Rakettforsker, utvikler og ingeniør – studiet for deg som vil inn i romindustrien

Natalia Stepien (24) tar en mastergrad i romsystemer.

– Studiet omfatter alt som skal opp i verdensrommet, som satellitter og teleskoper. Vi lærer å gjennomføre oppdrag fra A til Å, og må tenke gjennom alle punktene underveis. Hva skal det forskes på, hvem er interessert i dataene, hva er budsjettet, hvor skal vi og hvordan kommer vi dit?

På studiet er det fokus på prosjektbasert læring, og studentene arbeider i grupper med oppgaver hentet fra reelle situasjoner. Praktisk arbeid står sentralt, og studentene har fri tilgang til et makerspace med verksteder og 3D-printere. Her lærer de hva som trengs for å utvikle og bygge satellittene. Hvis oppdraget er å sende en satellitt til verdensrommet, må de forstå hvilke egenskaper satellitten må ha for å fungere der, hvordan den praktisk skal bygges og hvordan de kommuniserer med satellitten når den er i bane.

Rakettforsker, ingeniør og utvikler

– Studiet er veldig bredt, og vi lærer om alle komponentene som trengs i romsektoren. Man blir faktisk rakettforsker, ingeniør og utvikler gjennom denne masteren.

– Det er utrolig å tenke på at vi faktisk lærer hvordan de bygger rakettene hos NASA. Det føles nesten som å være med i en film.

Alt prosjektarbeidet gjør at studentene blir godt kjent. Det er et åpent miljø hvor studentene kommer fra ulike bachelorstudier og studiesteder, og få kjenner hverandre fra før. Nå deler de erfaringer i lunsjen og spiller bordtennis i pausene.

Åpen dør inn til romindustrien

Masterprogrammet i romsystemer ligger på Kjeller, like utenfor Oslo, og er nært knyttet til romindustrien. I bygningen er det også ulike bedrifter innen romfart, så det er kort vei hvis de har spørsmål.

– Vi som tar masteren i Romsystemer kommer til å kunne gå rett inn i romindustrien, det får vi høre hele tiden.

– Jeg føler meg veldig forberedt på arbeidslivet, for jeg har allerede fått mye erfaring.

Natalia har nylig fått deltidsjobb med å operere georadaren RIMFAX. Den er utviklet ved UiO og et av instrumentene på NASAs rover Perseverance, som befinner seg på Mars. Natalias jobb er å planlegge operasjonene til radaren, for deretter samle inn og arkivere dataen den samler opp.

Prosjektarbeid med oppskyting av værballong på Andøya

I et av prosjektarbeidene på studiet har Natalias gruppe sendt opp en ballong med et instrument som skulle måle fuktighet, temperatur, trykk og CO₂ i atmosfæren over Andøya.

– På vår gruppe var vi opptatt av klima og det grønne skiftet, så vi ville se hva som skjer med atmosfæren etter gjentatte rakettoppskytinger. Dataene vi har samlet inn nå, skal være en grunnlinje som kan brukes som sammenligningsgrunnlag etter noen år med oppskytinger.

I romindustrien kan et oppdrag ta mange år, mens studentene hadde en tidsramme på tre måneder. Prosjektet ble strukturert som et ekte oppdrag for NASA, med ulike faser i utviklingen. Gruppen holdt presentasjoner for professorer og ansatte i romindustrien etter hver fase, og fikk tilbakemeldinger fra dem. Prosjektet ble nøye inspisert før det ble godkjent for neste fase. Etter at testfasen ved Forsvarets forskningsinstitutt på Kjeller viste at alt fungerte som det skulle, fikk Natalias gruppe til slutt grønt lys for oppskyting på Andøya.

– Andøya var en fantastisk opplevelse. Vi hadde nydelig vær, og oppskytingen gikk veldig bra. Det var en voldsom mestringsfølelse, og vi fikk all dataen vi trengte.

Under turen fikk studentene se romhavnen Andøya Spaceport, og de fikk opplæring i forberedelser til en større satellittoppskyting.

– Turen var svært lærerik, med varierte dager og sosiale kvelder. Vi på studiet ble veldig godt kjent, og det er godt å ha et miljø der vi kan diskutere dagens utfordringer og seiere.

Studentforening som bygger raketter

Natalia har lenge vært interessert i romfart. Under bacheloren i Fysikk og astronomi, som hun også tok ved UiO, ble hun medlem i Portal Space, studentforeningen som forsøker å bygge en rakett fra bunnen. Her ledet hun teamet som bygger motoren.

– Det er ikke bare en enkel rakett. Det er en væskedrevet rakett, som er den vanskeligste raketten du kan lage. Da vi utviklet motoren, måtte jeg sitte med gamle NASA-bøker fra 70-tallet og lese over 300 sider. Jeg tegnet og designet ut fra det, og prøvde å sette det sammen til en fungerende maskin. Prosessen inkluderte å bygge og teste prototyper, som ofte endte med å feile. Da måtte man lære fra det og bygge igjen og teste en ny prototype.

I Portal Space jobber studenter fra mange fagområder sammen, blant annet fysikere, matematikere, kjemikere og ingeniører, samt folk fra helt andre studieretninger som driver med alt fra administrasjon til arrangementsplanlegging. Natalia og Portal Space håper på å kunne skyte opp raketten i løpet av de neste årene. Etter flere år i foreningen, har Natalia nå gått inn i en rolle som mentor.

Samtidig jobber hun med å fullføre masteren.

– Det er utrolig spennende tider for å studere romsystemer, nå som Norges romindustri vokser. Når noen spør hva du utdanner deg til, kan du for eksempel svare at du skal bygge fremtidens satellitter.

Tekst: Kathleen Theresia Helleland
Foto: Aina Haukeland / UiO