Melbourne, Australia

"...hvis du lurer på om du burde dra på utveksling eller ikke: GJØR DET!!!! Jeg kan ikke få sagt nok hvor bra det var og hvor mye jeg fikk ut av det. Jeg har blitt mye mer selvstendig og modig, jeg kan mye bedre engelsk og jeg har fått et helt nytt perspektiv på legeyrket."

Kontaktinformasjon: m.eskeland@hotmail.com

Enrolment: 27.06

Semesterstart: 03.07

Semesterslutt: 14.11

Før avreise

Lang prosess og mye papirarbeid som må til for å komme seg til Australia. Tenker å forklare ganske detaljert her, men ta gjerne kontakt hvis du trenger mer hjelp. Jeg brukte mye tid på å finne ut av alt sammen. Viktig å få gjort alle trinnene så fort som mulig da det er mye som må på plass og de forskjellige søknadsprosessene avhenger av hverandre.

Man begynner med å søke til UiO og legge ved nødvendig dokumentasjon.

Når man har blitt nominert til plass må man søke direkte til University of Melbourne. Man må fylle ut masse informasjon på hjemmesiden deres (vi er exchange postgraduate) og legge ved karakterutskrift fra UiO på engelsk, forklaring av fagene vi har hatt, pass, vitnemål fra videregående som viser engelskkarakter, bekreftelse fra UiO på at vi kan godt nok engelsk, motivasjonsbrev på engelsk (usikker på om dette strengt talt er nødvendig, men la det ved likevel under engelskferdigheter) og utfylt study plan (finn emnekoden og navnet til faget på Melbournes hjemmesider, i år var det i alle fall MEDS90020 Principles of Clinical Practice 3). Jeg lagret kvitteringen for søknaden min og kan sende deg den hvis du vil sånn at du kan se hvordan jeg fylte den ut.

Man venter så på svar fra universitetet som for min del kom i begynnelsen av mai. Man fyller ut skjemaet som er vedlagt i mailen man får og sender tilbake til dem.

Søk Lånekassen så snart det er mulig (begynn å sjekke om de har åpnet for søknader i midten/slutten av april). Når søknaden er innvilget skal de automatisk gi informasjonen videre til HELFO som så sender ut forsikringsbevis slik at vi slipper å betale for overseas student health coverage (OSHC) gjennom universitetet. Dette tar imidlertid veldig lang tid og jeg valgte å skrive brev til HELFO med kopi av innvilget Lånekassesøknad og be om å få forsikringsbeviset så snart som mulig. Dette gjorde at jeg fikk det flere uker før de andre.

Start visumsøknaden så snart som mulig. Den kan lagres underveis og man trenger ikke å fylle ut alt med en gang. Det viktige er å få et nummer på søknaden sin slik at man kan bestille legesjekk på Oslo Akutten. Det er én lege i Oslo og én lege i Bergen som gjør disse sjekkene, og de kan plutselig være bortreist noen uker, så lurt å få bestilt time så snart som mulig. Tok røntgen og diverse andre prøver der. Svindyrt. Lurt å sjekke ut hvilke vaksiner og blodprøver de krever på universitetet i Melbourne før man drar til legetimen. Det ligger et skjema ute på universitetets nettsider (Infection and Immunisation Declaration) man må fylle ut før man starter undervisningen. Jeg manglet en rekke antistoffer og måtte bruke masse penger og tid på å få sjekket det hos en lege i Melbourne. Influensavaksine kan tas gratis på sykehusene i Melbourne.

Søke om politiattest på engelsk.

Så må du vente på at universitetet i Melbourne skal sende deg en Confimation of Enrolment (CoE). Dette tok kjempelang tid og mye purring. Til slutt sendte utvekslingskoordinatoren en mail til dem og maste, og da kom den endelig. Koden fra denne trengs til visumsøknaden.

Når du så har samlet sammen all den nødvendige dokumentasjonen (CoE, HELFO, Lånekassen, kopi av pass og eventuell annen ID, genuine temporary entrant (se under)), kan du fullføre visumsøknaden. Velg non-award sector, det er denne vi passer i og i tillegg har den mye kortere prosesseringstid enn de andre valgene. Utfyllingen tar noen timer da de blant annet krever at du lister opp alle familiemedlemmene dine og alle stedene (med datoer) du har vært de siste ti årene. Du må også legge ved et dokument fra UiO som sier at du er en genuine temporary entrant og at du har tenkt å dra hjem igjen etter utvekslingsopphold. Jeg la også ved et eget dokument der jeg skrev at jeg hadde familie, jobb, bolig osv. i Norge og ikke tenkte å bli i Australia lenger enn semesteret varte. Du må krysse av for at du skal studere innen helse. Når du så har sendt søknaden får du en mail om at de krever mer informasjon og at du må ta en helsesjekk. Da er det fint at du allerede har booket denne. Fyll ut den nødvendige helseinformasjonen i skjemaet som dukker opp på visumnettsiden før du kommer til legetimen. Oslo Akutten laster opp alle prøveresultatene til visumsøknaden automatisk. Jeg fikk mail om at visum var innvilget dagen etter jeg var der.

Kjøpe studentforsikring, ANSA er bra.

Finne bolig. Vi fem som var i Melbourne dette semesteret bodde tre forskjellige steder i Melbourne (Carlton, CBD (sentrum) og Richmond). Jeg bodde i Richmond, et nabolag litt øst for byen, og trivdes veldig godt. Det er litt unna skolen (tar ca. 40 min med to trikker, evt. litt over en time å gå), men utrolig koselig med sjarmerende hus, søte kaféer og vakre parker. CBD er veldig hektisk og jeg ble til tider gal av alle menneskene i gatene. Var derfor deilig å komme hjem til rolige Richmond. Sykehusene ligger litt nord for CBD, og Carlton, Parkville og North Melbourne er de nærmeste nabolagene.

Fryse mobilabonnement, treningsmedlemskap, forsikringer osv.

Pakk med en god del varme klær. Jeg brukte ullgenser, tykk ytterjakke og støvletter helt til september i alle fall. Været er veldig varierende i Melbourne og det kan være 30 grader og strålende sol den ene dagen og 12 grader og pøsende regnvær den neste. I begynnelsen var det også noen dager med frost. Så ta med klær til all slags vær. Fra oktober var det stort sett over 20 grader. Husk at de kler seg pent på sykehusene så ta med dressbukse/svart jeans, skjørt, kjoler, skjorter, pene sko osv.

Gled deg masse!

Før skolestart

Vi hadde to timer med sjefen for semesteret en uke før skolestart. Litt irriterende at de hadde plassert den akkurat der i forhold til ferieplaner, men det var greit å møte de ansvarlige og få noen tips til semesteret. Du får også på denne tiden masse mailer fra koordinatorer på de forskjellige sykehusene som sier at du må fylle ut diverse skjemaer, ta håndhygienekurs på nettet og søke om Working with Children Check. Politiattest, health declaration (som du må gå til en lege i Australia for å få signert, men hvis du har husket å ta alle nødvendige prøver i Norge (se punkt 5 over) trenger du bare å gå én gang) og working with children lastes opp på universitetets nettside. Man må også fullføre elektronisk enrolment og skaffe seg student ID.

Andre ting som er lurt å ordne før skolestart er mobilabonnement (jeg hadde Vodafone, men de har veldig dårlig dekning utenfor storbyer, så velg heller Telstra) og bankkonto (Commonwealth Bank er grei).

Pediatri

Timeplanen for både pediatri og gynekologi/obstetrikk finnes på MD Connect som er en slags Mine Studier som du får tilgang til. Her ligger også ressurser til de fleste forelesningene. Jeg begynte med åtte uker pediatri på Royal Children’s Hospital. Stort og fint sykehus med masse ulike avdelinger. Først en uke med bare forelesninger. Var på skolen fra 8 til 17 hver dag omtrent, gjerne uten lenger enn 15 minutters pauser et par ganger i løpet av dagen. Varierende hvor gode forelesningene var, men uansett vanskelig å følge med da mye av den medisinske terminologien gikk litt over hodet på meg og de bruker et hav av forkortelser. Så kanskje lurt å bruke MD Connect til å se gjennom neste dags forelesninger slik at man har litt peiling. Lærerne har også en tendens til å spørre ut elevene, men det er selvfølgelig greit å ikke kunne svare på alt.

De neste syv ukene roterte vi mellom general medicine, spesialitet og emergency department (ED). Ingen oppmøtebok så det er fullt mulig å ta seg en fridag her og der, men de merker hvis du er mye borte. Jeg begynte med to uker ED. Jeg ble plassert i en smågruppe med tre australske studenter og det var disse jeg var med mesteparten av tiden. Vi var i ED totalt fem ganger (også kveldsvakter til midnatt) og ellers rundt på diverse poliklinikker, i tillegg til en dag på operasjon. ED er hva du gjør det til, hvis du tar mye initiativ og står på så lærer du masse. Det er en god mulighet til å snakke med og undersøke pasienter på egenhånd, skrive notater i journalen deres og øve på å referere til legene etterpå. Poliklinikkene var noen ganger veldig bra og noen ganger ganske kjedelige alt ettersom om legen hadde tid og ork til å anerkjenne deg eller ikke. På spesialitet var jeg på gastroavdelingen i to uker. Spennende pasienter, men ofte veldig sjeldne sykdommer siden Royal Children’s er et tertiærsykehus. De siste tre ukene var general medicine. Det er også hva du gjør det til. Dette er den mest avslappende delen av semesteret. Du er med fire andre studenter og dere fordeler dagene mellom dere slik at det blir 2-3 ganger i uken man møter opp. Da går man ward round med legene og ser masse pasienter. God anledning til å se noen av de vanligste sykdommene hos barn. Dagene på pediatri kan bli ganske lange og innholdsløse til tider, men hvis man ikke har noe å gjøre en stund kan man sette seg på biblioteket og lese.

Gjennom hele pediatrirotasjonen hadde vi en tutorial (smågruppelignende undervisning der man er fire i gruppe med fast lærer og går til pasienter på sengepostene) og en interactive session (PBL-aktig med case og diskusjon rundt, ca. 12 studenter i hver gruppe) hver uke. Dette var de gangene i uken der jeg lærte absolutt mest og jeg anbefaler å gå på dem. Veldig eksamensrelevant.

Vi måtte gjøre noen små oppgaver i løpet av de åtte ukene, disse kalles hurdle requirements og må fullføres for å bestå semesteret. Det ene var å skrive en parallel chart med beskrivelser av 8-10 etisk vanskelige pasientmøter. Dette blir en slags dagbok. Man skulle også skrive en refleksjonsoppgave om hvordan det å skrive denne dagboken har gjort deg til en bedre lege. Vi måtte også forberede handover av en pasient som vi skulle fremføre for en annen student. I tillegg var det to mini-CEX vi måtte gjøre. Datoen for disse og legen som skulle vurdere oss fikk vi tilsendt på mail. De var som en OSCE der vi skulle ta anamnese eller undersøke et barn. Veldig greie og ikke noe å grue seg til.  

Når det gjelder lesing så konsentrerte jeg meg om forelesningene vi hadde den første uken, interactive sessions og tilstandene som står under core presentations i guiden til semesteret. Jeg brukte RCH guidelines og bøker på nettet (tilgang fra MD Connect). Undersøkelse av de forskjellige organsystemene står bra forklart i semesterguiden. Det er mye å lese hvis man vil gjennom alt. Jeg prøvde å lese jevnt og få et overblikk over alle tilstandene og jeg rakk å bli ferdig med det i løpet av ukene med pediatri. De australske studentene kan mye mer enn oss i Norge synes jeg og jeg følte meg ganske dum ofte. Dette ga meg også større motivasjon til å lese mye.

Gynekologi og obstetrikk

Etter en ukes pause var det klart for neste rotasjon. Jeg var på Royal Women’s Hospital. Også her begynte vi med en uke med forelesninger på samme måte som på pediatri. Nå forsto jeg imidlertid mye mer av terminologien og synes forelesningene var mye bedre. På slutten av uken var det en glosetest. Glosene finnes bakerst i guiden til rotasjonen. Lurt å begynne å pugge dem tidlig, det er utrolig mange av dem. I denne rotasjonen hadde vi en slags oppmøtebok og måtte få signert på fødsler, operasjoner, poliklinikker osv., men det er fint mulig å ta seg litt fri her og der.

De neste syv ukene gikk med til å være på diverse poliklinikker, operasjoner, smågrupper og forelesninger (kalt tutorials). Vi hadde også en fødselsuke der vi hang på jordmødre og måtte se minst syv naturlige fødsler. Denne uken må man være veldig på og mase ganske mye (på en hyggelig måte selvfølgelig) for ikke å bli plassert sammen med en dame som ikke kommer til å føde før du har gått hjem. Jordmorstudentene blir prioritert og det er ofte trangt om plassen.

Dagene med gynekologi og obstetrikk var veldig spennende og varierte med mye innhold og lite dødtid. Jeg elsket denne rotasjonen og synes gynekologi og obstetrikk er det mest spennende fagfeltet jeg har vært borti. Det å få muligheten til å studere det på et så bra og spesialisert sykehus som Royal Women’s er virkelig et privilegium. Jeg trivdes utrolig godt på dette sykehuset og var ofte mer på skolen enn jeg strengt talt måtte.

I denne rotasjonen hadde vi også to mini-CEX vi måtte gjøre, en i obstetrikk og en i gynekologi. Vi måtte imidlertid organisere dem selv. Antenatal clinic og ED er bra steder å finne pasienter. Ellers måtte vi skrive to case commentaries, en i gynekologi og en i obstetrikk. Til disse velger man en pasient med en relativt vanlig tilstand, gjengir anamnesen i korte trekk og diskuterer så forskjellige aspekter av sykehistorien i lys av faktakunnskap om sykdommen. Man må finne gode og relevante kilder til faktakunnskapen.

Jeg valgte å kjøpe meg en bok i gynekologi og obstetrikk, og er veldig glad for det. Det tvang meg til å lese og det var lett å få oversikt over stoffet. Jeg baserte lesingen min på forelesninger (både de fra den første uken og de som var utover i semesteret) og core presentations i guiden. I guiden står det også mye bra om undersøkelsesmetoder. Jeg synes det var bedre å lese gynekologi og obstetrikk enn pediatri. I pediatri følte jeg at jeg burde kunnet alt vi noen gang har lært på medisinstudiet bare for barn i stedet for voksne. I gynekologi er det mer konkrete sykdommer og dermed lettere å avgrense stoffet.

Eksamen

To dager med OSCE (9.11 og 10.11), en i gynekologi/obstetrikk og en i pediatri, to stasjoner hver dag, 9 minutter på hver stasjon. Egentlig ganske greie stasjoner, bare viktig å huske å øve mye på den rotasjonen man ikke har hatt på en stund (for min del var det pediatri). Fikk følgende stasjoner: Snakke med mor om vaksinasjon av barn, undersøke et barn med magesmerter og oppkast, gi råd og informasjon til en dame som skulle ha keisersnitt, ta historie og gi råd til dame med kraftig menstruasjon. Stort sett hyggelige ”pasienter” (ikke ekte) og eksaminatorer. Fikk et par spørsmål på hver stasjon. Lurt å øve mye med andre studenter på forhånd og lage OSCE-maler. Kan sende de jeg laget hvis du vil.

Én skriftlig eksamen (14.11), tre timer, multiple choice (MCQ), extended matching questions (EMQ) og short answer questions (SAQ). 30 MCQ, 15 EMQ og 6 SAQ. Mye å komme gjennom, men man rekker det hvis man leser raskt og kan de fleste svarene. Veldig greie spørsmål om kjernen av pensum. Mye bedre enn OSCE synes jeg.

Be de andre i klassen om å sende deg tidligere eksamensoppgaver og andre ressurser.

Miljø på skolen

Veldig hyggelig miljø i klassen. Vi norske ble invitert med ut på øl allerede første dagen. Hang mye med de vi var på grupper med og folk fra Wilderness Society. Diverse studentforeninger man kan bli med i, både på medisin og på universitetet generelt. Ble invitert med på alt fra bursdager til skogsturer til buldring. De australske var til tider ganske stresset da de har mye å gjøre (dette er nest siste året deres, de går fire år), men de var alltid hyggelig og hjalp oss dersom vi trengte det.

Fritid og ferie

Selv om skoledagene var lange og det var mye å lese, rakk jeg å reise masse i løpet av semesteret. Jeg tok helgeturer til Great Ocean Road og Grampians, Phillip Island og Mornington Peninsula. Mellom pediatri og gynekologi/obstetrikk hadde vi en uke fri. Da dro jeg til Northern Territory og besøkte Kakadu og Uluru. Det var en helt fantastisk tur og jeg anbefaler virkelig å ta en tur til i alle fall Uluru. Det er noe helt annet enn det man ser rundt Melbourne og på østkysten, og man får et mye bedre bilde av Australia og lærer masse om aboriginene og deres historie. Jeg tok også fri i det som kalles integrated week (en uke midt i gynekologi/obstetrikk med litt tulleforelesninger) og reiste til Tasmania. Det var også en veldig flott opplevelse og kan anbefales på det sterkeste. Etter skoleslutt kjørte jeg fra Melbourne og opp til Cape Tribulation (altså hele østkysten) i en måned. Og på vei tilbake til Norge feiret jeg jul og nyttår på Hawaii. Så det er mange muligheter for reise i løpet av semesteret og etterpå.

Det er viktig å huske på at det er mye å se i selve Melbourne også. Bare det å rusle rundt i gatene i de forskjellige nabolagene med sine særtrekk er veldig koselig. Ellers er det hyggelig å gå langs Yarra River og i Fitzroy Gardens. Jeg var også i Eureka Tower og på Lui Bar, og begge stedene får man fantastisk utsikt over hele byen. Det er alltid masse som skjer i Melbourne og det kan være lurt å følge med på diverse nettsider (Concrete Playground blant annet) for å få med seg kule ting. Vi var for eksempel på et dachshund-show som var veldig gøy. Det er utrolig mange gode steder å spise på og det er lett å legge på seg noen kilo. Jeg kan anbefale Betty’s Burgers på det varmeste – beste burgerne jeg spiste noe sted i Australia. Max Brenner med sine fantastiske sjokoladedesserter er også et must. Prøv søte Roule Gallette også, en bitte liten restaurant som serverer fantastisk gode crepes. Gazi har kjempegod gresk mat. Messina for iskrem – prøv salt karamell og hvit sjokolade. Lygon Stret er stedet for italiensk mat. Og når du føler for å trene etter å ha spist så masse god mat, er det flere treningssentre og lignende man kan melde seg inn i. Universitetet har også flere sporter man kan delta i. Jeg gikk på klatring på Hardrock en gang i uken.

Oppsummert

Jeg er storfornøyd med oppholdet mitt og skulle ønske jeg kunne gjøre alt sammen igjen. Australia er et fantastisk land med superkule storbyer og storslått natur, man får gå på et av de beste universitetene i verden og australierne er supervennlige og morsomme mennesker. Så hvis du lurer på om du burde dra på utveksling eller ikke: GJØR DET!!!! Jeg kan ikke få sagt nok hvor bra det var og hvor mye jeg fikk ut av det. Jeg har blitt mye mer selvstendig og modig, jeg kan mye bedre engelsk og jeg har fått et helt nytt perspektiv på legeyrket.

Masse lykke til med utvekslingsoppholdet ditt! Ta kontakt dersom det er noe du lurer på eller du bare trenger å bli overbevist om hvor fantastisk Melbourne og universitetet der er.

Publisert 17. jan. 2018 16:52 - Sist endret 9. apr. 2019 11:20