Newcastle, Australia

 "På de enkle spørsmålene om utveksling er verdt det og om jeg ville gjort det igjen, er svaret definitivt et unisont ja."

Navn: Espen Mikaelsen

E-post: espen.mikaelsen@studmed.uio.no

Sted: University of Newcastle, Australia

Semester: Høst 2018, modul 6/4. året på medisin på UoN

Semesterstart: 25.06.18

Semesterslutt: 23.11.18

Eksamen:

Portefølje (innlevering 05.11.18)

Muntlig: OSCE-stasjonseksamen (21.11.18)

Skriftlig: MCQ (23.11.18)

 

Studieopplegg

Common week:

Første skoleuke, innebærer 1 uke med fellesforelesninger. Generelt fra 08.00-16.00 på ettermiddagen, noen dager begynner tidligere og slutter senere. Dette er en uke med forelesninger hele dagen. Foreleserne forventer større involvering av studentene og kan fint peke ut hvem som helst og etterspør tanker og meninger om emnet. Dette er en form som går igjennom i det australske systemet, hvor de ønsker en større involvering og er mer direkte enn hva man er vant til fra forelesninger i Norge.

Klinikk:

Klinikken består av: pediatri (6 uker), obstetrikk/gynekologi (6 uker) og 2 elektive emner (2 uker per elektive emner, 2 uker ferie).

Pediatri og obstetrikk/gynekologi:

Disse modulene inneholder: PBL, studentpresentasjoner, kliniske smågrupper (prof skills), kommunikasjonsundervisning (interactional skills), simuleringer (simulation session). Dette er kjent fra UiO.

Foto: Mikaelsen, Mullally og Skårn
Keely og Espen antrukket for klinikk Foto: Marit Skårn

Elektive emner:

Man kan velge enten 1 elektivt emne i pediatri og 1 i obstetrikk/gynekologi, eller 2 av hver. Man setter opp en prioriteringsliste over de emnene man er interessert i og får tildelt noen av disse.

Den kliniske undervisningen har en mye større plass enn i Norge. Man er mye på sykehuset, ser pasienter omtrent daglig, er med på konsultasjoner og følger legene på visitt og når de svarer på callinger. I obstetrikk og gynekologi må man ta anamneser av inneliggende pasienter på egen tid og presentere dette i kliniske smågrupper. Hva man får gjøre som student er avhengig av legen man følger, men man belønnes generelt ved å være frempå og om man har en «hands on»-tilnærming. I de kirurgiske emnene følger man med på operasjon, assisterer i den grad det er mulig hvis man scrubber og eventuelt følger opp pasienten pre- eller post-operativt.

Review week:

Siste undervisningsuke med oppsummerende forelesninger. 1 uke med forelesninger og de setter opp generalprøver til OSCE.

Kull- /gruppestørrelse

Tilsvarende i Norge. Kullet deles opp etter 3 ulike rotasjonsbolker (pediatri, obstetrikk og gynekologi og elektive emner). Antall studenter i pediatri og gynekologi/obstetrikk ligger på ca. 20-25 studenter, alle disse følger samme løp ift rotasjonene. Common week og review week er sammen med hele kullet.

Språk

Søknaden til Newcastle krever minimum 4 i engelsk fra videregående for å kunne søke. Språkmessig kommer man fort inn i det så snart man begynner å prate, lese og skrive engelsk. De medisinske termene er relativt like, med unntak av at australierne bruker mange forkortelser. Bruk medstudenter, slå opp eller spør underviserne når disse dukker opp. Mange er gjengangere og man blir etterhvert fortrolig med dette.

Foto: Mikaelsen, Mullally og Skårn
I Newcastle er det marked midt i sentrum neste hver helg Foto: Marit Skårn

Bolig

Under oppholdet bodde jeg sammen med mine norske medstudenter i en 3-roms leilighet sentralt i Newcastle (11 Telford Street, Newcastle East). Leien var $220 pr uke ($880 pr måned = 5300 NOK), inkludert internett, strøm, varmtvann. Leiligheten var fult møblert fra før. Prisene for å bo sentralt i Newcastle ligger på ca. 5000-5500 NOK for god standard og alle utgifter inkludert. Ønsker man å bo billigere kan man bo på campus (Callaghan campus), men da er man utenfor sentrum. Det er vanlig at medisinstudentene fra UoN bor på campus 1-2. året, og de fleste på kullet vårt hadde flyttet ut til diverse kollektiver i Newcastle.

Refleksjoner og utbytte

Faglig utbytte:

Utveksling til UoN har lært meg mye innenfor pediatri, obstetrikk/gynekologi og gitt et nytt perspektiv på studiet. Rent faglig har jeg lært å ha en mye sterkere evidensbasert tilnærming til faget. I undervisningen viser Newcastle mye oftere til vitenskapelige artikler, oppdatert litteratur og lokale retningslinjer i alt de foretar seg. Dette systemet har lært meg å alltid ha en baktanke om hvorfor vi foretrekker et medikament fremfor et annet eller hvorfor akkurat denne prosedyren er foretrukket fremfor andre. I klinikken har legene også et større fokus på pasientinformasjon og pasientopplæring. Nesten alle pasientene tilbys skriftlig informasjon om alle prosedyrer og tilstander, og legene utforsker ofte til hvilken grad pasientene har forstått informasjonen de har gitt. Dette gjøres selvfølgelig i Norge også, men etter min kliniske erfaring på universitetssykehus og John Hunter Hospital, så har sistnevnte et større fokus og kontinuitet på dette, noe jeg håper å ta med meg selv.

Undervisningsformen UoN følger har lite fokus på forelesninger, men vektlegger utplassering i klinikk i mye større grad. Det forventes at studentene er på sykehuset, følger med på alle prosedyrer (så lenge samtykke er innhentet) og resultatet er en enorm klinisk eksponering. Jeg har aldri sett og møtt så mange pasienter på ett semester som i Newcastle, og etterhvert som man blir kjent med systemet, rutiner og legene man hospiterer med, så bygger man opp en tillit som gjør at du blir en del av klinikken og faktisk kan være til hjelp isteden for å være en ren observatør. For å trekke frem ett eksempel så gjaldt dette rotasjonen i kirurgi i obstetrikk hvor man aktivt assisterer kirurgene under keisersnitt. Utbyttet har gått en enorm eksponering og en følelse av å faktisk ha fått klinisk erfaring og sett det man samtidig leser i litteraturen. Forhåpentligvis har dette inspirert mer til å ta mer initiativ til å oppsøke avdelinger på egen tid og få mer klinisk påfyll.

Foto: Mikaelsen, Mullally og Skårn
Feirer fullført eksamen foran Uluru Foto: Marit Skårn

Studentene på UoN drilles også mye mer systematisk i hvordan de skal ta anamneser, formulere pasientsammendrag, hvordan denne pasienten skulle refereres og til hvem, klinisk tankegang for diagnoser, differensial diagnoser og plan for pasienten. De har en innarbeidet systematikk som de allerede fra første år har fått innarbeidet fra undervisere, universitetet og legene de møter. Det er et system som vi også har i Norge, men jeg opplevde i Newcastle at dette var mye mer fundamentalt og ble praktisert likt av omtrent alle jeg møtte, uavhengig av spesialitet. I Norge har jeg opplevd en mye større variasjon i arbeidet med pasienter og ofte "kliniker-avhengig" undervisning. Denne strukturen og måte å arbeide med medisin på er definitivt noe av det viktigste jeg kommer til å ta med meg hjem i mitt eget arbeid.

På de enkle spørsmålene om utveksling er verdt det og om jeg ville gjort det igjen, er svaret definitivt et unisont ja.

Publisert 11. jan. 2019 08:48 - Sist endret 5. apr. 2019 10:23