Fakultetsoppgave - Slik skriver du en god besvarelse

Erlings videotips om fakultetsoppgaver

I videoen gir studiedekan Erling Hjelmeng deg generelle tips om hvordan jobbe med oppgaven og utforme besvarelsen.

Tipsene her er vel så nyttige under eksamen som når du løser fakultetsoppgaver.

Se også videoveiledninger for de spesifikke fagområdene.

Les retternes retningslinjer

Retterne skal forholde seg til bestemte retningslinjer når de skal vurdere din oppgave. Ved å lese dem får du en bedre forståelse av hva som forventes av deg. Du vil også få et bedre utbytte av tilbakemeldingene, fordi retningslinjene sier litt om hvordan disse skal forstås.

Veiledning for rettere av fakultetsoppgaver

Skrivetips fra CELL

Hva kjennetegner god skriving i juss, og hvordan kan du skrive gode juridiske oppgaver?

Les skrivetipsene fra CELL

Woxholths veiledning: Praktikum og teorioppgaver

Av professor Geir Woxholth

1. INNLEDNING

Denne veiledningen skal gi deg som ”ny” jusstudent noen råd om hvordan du bør gå frem når du skal skrive praktikum og teoretisk oppgave som øvingsoppgaver (kurs- og fakultetsoppgaver) og til eksamen.

Veiledningen tar ikke sikte på å ”autorisere” en spesiell fremgangsmåte eller oppgaveteknikk. Det skyldes at fremgangsmåten og teknikken i stor grad er avhengig av den konkrete oppgaveteksten og dennes problemstillinger. Veiledningen forsøker derimot å gi enkelte råd som erfaringsmessig viser seg velbegrunnede ved løsning av en ”typisk” praktikum eller en ”typisk” teoretisk oppgave. Dette er altså ikke en mal du ”må” følge, men innspill du bør tenke på og ta i betraktning når du løser en konkret oppgave.

Formålet med veiledningen er at den skal gi råd som kan brukes både ved løsning av øvingsoppgaver (kurs- og fakultetsoppgaver) og på eksamen. Eksamen vil være en ny og uvant situasjon for deg og for de fleste vil det være en utfordring, bare fordi man ikke vet hva man går til. Den eneste måten du kan forberede deg til eksamen på, foruten å lese og studere emnene, er å trene på oppgaveskriving. Betydningen av oppgaveskriving kan faktisk ikke overvurdres.

De første oppgavene du løser som øvingsoppgaver (kurs- eller fakultetsoppgaver) kan du gjerne løse med litteratur og andre rettskilder ved siden av deg og du trenger ikke å skrive oppgaven på eksamenstid. Husk likevel at oppgaveskriving er den eneste eksamenstreningen du får. Derfor kan det være fornuftig å løse øvingsoppgavene – når du nærmer deg eksamen – uten bruk av hjelpemidler og på eksamenstid. Det vil kunne motvirke eksamensangst og skrivesperre på eksamen at situasjonen på eksamen ikke er ”ny” for deg, men lik noe du har trent på før. Innspillene nedenfor vil kunne gi deg veiledning om hvordan du kan og bør gå frem for å få det til.

2. VEILEDNING OM PRAKTIKUMSLØSNING

(i) Hvordan går du løs på oppgaven etter at den er delt ut?

• Les oppgaveteksten nøye.

• Bruk et kladdeark der du i stikkords form skriver ned assosiasjonene du får når du leser oppgaveteksten. Strek under eller marker ord i selve oppgaveteksten som du oppfatter som spesielt viktige når det gjelder oppgavens problemstillinger. I nedtegningene på kladdearket kan du eventuelt supplere med nye assosiasjoner du får når du leser oppgaveteksten på nytt – den må leses flere ganger, helt eller delvis. Det kan være fornuftig å lese teksten helt eller delvis også etter at du har startet drøftelsen, for å kontrollere løpende at du holder deg innenfor oppgaven og ikke ser bort fra vesentlig faktainformasjon.

• Oppgaveteksten vil ikke oppstille konkrete spørsmål som du skal besvare. Du må selv identifisere (”finne”) problemstillingene oppgaven reiser. En problemstilling er det juridiske spørsmålet du skal løse, basert på faktumbeskrivelsen i oppgaveteksten. I en praktikum vil det i praksis alltid være flere problemstillinger. Det kan eventuelt være en hovedproblemstilling, som gir grunnlag for å utlede en (eller flere) underproblemstilling(er).

• Et eksempel: Oppgaven gir først en beskrivelse av at Peder har kjøpt en brukt bil av Lars som han ”ikke vil betale for” og som han vil ”levere tilbake” til Lars. Den rettslige problemstillingen er da (1) om det foreligger en mangel og (2) om mangelen er vesentlig (eller ikke uvesentlig slik vilkåret er i forbrukerkjøp), slik at Peder kan heve kjøpet. (Se om vilkårene for hevning, kjl § 25/fkjl § 32).

• Den første setningen i en rettslig problemstilling kan nesten alltid formuleres slik: ”Spørsmålet er om … [Peder kan heve, slik som i eksemplet, eller kreve prisavslag, erstatning eller hva problemstillingen i det konkrete tilfellet nå måtte være].

• Du må identifisere alle problemstillingene før du går videre med oppgaveløsningen. Eksempel: Litt lenger nede i oppgaveteksten står det f eks: ”To måneder etter at Peder hadde fått bilen overlevert, tok han kontakt med Lars og meddelte at han var misfornøyd med bilen”. Den rettslige problemstillingen her er om Peder kan sies å ha reklamert overfor Lars, og om det i så fall er gjort i tide. I kjøpsretten er det således et vilkår om at en kjøper må reklamere innen visse frister/tidsforløp for at han eller hun overhodet skal kunne gjøre et mangelskrav gjeldende, i eksemplet foran hevningskravet. (Se kjl § 32 og fkjl § 27).

• Du må være trygg på at du har klart å identifisere (”finne”) alle problemstillingene før du starter drøftelsen. Se nedenfor under (ii) om drøftelsen.

• Etter å ha identifisert problemstillingene og skrevet ned de første assosiasjonene på kladdearket, må du systematisere og strukturere besvarelsen. Det er en prosess som dels skjer på kladdearket og som dels skjer i ditt hode. Noen detaljert, skriftlig disposisjon er likevel sjelden nødvendig eller fornuftig å bruke tid på når det gjelder praktikum.

• En viktig del av denne systematiseringen er å finne ut i hvilken rekkefølge du skal behandle de enkelte problemstillingene. Skal du behandle problemstillingen om Peder kan heve først, eller problemstillingen om Peder har reklamert og eventuelt gjort det i tide?

• I praksis vil det ofte være fornuftig å behandle reklamasjonsspørsmålet først, fordi det følger av kjøpsretten at Peder ikke kan heve, selv om det foreligger en vesentlig mangel (ikke uvesentlig mangel i forbrukerkjøp), hvis han ikke har reklamert og gjort det i tide.

• Foran er det redegjort for at du må finne og strukturere de juridiske problemstillingene som oppgaven reiser. Hvordan du teknisk går frem for å finne dem og strukturere besvarelsen er det redegjort nærmere for nedenfor under (ii). Dette skjer ved at du identifiserer a) krav, b) grunnlag og c) innsigelser.

• Du må ha tenkt gjennom hvordan du skal systematisere fremstillingen før du starter skrivingen, likevel slik at for mye grubling vedrørende systematisering ikke er å anbefale. Grunnen er at du bør komme i gang med skrivingen relativt raskt, fordi det nesten alltid vil oppstå et tidsproblem under eksamen. Det er også tale om å ”finne flyten”.

(ii) Krav til gode oppgavesvar

• Foran er det mer prinsipielt redegjort for at du må finne frem til den/de rettslige problemstillingen(e) som oppgaven reiser og det er gitt eksempler på rettslige problemstillinger. I det følgende skal det redegjøres nærmere for hvordan du går frem teknisk når du skal finne problemstillingen(e) og løse oppgaven (oppgaveteknikk).

• Det første man gjør når man har lest oppgaveteksten og skal finne problemstillingen(e), er å finne frem til (identifisere) det eller de krav som fremsettes – og hvem som fremsetter krav. La oss si at du etter å ha lest teksten får klargjort at det er Peder som krever «noe» av Lars. Da må du identifisere det eller de krav Peder fremsetter.

• Hva er kravet? Hevning? Erstatning? Både hevning og erstatning? I eksemplet foran (i) er kravet at Peder krever kjøpet hevet. Ved å identifisere kravet vil du også ha definert problemstillingen, i eksemplet: Om Peder kan få heve kjøpet.

• Deretter må du identifisere det rettslige grunnlaget som Peder bygger sitt krav på (en bestemt lovregel, en dom fra Høyesterett, alminnelige juridiske prinsipper mv). En identifisering av rettsgrunnlag er nødvendig for å kunne gjennomføre en drøftelse pro/contra, se nedenfor om drøftelsen. I eksemplet foran der Peder krever hevning, vil det rettslige grunnlaget være regelen i kjl § 25, eventuelt fkjl § 32.

• Du bør også identifisere den (eller de) innsigelse(r) den annen part – Lars – gjør gjeldende mot kravet fra Peder. Det gjør det lettere å finne frem til argumenter som kan gjøres gjeldende fra Lars side mot Peders krav i drøftelsen som senere kommer, se om drøftelsen nedenfor.

• Innsigelsen(e) trenger ikke være gitt i oppgaveteksten, ofte vil den (de) ikke være det. Teksten sier f eks bare at Lars ”avviste kravet” eller lignende. Da må du selv finne frem til innsigelsen eller innsigelsene, f eks (1) at Peder ikke har reklamert i tide, (2) at det ikke foreligger en mangel, og (3) at en eventuell mangel ikke er vesentlig (eventuelt av uvesentlig betydning i forbrukerkjøp).

• Du behøver ikke skrive inn innsigelsen(e) i besvarelsen din, men det kan være nyttig, hvis det ikke er for plasskrevende. Det viktige er at du tvinger deg til å tenke hva innsigelsen(e) går ut på og eventuelt noterer den eller dem på kladdearket.

• Hvis du ikke har full oversikt over innsigelsene, kan du ikke bare risikere at du ikke finner frem til gode argumenter sett fra Lars side, se foran, men også at du kan komme til å overse en problemstilling.

• La oss igjen bruke eksemplet foran (i) der det i oppgaveteksten står:” ”To måneder etter at Peder hadde fått bilen overlevert, tok han kontakt med Lars og meddelte at han var misfornøyd med bilen”. For at du skal forstå – og få med deg i drøftelsen – at dette reiser en problemstilling om reklamasjon, må du sette deg inn i Lars situasjon og tenkte på hva som egentlig ligger i denne faktaopplysningen i teksten. Du vil da forstå at Lars kan bruke opplysningen til egen fordel, ved å fremme den innsigelse at Peder har reklamert for sent, slik at Peder ikke kan få medhold i sitt krav om hevning (selv om det eventuelt skulle foreligge en vesentlig mangel som ellers ville gi hevningsrett). Du vil da også forstå at det her faktisk foreligger en problemstilling om reklamasjon, som du må ha med i besvarelsen din for at den skal bli fullstendig, jfr at oppgaveteksten krever at samtlige rettsspørsmål skal drøftes og løses.

• Det neste trinnet er drøftelsen. En juridisk drøftelse er en argumentasjon pro/contra. Du må bestrebe deg på å få frem alle de saklige argumentene pro/contra. Tenk deg gjerne at du er advokat for begge partene, først den ene og så den andre. Ta utgangspunkt i de relevante rettskildene (rettsgrunnlagene, se foran) og bestreb deg på å få til en analyse. Det er sjelden at alle argumenter trekker i én retning – det forutsetter at problemstillingen har en ganske så opplagt løsning, noe som sjelden er tilfellet i en praktikum, i alle fall når det gjelder dennes hovedproblemstilling(er).

• Løsninger på juridiske spørsmål vil ofte være ”rimelige”. Du bør derfor – som en slags ”test” – stille deg selv spørsmål om den argumentasjonen du fører og den konklusjon du kommer til er rimelig. Dette er ment en kontroll for deg selv på at du har fått frem alle, eller i det minste tilstrekkelig, med argumenter pro/contra.

• Pass på harmonien i drøftelsen pro/contra, herunder at du hele tiden forholder deg direkte til problemstillingen og ikke drøfter en annen problemstilling enn du har definert som den relevante, eller flere problemstillinger samtidig. Det er viktig å kunne sondre mellom de ulike problemstillingene og drøfte dem hver for seg, slik også med underproblemstillinger.

• Konklusjonen skal være helt kort, f eks: ”Peder gis medhold”. Eller: ”Peder kan heve”. Du kan hensiktsmessig operere med delkonklusjoner, dersom oppgaven legger opp til det. F eks: Delkonklusjon: ”Peder har reklamert i tide”. Deretter drøfter du om det foreligger en mangel. F eks: Delkonklusjon: ”Det foreligger mangel”. Deretter drøfter du om mangelen er ”vesentlig”. F eks: Delkonklusjon: ”Det foreligger vesentlig mangel”. Hovedkonklusjon: ”Peder kan heve”, evt ”Peder gis medhold” (underforstått i hevningskravet).

• Om du bruker ordet ”konklusjon” eller om du konkluderer uten å bruke ordet er likegyldig, bare det fremgår klart at du konkluderer. Marker det gjerne ved avsnitt som skiller konklusjonen fra drøftelsen.

• Det er full anledning å gi uttrykk for tvil før du inntar konklusjonen. Da skriver du det i drøftelsen før konklusjonen. Konklusjonen i seg selv skal være helt entydig og uten reservasjoner, jfr foran. Du bør ikke angi at konklusjonen er inntatt under tvil, hvis det ikke virkelig er tilfellet. Av og til er en rettsspørsmålet lite tvilsomt og konklusjonen derfor klar. Da tar det seg dårlig ut hvis du har sagt at konklusjonen er tvilsom.

• Ikke sitér fra faktum i oppgaveteksten, med mindre det er noe helt spesielt du ønsker å fremheve. Ikke sitér lovtekst i større grad enn nødvendig. Eksempel: Ikke siter en hel lovparagraf eller et helt ledd i en lovparagraf, men sitér gjerne det relevante ordet eller formuleringen: Spørsmålet er om mangelen er ”vesentlig”, jfr kjl § 25 første ledd.

• Om du skal foreta såkalt subsidiær drøftelse må vurderes konkret. Det betyr at du eventuelt drøfter en problemstilling (subsidiært) med det motsatte (eller et annet) utgangspunkt enn det som naturlig følger av den konklusjonen du har kommet til i drøftelsen foran (den prinsipale). Hvis svaret på den prinsipale drøftelsen er sikkert eller rimelig opplagt, skal du som tommelfingerregel ikke drøfte subsidiært. Om man skal drøfte subsidiært kan være vanskelig å avgjøre. Man lærer det best i praksis ved å løse oppgaver. Det gis også trening i dette på kurset.

• Du skal skrive en juridisk betenkning, ikke en dom. Det betyr at du skal drøfte alle problemstillingene oppgaven reiser på en fullstendig måte. Hvis du f eks kommer til at det er reklamert for sent og at Peder derfor ikke kan gjøre gjeldende et mangelskrav, må du likevel drøfte om det foreligger mangel, og om den er vesentlig, dersom oppgavens krav f eks er hevning. Disse to drøftelsene blir i så fall subsidiære, se like foran.

• Ikke legg ut i bredden om teoretiske juridiske spørsmål i en praktikum (Som det heter: Ikke ”teoretiser”). Men du skal likevel ikke være redd for å vise at du har gode kunnskaper i den konkrete drøftelsen du foretar. Du må derfor gjerne bruke dine teoretiske kunnskaper og selvsagt vise til rettsregler, rettsprinsipper og dommer som er relevante for drøftelsen.

• Hvis du gjør bruk av en dom i drøftelsen, skal du ikke referere faktum fra dommen mer enn eventuelt helt stikkordsmessig for å få frem problemstillingen. Det er dommens begrunnelse og resultat som er det sentrale.

• Ikke skriv lange setninger.

• Bruk avsnitt for å markere at du går fra en problemstilling til en annen. Ikke bruk avsnitt i en sammenhengende drøftelse; det er kun for å markere en ”overgang” til en ny problemstilling, eventuelt en underproblemstilling.

• Skriv hele setninger med subjekt og predikat. ”Jeg går nå over til” osv, ikke: ”Går nå over til .. osv. Telegramstil gir et svært dårlig inntrykk og kan gi karaktertrekk.

• Det tar seg ikke ut med rettskrivningsfeil. Det kan gi karaktertrekk. Som ferdig jurist, krever arbeidsgiveren din eller klienten at du er i stand til å skrive korrekt norsk. Av den grunn vil også sensor legge vekt på det.

• Forsøk å formulere deg så presist som mulig. Bak en uklar formulering ligger som regel en uklar tanke.

III. VEILEDNING OM SKRIVNING AV TEORIOPPGAVER OG LIGNENDE OPPGAVETYPER

• Les oppgaveteksten nøye.

• Skriv oppgaveteksten ordrett og fullstendig inn i besvarelsen din før drøftelsen starter.

• Bruk et kladdeark der du disponerer oppgaven. Oppgaveteksten i en teorioppgave er gjerne kort, men ”svaret” er omfattende, og du bør derfor ha en viss oversikt over hvordan du vil disponere/strukturere besvarelsen før du starter skrivingen. Ikke disponer ned i minste detalj, da kan du få tidsproblem. Nøy deg med en oversiktsdisposisjon. Blir du ikke ferdig innen eksamenstiden, er det mulig å legge ved disposisjonen.

• Gjør deg opp en oppfatning om hva som er det sentrale i oppgavens spørsmål. Er det en fremstilling av vilkårene i en lovtekst, eventuelt rettsregel? Eller er det en fremstilling av hensynene bak et rettsprinsipp eller en rettsregel? Eller er det spørsmål om begge deler?

• Dreier oppgaven seg om tolkningen av en lovtekst eller et avtalevilkår, må du trekke på det du har av kunnskaper om lovtolkning, eventuelt avtaletolkning. Bruk gjerne eksempler.

• De fleste teoretiske oppgaver bør ha en (1) Innledning og en (2) Analysedel (Drøftelse). Noen ganger kan det være naturlig å supplere med en del (3) Vurdering.

• I innledningen er det som regel sentralt å plassere oppgavens tema (rettslig plassering). Dette kan ”billedmessig” skje i en ”trakt”, der du resonnerer og argumenter fra det generelle mot det spesielle (oppgavens tema). Oppgaven lyder f eks: ”Hevning ved forsinkelse fra selgerens side”. Oppgaven kan starte slik: ”Hevning er en kontraktsbruddsanksjon som kan få anvendelse ved brudd på de fleste kontraktsforpliktelser, forutsatt at vilkårene for dette er oppfylt. Hevningsbeføyelsen gir derfor uttrykk for et alminnelig kontraktsrettslig prinsipp. Hevning kan i kjøpsretten være aktuelt både ved kontraktsbrudd fra kjøpers og selgers side. I denne oppgaven skal jeg kun behandle reglene om kjøperens hevningsrett ved mislighold fra selgerens side. Oppgaven behandler ikke hevning ved mangler, men gjelder kun hevning ved forsinkelse. Forsinkelse innebærer i denne sammenheng både total ikke-oppfyllelse og for sen levering”.

• I den innledende delen må du også redegjøre for det formelle rettsgrunnlaget for den rettsregel eller det prinsipp du fremstiller, f eks at det er lovregel X eller et uskrevet rettsprinsipp Y, eventuelt at rettsregelen eller prinsippet har sin rettslige forankring i rettspraksis.

• Krever oppgaven at du fremstiller vilkårene i en rettsregel de lege lata (slik gjeldende rett er), bør du ta for deg vilkår for vilkår ( i en naturlig rekkefølge). Du må ikke blande fremstillingen av vilkårene med betraktninger de lege ferenda (hvordan du mener gjeldende rett bør være).

• Selv om oppgaven ikke spør om det, bør du skrive om hensynene bak den rettsregel (typisk lovbestemmelse) du behandler. Det er egnet til å vise sensor at du har en forståelse ut over det overfladiske. Du kan ofte velge om du vil fremstille hensynene i et eget kapittel/avsnitt eller integrert i selve drøftelsen av vilkårene. Som regel vi sistnevnte være å foretrekke. Gjør du sistnevnte, må du være tydelig på hva som er vilkår (og eventuelt rettsvirkninger) og hva som er hensyn bak reglene eller det regelfragment du behandler.

• Pass på at du ikke beveger deg utenfor oppgaven, jfr punktet om å lese oppgaveteksten nøye. Det kan være fornuftig å avgrense mot problemstillinger du ikke behandler, fordi de faller utenfor oppgavens ramme. Er du i tvil, bør du avgrense og gi en begrunnelse for avgrensningen. Det gjøres innledningsvis.

• De samme regler om rettskrivning, presisjon mv som gjelder for praktikum, se foran, gjelder ved løsning av teorioppgaver.

• Hvis oppgaveteksten spør om en vurdering av en rettsregel eller et prinsipp, kan denne vurderingen foretas separat fra fremstillingen av rettsreglene de lege lata (altså etter fremstillingen du gir av gjeldende rett). Hvis du ikke skiller formelt, må det fremgå klart av drøftelsen hva som er en analyse av gjeldende rett og hva som er en vurdering – ikke bland dette sammen.

• Hvis du foretar en vurdering, kan det lønne seg å stille spørsmålet (i ditt eget hode, ikke i besvarelsen) om hvordan rettsstillingen hadde vært hvis vi ikke hadde hatt den aktuelle rettsregelen. Det kan gi deg en ledetråd når det gjelder spørsmålet om regelens berettigelse, godhet m.m.

• Du skal ikke ha en avslutning på en teoretisk oppgave, slik som f eks på en skolestil. Du kan bare sette punktum når du er ferdig.