Undervisning og eksamen

Her finner du en oversikt over undervisning og læringsformer, eksamen og eksamensvurderinger ved profesjonstudiet i medisin.

Undervisningsformer

Profesjonsstudiet i medisin bruker en lang rekke med ulike undervisningsformer. Det åpnes for at man i det enkelte fag og emner kan velge den undervisningsform man finner mest hensiktsmessig for undervisningen som gis. Det skal allikevel være et førende prinsipp at undervisningen skal være studentaktiviserende. I henhold til normen for en undervisningsuke settes det et tak på 20 undervisningstimer per uke, hvorav 8 timer kan brukes til forelesninger. I sum vil det være formålstjenlig å vurdere et vidt spekter av undervisningsformer som også fremmer tverrfaglig undervisning og gruppebasert undervisning.

Obligatorisk undervisning

Noe undervisning vil være obligatorisk eller krever et oppmøte på en gitt prosentandel av undervisningen. Det vil i tillegg være obligatoriske læringsaktiviteter som journalskriving og innleveringer av kursoppgaver. Forelesninger kan ikke gjøres obligatoriske.

For hver modul må det tydeliggjøres hva som skal være obligatorisk undervisning på emnebeskrivelsen. Programrådet ved studiedekan må vurdere og godkjenne opplegget i hver enkelt modul.

Obligatorisk undervisning og tilrettelegging av undervisning

Undervisningsspråk

Undervisningsspråk er norsk, men i modul 6 er undervisningsspråk satt til engelsk.

Undervisningssted

Universitetet i Oslo. Undervisning og praksis pågår på ulike studiesteder innenfor en relativt stor radius.

Eksamens- og vurderingsformer

I profesjonsstudiet i medisin er ulike eksamensformer i bruk:

  • Skriftlige eksamener med essayoppgaver eller kortsvarspørsmål
  • Databaserte, skriftlige eksamener
  • Muntlige og kliniske eksamener
  • Objektiv, strukturert klinisk eksamen (OSCE)
  • Prosjektoppgave og andre skriftlige innleveringer

Eksamensformer vil i varierende grad være egnet til å teste ulike nivåer av kompetanse. Når man skal vurdere om en eksamensform eller en kombinasjon av ulike eksamensformer er egnet, må man ta i betraktning hvilken kompetanse man ønsker å evaluere. Man må også vurdere styrker og svakheter ved de ulike eksamensformatene.

Her finner du tidligere eksamensoppgaver og sensorveiledninger for skriftlige og digitale eksamener vi har gitt i medisinstudiet.

Eksamensspråk

I de fleste emnene som inngår i studieprogrammet gis eksamensoppgavene på norsk, og eksamensbesvarelsen skal som hovedregel være på norsk, svensk eller dansk. Noen emner kan være på engelsk eller et annet fremmedspråk. Emnebeskrivelsene gir mer informasjon om målform/språk i eksamensoppgaver og eksamensbesvarelser.

Karaktersystem

Fakultetsstyret vedtok 17. september 2013 å innføre en gradert karakterskala (A-F) i profesjonsstudiet i medisin, men kun fra og med de studentkull som tas opp på studiet fra høsten 2014. Implementeringen skal skje senest i 2017.

I utredningsprosessen etter fakultetsstyrevedtaket er det er gitt anbefalinger om hvilke eksamener som skal vurderes etter graderte karakterer. Det åpnes for at man i ny ordning også kan bruke bestått/ikke-bestått for enkelte emner.  Hvilken karakterskala de ulike eksamener bruker, står det opplyst om på de respektive emnebeskrivelsene.

Karakterskalaene som benyttes er hjemlet i § 6.1 i Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo.

Kvalitetssikring av eksamen

Eksamenskommisjoner med en stabil sammensetning er viktig for kvalitetssikringen av eksamen. Ved profesjonsstudiet i medisin oppnevnes eksamenskommisjonene for 3 år av gangen i alle emner.

Aspekter som er viktige i kvalitetssikringen av eksamen:

  • Kvalitetssikringen styrkes ved systematisk organisering av eksamensarbeidet, kontinuitet i eksamenskommisjonene, nitid teamarbeid med utforming av oppgaver - inkludert detaljerte sensurveiledninger, psykometrisk analyse av resultater og tilbakemeldinger til sensorer og oppgaveforfattere.
  • Oppgavene skal teste sentral kunnskap - inkludert grunnleggende kunnskaper, evne til resonnering og anvendelse av kunnskap/ferdigheter, teste bredt fra mange ulike områder av faget (høy utvalgsvaliditet), et høyt antall spørsmål, entydige spørsmål som har kjente og velkalibrerte egenskaper.
  • Ved skriftlige eksamener må man tilstrebe at oppgavesettene har de samme egenskapene med hensyn til vanskelighetsgrad og utvalgsvaliditet slik at prestasjonene måles med lik målestokk fra kull til kull. Økt kvalitetssikring kan oppnås ved gjenbruk av spørsmål og gradvis raffinering av oppgaver og oppgavesett.
  • Læringsutbyttebeskrivelsene som er laget i alle emner skal tjene flere formål, men i en eksamenskontekst skal de definere innholdet i emnet og sette rammene for eksamen. Et sentralt validitetskriterium er at eksamensspørsmålene samsvarer med læringsutbytter både i faglig bredde, dybde og betydning
  • Reliabilitet handler om å få stabile vurderinger av klassifikasjonsprosessen og av sensurarbeidet. Et sentralt virkemiddel er brede fagfellevurderinger og objektivt anvendbare kriterier. Vurderinger av en eksamens egenskaper må skje i brede faglige fora og presise sensurveiledninger må utvikles.

Det er laget en samleside med informasjon om fakultetets ulike sensorveiledninger.

Alle skriftlige eksamener gjennomleses av 1-2 studenter på høyere kull enn de som skal avlegge eksamenen. Studentens oppgave er først og fremst å vurdere om oppgavene er klart og entydig formulert, og om de virker rimelige i forhold til semesterets undervisning og læringsmål. Praktiske detaljer.

 

Skikkethetsvurdering ved profesjonsstudiet i medisin

Skikkethetsvurdering etter Lov om universiteter og høyskoler § 4-10 omfatter ulike yrker der yrkesutøveren kommer i nær kontakt med andre mennesker, slik som lærerutdanninger og helse- og sosialfagutdanninger, deriblant ved profesjonsstudiet i medisin.

Den løpende skikkethetsvurderingen skal foregå gjennom hele studietiden. Dette er blant annet begrunnet ut i fra hensynet til pasienter og klienter som studentene er i kontakt med. Den enkelte students skikkethet skal vurderes løpende både i den teoretiske og den praktiske delen av studiet.

Det viktigste virkemidlet for å vurdere en student som uskikket ligger som før i selve studiet, ved at studenten får ikke-bestått til eksamen eller ikke-godkjent praksis der kriteriene ikke er oppfylt. Det å vurdere en student som ikke-skikket etter en særskilt sikkerhetsvurdering skal bare benyttes i helt spesielle tilfeller der andre virkemidler ikke har ført fram.

Publisert 6. juni 2012 10:00 - Sist endret 16. okt. 2018 15:59