alvorlige trusler for fremtiden.
Institutt for geofag har en bred forskningsprofil innen temaer som grunnvannstrømmer, forurensningstransport og rensing, basert på laboratorie- og felteksperimenter, samt datasimuleringer. I økende grad forventes forskere å tolke og forutsi effekten av menneskets påvirkning på miljøet som for eksempel forurensning og eutrofiering av kystvann, elver og innsjøer. Slike studier er ofte basert på utilstrekkelige grunnlagsdata med meget få, om noen, miljødata fra før forurensningen skjedde.
Miljøstratigrafi tilbyr en av de få metodene man har for å kompensere for dette. Metoden benytter mikrofossiler og tilhørende geokjemiske egenskaper i daterte sedimentkjerner som indikatorer for miljøendringer over tid. Forskningen er basert på feltarbeid, laboratorieforsøk og sammenligning med numeriske modelldata.
Institutt for geofag er en av få akademiske institusjoner som tilbyr miljømikropaleontologi i sin studieprogramportefølje.