Ane tar en realfaglig lektorutdanning

Hvis du ønsker å jobbe i de øvre trinnene i skolen, og få en sterk læreridentitet, men også fagkompetanse; identitet til faget, da ville jeg valgt å ta denne utdanningen. Hvis du vet du skal bli lærer, og vil ha dybde i fagene dine, så er jeg ikke i tvil om at dette er den rette utdanningen.

Foto: Shane Colvin

Hvordan har studieløpet ditt vært?

Jeg har geofag som 80-gruppe og biologi og naturfag som 60-gruppe, og nå holder jeg på med en master i realfagdidaktikk. Jeg ville ha en fagutdanning, men jeg ville at det skulle være en lærerutdanning også, derfor valgte jeg en fagdidaktisk master.

Ved å skrive en fagdidaktisk master sørger jeg for å få mest mulig inn i skoleperspektivet. En ting er å kunne faget, men det skal videreformidles også. Vi har en faglig master som alle andre, men vi får den fagdidaktiske kompetansen i tillegg. Det synes jeg er viktig.

På realfag begynte vi med 1000-emne fag, som er mer innføringsfag, og etter hvert gikk vi over på 2000- og senere 4000-emner. Nå kjenner jeg faget fra skolepraksis helt opp til forskningsfronten. Jeg kjenner hele spekteret, og som lærer tror jeg det er veldig viktig. Samtidig har jeg bygget opp en god fagdidaktisk kompetanse. Nå som jeg holder på med masteroppgaven føler jeg at jeg får brukt alt det jeg har lært opp igjennom de fire forestående årene.

Gode muligheter for utveksling

Hele femte semester var jeg på Svalbard, sammen med mange studenter fra andre land. Det var utrolig gode fagemner, og vi kom enda nærmere forskningsfagene for der var det ganske høyt faglig nivå. Jeg dro dit sammen en annen lektorstudent. Der var vi på mye feltarbeid med båt, beltevogn og scooter, vi var både inni og oppå en del breer.

Jeg tror de ble overrasket over den fagbakgrunnen vi kom med (som lærerstudenter), og opplevde at vi hadde ganske sterk faglig bakgrunn til å være lærere. Vi går godt med andre fagstudenter, som kanskje har mer fag, men vi har fått med oss såpass mye at vi henger godt med.

Etter det, så dro jeg til Sogndal et semester, for der hadde de et internasjonalt emne i geologi og økologi, og jeg var den eneste nordiske studenten. Der var det også mye feltarbeid, og vi var veldig mye ute. Jeg har ikke mistet noe tid ved å dra til andre steder for de aller fleste emnene har blitt godkjent (som del av lektorutdanningen) som alternative fag. I den perioden av studiet er det veldig gode muligheter for å reise ut, også til å ta et semester i utlandet, og flere av mine venner var utenlands denne perioden.

Hvordan var praksisopplæringen?

Når jeg selv tok tak i det og vi kom i gang og fikk en god veileder, så var det utrolig lærerikt. Det er så kjekt, fordi vi får så god tid. I den 8 ukers praksisen rekker du å bli kjent med hele klassen og enkelteleven og skolen som system. Det er rom for progresjon når det er over så lang tid. De er heldige de som begynner på utdanningen i dag, for de får mer praksis enn det vi fikk.

Hvis du skal summere opp utdanningen veldig kort, hva vil du sagt da?

Vi har møtt praksis, jeg har møtt faget mitt og fått en veldig stor bredde samtidig som jeg har møtt faget i forskningsfronten gjennom feltarbeid og forskningskonferanser. Vi har også fått noen spesialtilpassede emner, som har både fag og fagdidaktikk i seg, sånn at vi har fått kombinasjonen.

Vi har også fått fagdidaktikk på forskjellige nivåer i utdanningen. Når jeg kom på masternivå så hang alt plutselig veldig sammen: praksis, skolefagene, vitenskapsfagene, pedagogikken og fagdidaktikken. Du blir godt kjent med alle fagene som inngår i utdanningen.

Hvordan har utdanningen forberedt deg for læreryrket?

Faglig føler jeg meg veldig trygg. Vi har ikke vært innom alt, og det ser jeg jo at ikke er mulig, men vi har fått såpass god dybde i fagene våre at jeg er trygg på at jeg klarer å følge utviklingen i fagene mine.

Det rent praktiske, kan på en måte bare læres gjennom praksis, så det begrenser seg hva en kan få ut av utdanningen, men jeg føler at jeg har fått nok til at jeg ikke var veldig nervøs da jeg gikk inn i et klasserom for første gang på egenhånd. Samtidig ser jeg at det er mer jeg skal lære. Jeg er på ingen måte ferdigutdannet som lærer, men jeg har blitt trygg nok, og fått roen til å kunne ta større ansvar selv for den videre utviklingen min.

Hvorfor valgte du UiO?

Fagmiljøet. Det var her jeg kunne ta de fagene jeg ville. Det var så enkelt som det. Og så visste jeg at hvis jeg dro hit ville det være faglig høy kvalitet. De har et veldig godt forskningsmiljø i skoleforskning også. Trygg på at jeg fikk noe av det beste vi har i landet.

Hvordan er det sosiale rundt studiene?

Jeg er veldig fornøyd. Det er noe med lærerstudenter, de er stort sett ganske sosiale. Det er jo folk som liker å være med folk. Vi har et godt fagutvalg og en god studentforening, som arrangerer mye forskjellig. Jeg har engasjert meg mye selv også da, og jeg har virkelig møtt mange gjennom dette.

Hva er planen din fremover, når du er ferdig med utdanningen?

Jeg har fått meg jobb allerede, og begynner å jobbe til høsten. Jeg skal jobbe på en kombinert ungdoms- og videregående skole, samtidig som jeg skal jobbe på Naturfagssenteret og drive med etter- og videreutdanning av lærere. I første omgang er det viktig for meg å bli kjent med skolen, og føle at jeg blir en lærer.

Jeg har skjønt at det ikke er meningen at jeg skal være ferdig utdannet lærer når jeg er ferdig. Likevel føler jeg meg trygg nok til å gå ut i skolen å begynne å jobbe. Kjenner jeg meg selv rett, så kommer jeg til å trives så godt i skolen at jeg blir værende. Men jeg kunne også tenkt meg å komme tilbake og ta en doktorgrad senere, og kanskje drive med lærerutdanning på et senere tidspunkt.

Publisert 6. juni 2012 10:00 - Sist endret 3. mars 2014 11:28