– Først og fremst er det en helt ny verden. En annerledes måte å forstå verden på, utenfor og forbi de reglene og mekanismene vi er vant til å forholde oss til.
William Schjerve Moe (20) snakker om kvantefysikk: Den delen av fysikken som beskriver virkelighetens grunnleggende bestanddeler.
På dette nivået gir atomer og partikler regelrett blaffen i Newtons lover. Tid og rom oppfører seg annerledes. Ting kan eksistere flere ulike steder på samme tid.
Det høres spinnvilt ut, men vitenskapen bak bygger på helt konkrete og målbare fysiske regler.
– Disse reglene er ikke bare teori, men brukes til å utvikle helt nye typer datamaskiner, sensorer, algoritmer og simuleringsmodeller. Det som samlet kalles kvanteteknologi, forklarer han.
Nytt kvantestudie
William studerer fysikk ved Universitetet i Oslo, og har fattet en spesiell interesse for denne delen av faget, som fra høsten 2026 vil samles i et eget studieprogram – kvanteteknologi.
Programmet er tverrfaglig, og tar for seg hele bredden av realfag: matematikk, informatikk, kjemi og fysikk.
– Det er en av grunnene til at dette er så kult. Kvanteteknologi tar for seg grensesnittet mellom fysikk, matematikk og ingeniørkunst, sier han.
– Som å studere internett på 1980-tallet
Satsingene på kvanteteknologi har økt kraftig de siste årene. Det er særlig USA og Kina som driver utviklingen, men feltet har fått økt oppmerksomhet, også her i Norge.
Regjeringen har lansert nye sentre for kvanteforskning, og har en uttalt ambisjon om å bygge nasjonal kvanteinfrastruktur og konkurransedyktig industri.
Kvanteteknologi trekkes også fram som viktig for beredskap, sikkerhet og kontroll over kritisk infrastruktur i årene som kommer.
Samtidig er næringslivet tydelig på behovet for mer kompetanse innen kvanteteknologi.
– Feltet vokser raskt. Det føles ut som å hoppe på en bølge som stiger. Litt som å studere datamaskiner eller internett på 1980-tallet, sier William.
Den andre kvanterevolusjonen
Kvanteteknologi er ikke nytt. Den har eksistert i flere tiår og ligger til grunn for mye av den digitale hverdagen vi allerede kjenner, også teknologier som kunstig intelligens.
Likevel har tempoet i utviklingen økt betydelig de siste årene. Mange omtaler denne perioden som den andre kvanterevolusjonen.
– Det skjer stadige gjennombrudd, og man føler man er med på noe viktig, sier William.
En av grunnene til det økte tempoet er at dagens digitale teknologi nærmer seg fysiske grenser.
– Transistorene i vanlige datamaskiner blir stadig mindre. Når de blir små nok, begynner kvanteeffekter å spille inn, og da må man tenke helt nytt for å komme videre, forklarer han.
– Nesten litt filosofisk
Men den kanskje viktigste grunnen til at så mange snakker så mye om kvanteteknologi, handler om at teknologien åpner for en helt ny måte å utføre beregninger på
Mens tradisjonelle digitale systemer behandler informasjon lineært, kan informasjon i kvantemekanikken eksistere i flere tilstander samtidig. Det er dette som kalles for superposisjon.
I praksis betyr dette at kvantedatamaskiner kan teste mange løsninger samtidig, noe som gir et enormt potensial for raskere beregninger, men også utfordrer dagens sikkerhetssystemer og måten vi bygger digital infrastruktur på.
– Det er nesten litt filosofisk, fordi det bryter med hvordan vi opplever verden rundt oss i dag. Men det er også det som gjør det så spennende.
– Like ettertraktet i næringslivet som akademia
Når forskningsmiljøer og teknologiselskaper utvikler morgendagens løsninger, spiller altså kvanteteknologi en stadig viktigere rolle.
– Dette er ikke en gren der folk sitter i mørke kjellere og kommer frem til teorier som ikke kan brukes i det virkelige liv. Det er snakk om konkrete teknologier som kan ha stor betydning for samfunnet, sier William.
For eksempel kan kvanteteknologi ha potensial til å utvikle nye vaksiner, kraftige KI-modeller og simulere komplekse klimamodeller.
Han forklarer at det er et område der forskning og næringsliv henger tett sammen. Med en utdanning innen kvanteteknologi kan du jobbe med alt fra finans og energi til materialutvikling og cybersikkerhet.
– Tar du en doktorgrad, så gjør du deg like ettertraktet i næringslivet som i akademia.
– Hva vil du jobbe med, da?
– Det hadde vært spennende å jobbe i en kvantestartup. Å jobbe med utvikling av chips eller noe lignende. Det hadde vært kult, svarer studenten.
Les mer om studieprogrammet Kvanteteknologi
Les mer om våre studier innen realfag og teknologi
Skrevet av: Andreas Reite
Foto: Arild Danielsen, NewsLab/UiO