Undervisningsformer
Profesjonsstudiet i medisin bruker en lang rekke ulike undervisningsformer som er tilpasset målet for undervisningen. Et førende prinsipp er at så langt det er mulig skal undervisningen være studentaktiviserende. En undervisningsuke skal i snitt ha 20 strukturerte undervisningstimer, hvorav 8 timer kan brukes til forelesninger, men uke for uke vil dette kunne variere, spesielt i emner hvor det er mange kliniske smågrupper.
Obligatorisk undervisning
Noe undervisning vil være obligatorisk eller krever et oppmøte på en gitt prosentandel av undervisningen. Det vil i tillegg være obligatoriske læringsaktiviteter som journalskriving og innleveringer av kursoppgaver. Forelesninger kan ikke gjøres obligatoriske.
For hver modul er den obligatorisk undervisning tydeliggjort på emnebeskrivelsen. Programrådet ved studiedekan vurderer og godkjenner opplegget i hver enkelt modul.
Obligatorisk undervisning og tilrettelegging av undervisning
Undervisningsspråk
Undervisningsspråket er norsk, men i modul 6 er undervisningsspråket satt til engelsk.
Undervisningssted
Universitetet i Oslo (UiO). Undervisningen foregår på ulike studiesteder innenfor en relativt stor radius. Praksis foregår på sykehus og i primærhelsetjenesten i Sørøst-Norge
Vurderingsformer
I profesjonsstudiet i medisin er ulike vurderingsformer i bruk, og de tester ulike typer kompetanse som er forankret i læringsutbyttebeskrivelsene:
- Skriftlige eksamener med essayoppgaver eller kortsvarspørsmål
- Databaserte, skriftlige eksamener
- Muntlige og kliniske eksamener
- Objektiv, strukturert klinisk eksamen (OSKE)
- Prosjektoppgave og andre skriftlige innleveringer
Her finner du tidligere eksamensoppgaver og sensorveiledninger for skriftlige og digitale eksamener i medisinstudiet.
De medisinske fakultetenes felles avsluttende skriftlige deleksamen
I siste avsluttende eksamensperiode i modul 8 er den skriftlige deleksamen felles for medisinstudiene ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, NTNU og UiT Norges arktiske universitetet.
Eksamensspråk
I de fleste emnene som inngår i studieprogrammet gis eksamensoppgavene på norsk, og eksamensbesvarelsen skal som hovedregel være på norsk, svensk eller dansk. Noen emner kan være på engelsk eller et annet fremmedspråk. Emnebeskrivelsene gir mer informasjon om målform/språk i eksamensoppgaver og eksamensbesvarelser.
Karaktersystem
I profesjonsstudiet i medisin brukes både en gradert karakterskala (A-F) og en bestått/ikke-bestått karakterskala. Hvilken karakterordning de ulike eksamenene har, er beskrevet på de ulike emnebeskrivelsene.
Karakterskalaene som benyttes er hjemlet i § 6.1 i Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo.
Kvalitetssikring av eksamen
Kvalitetssikringen styrkes ved systematisk organisering av eksamensarbeidet, kontinuitet i eksamenskommisjonene, og teamarbeid ved utforming av oppgaver. Ved profesjonsstudiet i medisin oppnevnes eksamenskommisjonene for 3 år av gangen i alle emner.
Det utføres psykometriske analyser av resultatene i de skriftlige digitale eksamenene som danner grunnlaget for tilbakemeldinger til sensorer og oppgaveforfattere.
Det er laget detaljerte læringsutbyttebeskrivelser som definerer innholdet i emnet og setter rammene for eksamen.
Det utarbeides sensorveiledninger til alle eksamener. Det er laget en samleside med informasjon om fakultetets ulike sensorveiledninger.
Alle skriftlige eksamener gjennomleses av 1-2 studenter på høyere kull enn de som skal avlegge eksamenen. Studentens oppgave er først og fremst å vurdere om oppgavene er klart og entydig formulert, og om de virker rimelige i forhold til semesterets undervisning og læringsmål. Praktiske detaljer.
Skikkethetsvurdering ved profesjonsstudiet i medisin
Skikkethetsvurdering etter Lov om universiteter og høyskoler § 4-10 omfatter ulike yrker der yrkesutøveren kommer i nær kontakt med andre mennesker, slik som lærerutdanninger og helse- og sosialfagutdanninger, deriblant ved profesjonsstudiet i medisin.
Den løpende skikkethetsvurderingen skal foregå gjennom hele studietiden. Dette er blant annet begrunnet ut i fra hensynet til pasienter og klienter som studentene er i kontakt med. Den enkelte students skikkethet skal vurderes løpende både i den teoretiske og den praktiske delen av studiet.
Det viktigste virkemidlet for å vurdere en student som uskikket ligger i selve studiet, ved at studenten får ikke-bestått til eksamen eller ikke-godkjent praksis der kriteriene ikke er oppfylt. Det å vurdere en student som ikke-skikket etter en særskilt sikkerhetsvurdering skal bare benyttes i helt spesielle tilfeller der andre virkemidler ikke har ført fram.