Soran er utvikler og konsulent hos Antire

Soran utvikler løsninger som gjør store datamengder forståelige og nyttige for kundene han jobber med

Bildet kan inneholde: ansiktshår, skjegg, bart.

Foto: Erle Widme/UiO

Av Erle Østby Widme
Publisert 2. mars 2026

– Jeg er for tiden utleid til Lyse Tele, som driver mobilselskapet Ice. Der jobber jeg som dataingeniør og data scientist. Kort sagt handler det om å automatisere prosesser og analysere store datamengder.

Soran Najat Ibrahim setter opp systemer som kan samle inn, teste og analysere data på en effektiv måte.

– Ofte sitter kundene med enorme mengder data uten å vite hva de kan gjøre med dem. Da er oppgaven min å gjøre dataene synlige og nyttige.

Han bruker programmeringsspråk som Java og Python, og databaser for å automatisere og optimalisere prosesser i prosjekter med komplekse datamengder.

– Innsikten man får ut av dataene kan for eksempel brukes til å forbedre faktureringssystemer.

Dataene kan være alt fra telefonsamtaler og SMS til MMS.

Masteroppgave om kreft i zebrafisk

Som matematikkstudent fordypet Soran seg i fluidmekanikk, som handler om bevegelsen og oppførselen til væsker og gasser, og hvordan man kan bruke matematikk til å modellere og forstå slike prosesser.

– Masteroppgaven min handlet om å bruke matematiske modeller og informatikk til å simulere blodstrømmen i zebrafisk og illustrere hvordan kreft utviklet seg. Det var et veldig spennende prosjekt.

Fra fluidmekanikk til datavitenskap

Interessen for fluidmekanikk oppstod tidlig i studiet.

– Da jeg begynte på studiet og fikk bruke matematikken i virkelige scenarioer gjennom mekanikkfagene, merket jeg at dette var noe jeg ville drive med. Særlig fluidmekanikk fanget interessen min. 

– Jeg syntes det var utrolig spennende å se hvordan matematiske modeller kunne forklare og forutsi komplekse prosesser.

Soran gikk rett ut i jobb etter studiet, og har ikke angret på valget.

– Jeg har vurdert å ta en doktorgrad, men studiene i matematikk og informatikk viste meg at interessen min kan brukes på mange måter, ikke bare i forskning. Det man lærer på studiet gir et godt grunnlag for å utvikle seg, lære raskt og sette seg inn i nye områder.

Ung mann smiler til kamera på en balkong med utsikt over Oslo.
Soran Najat Ibrahim setter opp systemer som kan samle inn, teste og analysere data på en effektiv måte. Foto: Erle Widme/UiO.

Selv om han ikke lenger jobber direkte med mekanikk, ser han koblingen til dagens arbeid:

– Programmeringsfagene ga meg det tekniske grunnlaget, matematikkfagene fikk meg til å tenke logisk og strukturert, og mekanikkfagene lærte meg å anvende teori på virkelige problemer.

Programmerte dart – og sparte timer hver dag

Et av de første prosjektene til Soran kom gjennom en deltidsjobb under studiet.

– Jeg jobbet hos Oche, dartsklubben på Youngstorget, som ønsket å automatisere kameraene som filmet dartbrettene.

Tidligere måtte servitørene manuelt bytte mellom tre kameraer som filmet dartbrettet, for å få gode bilder til poengberegning. Soran laget ved hjelp av Python en løsning der systemet automatisk testet alle mulige vinkler, lysforhold og posisjoner, styrt med bare én knapp.

– Resultatet var at servitørene sparte to–tre timer hver dag. Det var utrolig gøy, og første gangen jeg tenkte: «Wow, nå har jeg laget noe som faktisk hjelper andre». 

– Jeg fikk også dra til Amsterdam og sette opp systemet helt fra scratch da de skulle åpne en ny Oche der. Det var veldig gøy å få være med på.

Programmering og simulering

Soran kunne ingenting om programmering før han begynte på studiet.

– Jeg synes det gikk overraskende greit å lære seg Python. Det føles nesten som å skrive det man tenker.

Innføringskursene ga en god start, og med hvert semester dukket det opp nye muligheter.

– Selv om man ikke vet helt hva man vil i starten, finner man det ut etter hvert. Jeg visste for eksempel ikke på forhånd at jeg skulle velge mekanikkretningen.

Det mest spennende prosjektet under studiet var innen fluidmekanikk.

– Da fikk vi for første gang bruke Navier–Stokes-ligningen, implementere den i kode og se resultatene som simuleringer. Da fikk jeg både bruke matte og informatikk til å løse oppgaven.

Navier–Stokes-ligningen beskriver hvordan væsker og gasser beveger seg, og brukes blant annet i tekniske systemer og til å simulere blodstrøm.

– Studiet gir et solid grunnlag for å utvikle seg videre, og det hjelper meg å lære ting raskere i den jobben jeg har i dag, avslutter han.

 

Soran Najat Ibrahim

Stilling: Utvikler/konsulent
Arbeidsgiver: Antire
Bachelorutdanning ved UiO: 
Matematikk: teoretisk og anvendt matematikk
Masterutdanning ved UiO:
Computational Science med fordypning i mekanikk, numeriske metoder og fluiddynamikk.

Publisert 2. mars 2026 10:43 - Sist endret 2. mars 2026 10:43