Som helt ny student svarte Jenny at det var litt tilfeldig at hun startet på Maskinlæring og KI om noen spurte.
– Men nylig skjønte jeg at dette er noe jeg har ønsket meg lenge. Hvert år lager jeg en tidskapsel i videoformat til meg selv, og da jeg åpnet videoen fra jeg var 16 år, sier jeg «Jeg håper du har søkt på det studiet du har snakket om i fem år nå, nemlig informatikk», forteller Jenny.
Øver på å trene opp modellene selv
En av grunnene til at valget falt på Informatikk: maskinlæring og kunstig intelligens var at hun alltid har vært glad i matematikk og ønsket å studere et program som inneholder noe matte. Hun fordypet seg både i realfag og språk på videregående, og ville fortsette i et tverrfaglig studieløp.
– Informatikk kombinerer interessen min for både realfag og språk, og programmering er et verktøy som kan brukes til alt fra lingvistikk til samfunnsutfordringer, sier Jenny.
Det første året har studentene hatt både praktiske og teoretiske emner i maskinlæring. Jenny synes det er veldig gøy å få prøve seg på å trene opp modeller selv, samtidig som hun lærer teorien bak hvordan alt fungerer.
– Denne kombinasjonen gjør fagene relevante og lettere å forstå. Hvis vi bare hadde hatt teori, tror jeg det fort kunne blitt for abstrakt, og hvis vi bare hadde gjort det praktiske, hadde vi ikke skjønt hva som skjer bak kulissene. Så jeg liker veldig godt at vi får begge deler på en gang, forteller Jenny.
Gode muligheter for å bli kjent med andre
For Jenny var overgangen fra videregående til universitetet spennende og gøyal, men også litt skummel.
– Særlig de første ukene føltes overveldende. Jeg hadde aldri programmert før og kjente ingen på studiet.
– Likevel gikk overgangen veldig fint, mye takket være god oppfølging fra instituttet og at alt var lagt til rette for samarbeid mellom studentene, sier Jenny.
Siden hun ikke kjente noen da hun startet, deltok hun på mange aktiviteter i fadderuka.
– Jeg bestemte meg raskt for å bli med i styret til Toastjærn, en veldig hyggelig gjeng som deler ut gratis toast til IFI-studenter, forteller Jenny.
Studiemiljøet byr på mange fine møteplasser
Av arrangementer Jenny har deltatt på i sitt første studieår kan hun anbefale «Kakefredag» og «Kaffemandag» hos linjeforeningene, hun synes begge er fine møteplasser for informatikkstudentene. Hun har også deltatt på karrieredagene hvor studentene får møte bedrifter på stand. Der vanker det ofte litt gratis mat.
Jenny er åpenbart en matelsker, og litt spøkefullt forteller hun at det hun liker aller best med å studere på Institutt for informatikk, er gratis mat.
– Det er noe med gratis mat som gjør at den smaker hundre ganger bedre enn vanlig mat. Derfor deltar jeg også på mange bedriftspresentasjoner. Her gir bedriftene oss først et innblikk i arbeidslivet før vi blir tatt med ut på middag.
Har blitt god på å strukturere egen hverdag

Jenny har bodd i Oslo hele livet, men da hun begynte å studere, fikk hun et nytt syn på byen.
– Campus er så stort at det nærmest fungerer som en egen liten by midt inne i byen, forteller hun.
Det Jenny kanskje synes er vanskeligst med å være student er at du har et mye større ansvar for egen læring enn tidligere. Hun setter allikevel pris på friheten til å kunne styre sin egen hverdag etter tretten års skolegang. Hun fant kjapt ut at hun jobber best når hun har et fast sted å gå til.
– Det er viktig for meg å bruke informatikkbygget som en fast arbeidsplass for å holde motivasjonen oppe, forklarer Jenny.
– På universitetet er det ingen som sjekker om du har gjort leksene dine, så jeg har lært å skape min egen struktur.
Det meste av undervisningen foregår i informatikkbygget, og her finner du også kantine, studentkjeller og god plass til å jobbe. For Jenny er det å ha tilgang til gode arbeidssoner et kjennetegn på et godt studiested.
– Hvert studieprogram har sitt eget linjerom. Disse er utstyrt med alt man trenger i hverdagen, som arbeidsbord med PC, mikrobølgeovn, kjøleskap, sofa og og tavler. Det gjør det enkelt å oppholde seg på bygget hele dagen, forteller Jenny.
Informatikkbygget gir deg valget mellom sosiale soner og muligheten til å trekke deg tilbake til biblioteket eller grupperommene når du trenger ro til å jobbe konsentrert.
Drømmer om en karriere som forsker
Når det gjelder videre karriere mener Jenny at hun har valgt en utdanning som er relevant for arbeidslivet og vil fortsette å være det.
– Utviklerrollen og jobbmarkedet er generelt i stor endring, så det er vanskelig å si akkurat hvordan ting vil se ut og hvor jeg vil ende opp når jeg er ferdig med å studere.
Hun vet allikevel godt hva drømmejobben er den dagen hun er ferdig med bachelor og master.
– Jeg drømmer om å ta en doktorgrad og jobbe som forsker eller professor. Jeg er veldig glad i å lære, så drømmen er å kunne bruke livet mitt på å forske på noe jeg synes er ordentlig interessant, avslutter Jenny.
Jenny Espolin Sletmo
- Alder: 19 år
- Hjemsted: Oslo
- Går første året på Bachelor i Informatikk: maskinlæring og kunstig intelligens
- Verv/jobb:
- Studentrepresentant i programrådet for Informatikk: maskinlæring og kunstig intelligens
- Styremedlem i Toastjærn