Marius jobbet som verkstedleder da han bestemte seg for å studere informatikk

Marius har nettopp startet i en stilling som postdoktor, men før han i det hele tatt begynte på bachelorstudier hadde han allerede mange jern i ilden. Etter videregående jobbet han flere år i musikkbransjen før han gikk videre til å bli leder på et dekkverksted. Marius måtte etter hvert innse at han ikke var på rett sted.

– Det var en disconnect på hva kollegaene mine syntes var gøy å snakke om, og hva jeg syntes var gøy å snakke om. Jeg savnet å ha folk rundt meg å diskutere de dype interessene mine med, det jeg virkelig brant for, forklarer Marius.

Han planla å starte på ingeniørstudier, men interessen for matematikk var så stor at han ombestemte seg i siste liten og startet på programmet Matematikk med informatikk (MAMI) ved Universitetet i Oslo. Det har han ikke angret et sekund på.

– Jeg fant fort ut at jeg hadde kommet til riktig sted. 

– Det aller viktigste for meg ved å bli student var at jeg møtte kule folk jeg kunne diskutere interessene mine med, sier Marius.

Samtidig hadde han nettopp blitt boligeier.

– Jeg måtte kombinere jobb og studier på en god måte. Heldigvis var jeg vant til å være selvstrukturert fra musikkmiljøet og andre jobber jeg har hatt, smiler Marius.

Interessen for maskinsyn og KI skjøt fart

Etter bacheloren fortsatte han på en master i Data Science, et tverrfaglig studieprogram med mange emner innen informatikk.

– Der studerte jeg bildebehandling, og da skjøt interessen for maskinsyn og kunstig intelligens virkelig fart. Jeg ville bare drive med det hele tiden, og jeg og en medstudent bestemte oss begge for å søke oss videre til doktorgradsstudier, sier Marius.

– Hvordan var det å være doktorgradsstudent?

– Det er en veldig fin og arbeidsom opplevelse. Når du jobber med en doktorgrad jobber du på en litt annen måte, du må omstille deg og tenke mer langsiktig.

Doktorgradsavhandlingen hans handlet om maskinsyn: hvordan maskiner «ser» bilder, og hvordan det skiller seg fra menneskelig syn. Han var særlig opptatt av hvilke kognitive prosesser vi mennesker bruker, som dagens maskinmodeller ofte mangler.

– Mens digitale kameraer og skjermer ser verden som et rutenett av piksler, ser vi mennesker objekter, kanter og sammenhengende flater. I arbeidet mitt har jeg forsøkt å utvikle modeller som opererer mer på objektnivå, og dermed gir mer tolkbare forklaringer på hvorfor en modell for eksempel mener at «dette er en katt», forklarer Marius.

Setter pris på den gode samarbeidskulturen

– Jeg hadde en veldig god veileder i Adin Ramirez Rivera, og under hele doktorgraden min snakket han om at jeg må tenke på hva jeg har lyst til å gjøre videre etter phd-en. Han tipset meg også om stillingen, sier Marius.

Marius vurderte å jobbe i privat næringsliv, som godt betalte stillinger innen fintech (financial technology) i London, men fant ut at han verdsetter friheten i akademia høyere.

– Jeg setter pris på muligheten til å kunne fordype meg i problemer jeg synes er interessante og samfunnsnyttige. 

– Samtidig trives jeg med kulturen ved UiO og det sterke samarbeidsfokuset her – at det lønner seg å hjelpe hverandre, ikke konkurrere, sier Marius.

Nå som han er postdoktor er det større behov for å nettverke enn det var da han var doktorgradsstipendiat.

– Stillingen krever mye nettverksarbeid og langsiktig tenkning. Du må sørge for å bygge relasjoner. Jeg jobber med flere partnere, blant annet Aker BP, Equinor, GE, flere universitetssykehus, Kongsberggruppen og forskere i Tromsø, Korea og England. Du må forstå forskningsfinansiering og holde følge med et felt som utvikler seg kjapt, forklarer Marius.

Det er lurt å være til stede

Marius har to konkrete tips til studenter som kan tenke seg en akademisk karriere innen informatikk.

– Selv om du studerer informatikk, er det veldig nyttig å ta emner i matematikk og logikk. Logiske metoder er en super innføring i abstrakt tenkning. Evnen til å abstrahere – å se strukturer bak konkrete problemer – er viktig både i akademia og i arbeidslivet generelt, sier Marius.

Hans andre tips er å være til stede på universitetet og jobbe sammen med andre.

– Om du sitter fast med et problem lærer du mye av å diskutere det med medstudenter og undervisere. Det faglige fellesskapet betyr mye for både motivasjon og læringsutbytte, sier Marius.

– Bruk gjerne språkmodeller som hjelp, men ikke la dem gjøre alt arbeidet for deg – det er gjennom egen innsats og dialog med andre at du virkelig lærer.

Marius sin vei fra livet på turne, via en lederjobb ved et dekkverksted til en stilling som postdoktor i informatikk viser at det er fullt mulig å skifte spor enda du allerede er godt på vei. For Marius førte en kombinasjon av nysgjerrighet og et godt faglig fellesskap å vokse i til en karriere innen akademia.