Sydney, Australia

Studieopplegg

I phase 3 har studentene på 5. og 6. året rotasjoner med ulike kliniske fag. Som utvekslingsstudent starter du med 8 uker med enten obstetrikk og gynekologi eller pediatri, før du bytter fag. Mesteparten av undervisningen foregår på sykehusområdet i Randwick, med forelesninger enten på Prince of Wales Hospital eller på undervisningsbygg rett ved Sydney Children’s Hospital. Enkelte forelesninger i O&G er lagt til andre sykehus i Sydney-området med reisevei på rundt 60 min med kollektivtransport, men dette var aldri noe problem. Det er en god mulighet til å bli kjent med andre deler av Sydney, samt at man alltid blir kjent med en medstudent som har bil.

Forberedelser
Studentene på UNSW har allerede hatt noe pediatri, obstetrikk og gynekologi før de starter phase 3. En del av denne kunnskapen tilsvarer det man lærte i modul 2 i anatomi/fysiologi. Det kan være lurt å lese seg litt opp på blant annet bekkenanatomi og fysiologiske endringer ved graviditet når man har obstetrikk og gynekologi.

Pediatri:
Undervisningen er lagt opp i to 4-ukers blokker som starter med 3 dager med forelesning. Forelesningene er obligatoriske med signaturliste. De resterende dagene i blokkene er praksisperiode, hvor man har en blokk med generell pediatri og en i subspesialitet. Som utvekslingsstudent får man barneakutten som generell pediatri. Da har man 4-timers vakter, enten fra 8-12:30 eller 13-16:30 hvor man følger en lege. Oppgavene varierer fra gang til gang basert på hvor hektisk det er på mottaket. Det er gode muligheter for å ta imot pasienter og gjøre en anamnese og undersøke selvstendig. Mange av legene er ivrige på å lære bort og de var flinke til å stille spørsmål og få fram viktige læringsmål man skal få med seg. Veilederen vår på akuttmottaket arrangerer også tutoringmøter hvor man diskuterer en sykdomsgruppe eller øver på andre ferdigheter, men hun var bortreist i 2 av ukene, og dermed ble det ikke så mange møter.

De andre 4 ukene var på en spesialistavdeling. Man pleier å få en mail hvor man kan sende ønske om avdeling. Det hadde skjedd en feil som førte til at vi ikke hadde fått denne mailen, og dermed fikk man tildelt en tilfeldig avdeling. Jeg var på gastroenterologisk avdeling. Her var jeg sammen med en annen australsk student og vi var på avdelingen hver dag fra 8-16. Vi var med de samme registrars (LIS-leger) og fellows under alle disse 4 ukene, og det var fint med kontinuitet. Det varierte litt hvilke overleger som var på jobb de dagene i praksisperioden. Vi var med på morgenrunde hver dag, og deretter deltok vi på klinikker hvor vi tok opp anamnese på pasienter og fikk undersøke de. I løpet av de 4 ukene på spesialistavdeling skal man også velge og legge fram en case fra den avdelingen du har vært i. Denne presentasjonen vurderes av veilederen

Vurderinger i pediatri: 

Du skal ha to vurderinger (miniCX) i løpet av perioden – en i subspesialitet og en i generell pediatri. Hver teller 10% på karakteren din. I subspesialiteten fant jeg en pasient under en av klinikkene. I generell pediatri fant veilederen min en pasient som jeg ble bedt om å undersøke før vi diskuterte pasienten etterpå. MiniCX går ofte ut på å gjøre en anamnese på en pasient og undersøke.

Mens du har subspesialitet, så skal du også ha en presentasjon foran klassen med den andre studenten du har vært på avdelingen med. Det er satt av 30 minutter til presentasjonen som gjerne starter med en pasientkasus, før man deretter drøfter problemstillinger og teorien bak. Det er veilederen i subspesialiteten som gir deg karakter på presentasjonen og denne teller 10% på sluttkarakteren i pediatri.

Det skal fylles ut en Learning Plan i generell pediatri og en i subspesialitet, hver teller 35%. Det er veileder som fyller den ut, og du vurderes blant annet ut ifra oppmøte, samarbeid og hvordan du er i møte med pasienter.

Obstetrikk og gynekologi
Perioden med obstetrikk og gynekologi startet med et par forelesningsdager den første uken. Mesteparten av den kliniske undervisningen er clinics eller vakter på fødestua og operasjonsstua, i tillegg til at du får tildelt en mentor for perioden som du møter ukentlig. Disse 8 ukene ligner litt mer på hva man er vant til i Norge, ettersom man har «smågrupper» på ulike avdelinger med ulike veiledere.

Oppsummert er de ulike undervisningsformene:

Lectures: Det er cirka én forelesningsdag i uken de første 5-6 ukene av perioden. Dette er lange dager med mange forelesninger og få pauser. Foreleserne stiller mange spørsmål underveis og studentene deltar aktivt i undervisningen. Forelesningene er ment som intro til et tema, og man må derfor regne med en del selvstudie.

Clinics: Dette er hospitering på poliklinikk. Det varierer en del hvor mye utbytte man har av dette, men hvis du er frempå er det gode muligheter for å ta imot pasienter på egenhånd og referere disse til ansvarlig lege. Utbyttet av dette varierer også fordi man kan måtte belage seg på å vente i 30-90 minutter på at legen kommer.

Clinical review: Hver fredag i perioden møtte man en overlege og en LIS i obstetrikk eller gynekologi. Her diskuterte vi ulike caser og problemstillinger, samt at man kunne ta opp temaer man ønsket å lære mer om.

Operating theatre: Man blir satt opp på 4 vakter på operasjonsstua, enten morgen (8-12) eller ettermiddag (13-17). Du bør komme en time før dette for å gjøre en anamnese på pasientene som skal operere, Hvis det er en gynekologisk pasient, så kan du spørre pasienten om samtykke til å utføre GU, og da må pasienten fylle ut et samtykkeskjema til undersøkelse som du gir til operasjonssykepleieren eller legen på operasjonsstua. Mange av kirurgene er ivrige på å lære bort, så spør om du kan scrubbe inn og komme nærmere operasjonsbordet.

Delivery suite: Du blir satt opp på 3 vakter på fødestua, disse er enten 7-19 eller 19-7, og kan være både hverdager og i helgen. Man skal følge en jordmor, men man har også muligheten til å være med vakthavende lege og følge vedkommende på vakt. Det varierer litt hvor mye man får sett og gjort på fødestua. Jeg var så heldig at jeg fikk sett 5 fødsler og 1 keisersnitt på en natt, mens andre studenter var mer uheldige og spurte dermed om de kunne ta vakten min, ettersom studentene må i løpet av de 3 vaktene få signatur på at de har sett 3 naturlige fødsler og 1 keisersnitt. 

Mentor meeting: I starten av semesteret får du tildelt en mentor, som er en overlege i obstetrikk/gynekologi som du møter ukentlig (eller oftere) sammen med 2-3 andre studenter. Det er vanligvis slik at det settes av 1 time hvor vi presenterer hver vår case og diskuterer det faglige rundt dette.  Det varierer hva mentorene forventer. Det er også mentoren som gav oss tema for litteraturoppgaven og vurderte dette.

Vurderinger i O&G:
I løpet av perioden må du få godkjent 4 vurderinger, også kalt clinical assessments. Hver teller 10%, og du skal få gjort en i gynekologi, en i obstetrikk, en på fødestua og en i litteraturoppgave.

1) Gynekologi/obstetrikk: Disse er som en forenklet muntlig eksamen hvor man tar opp anamnese, undersøker og referer dette til ansvarlig lege. Du får gjerne noen oppfølgingsspørsmål etterpå. I obstetrikk kan det gjøres på antenatal clinic, mens i gynekologi kan man gjøre det på gynae clinic eller endogynae clinic. Det er veldig viktig å gjøre legen på poliklinikken oppmerksom på at du ønsker å få gjort en miniCX.

2) Fødestua: Si ifra til jordmoren du følger at du ønsker å få gjort en clinical assessment, som gjøres etter at du har observert en fødsel.

3) Litteraturoppgave: Det er mentoren din som bestemmer hvordan litteraturoppgaven skal gjøres. Noen ønsker en review av en artikkel, andre forventer grundige litteratursøk og omfattende oppgaver. De lokale studentenes 4. år er et forskningsår, så de er godt vant til å lese og vurdere artikler, mens vi ikke har den samme bakgrunnen. Det er lurt å gjøre veileder obs på dette. Jeg fikk god hjelp av de andre studentene i mentorgruppen for å finne ut hvordan jeg skulle gå frem med selve oppgaven. Gruppen min endte opp med å gjøre en review av en artikkel og presenterer dette med et kort Powerpoint-foredrag.

4) Learning plan: 60% av karakteren din i O&G baseres på Learning plan som mentoren din fyller ut. Her vurderes man blant annet ut ifra deltakelse på klinikker, kommunikasjon/samarbeid og hvordan man legger frem pasientcaser. Karakterene er F, P-, P og P+. Man må ha minst P- for å bestå.

Eksamen i O&G:
Dette er en muntlig casebasert eksamen på 30 min med en eksaminator og en sensor, som har vært en professor og en LIS-lege. De starter først med å stille relaterte spørsmål i anatomi og fysiologi før de deretter stiller klinisk rettede spørsmål. Å lese casebøker i O&G er en god måte å forberede seg på. Vanlige caser er APH, PPH, placentae previae, postmenopausal bleeding og abnormal uterine bleeding.

Kull-/gruppestørrelser

Kullet er delt i ulike rotasjoner på 5. og 6. året. Derfor er man aldri med hele kullet. Vi var rundt 20 studenter i pediatri og litt flere i O&G. Mentorgruppene er på 4 studenter. I subspesialitet var vi 2 studenter, og på akuttmottaket var vi 3.

Oppfølging fra lokale studieveiledere og koordinator

Jessica Mizzi var studieveileder i O&G og Virginia Thomas i pediatri. Begge var veldig behjelpelige og var tilgjengelige for alle spørsmål vi hadde.

Språk

Engelsk. Australiere er veldig glade i å bruke forkortelser og slang!

Bolig

Det er dyrt å bo i Sydney og jevnt over er standarden litt dårligere enn hva man er vant til hjemme. Av områder i Sydney vil jeg anbefale å bo i Randwick og Kingsford, som er nærme sykehusene. Det samme er også Kensington. Coogee anbefales også. Coogee ligger ved stranden, men det er fremdeles gangavstand til sykehuscampus. Det går ofte busser til sykehuset fra disse områdene, men det hender at de noen ganger er forsinket.  

De beste sidene å finne bolig er gumtree.com.au og flatmates.com.au. Universitetet er ikke behjelpelig med bolig, men det er mulig å søke om studentbolig på campus. Det koster penger for å få sendt inn en søknad, men det har seg også slik at for å få studentbolig så må man oppholde seg minst 24 uker for å kunne få plass. De andre norske utvekslingsstudentene og jeg bodde i en leilighet via AirBnb de første dagene mens vi gikk på visninger. Alle fant noe i løpet av disse dagene gjennom Flatmates.

Jeg bodde i Kingsford, rett ved hovedgaten Anzac Parade som går helt til sentrum, sammen med 2 kinesiske utvekslingsstudenter. Det var mange asiatiske restauranter og asiatiske matsjapper rett ved. Det var 15 minutters gange til sykehusene. Det var også nattåpent McDonald’s rett ved, samt at man kan ta bussen til og fra CBD-området.

Sosiale forhold

Det er kun utvekslingsstudenter fra UiO på medisin på UNSW. Studentene i klassen var veldig hyggelige og lette å bli kjent med, og flere inviterte oss med på fester. Vi hadde også fredagspils hver 4. uke ettersom de også har 4-ukers blokker i andre fag, så derfor var det vanlig å møtes da ettersom noen alltid skal på utplassering utenfor Sydney i en av disse blokkene. Universitetet har mange idrettstilbud og foreninger hvor man kan bli kjent med andre UNSW-studenter, i tillegg til at ANSA Sydney har mange arrangementer i løpet av semesteret, som pub crawl, grilling på stranda og quiz.  

Fritid

Sydney er en spennende by som har mye å by på. For friluftsfolk har man Spit-to-Manly walk og Coogee-to-Bondi coastal walk. Rett utenfor Sydney ligger Blue Mountains hvis du vil går på tur i «fjellet». Man har også muligheten til å prøve seg på ulike aktiviteter, som surfing og klatring. Et tips er å sette av søndager til å dra på litt lengre turer og utflukter i og rett utenfor Sydney ettersom det er billigere å bruke kollektivtransport den dagen. Da kan man feks ta ferge til Cockatoo Island, Watsons Bay og Manly, som byr på fantastisk utsikt over byen og fine steder å bade. Det er mye bra kulturliv. Ettersom det er sommerferie når semesteret starter, så er det mange festivaler og konserter som man kan dra på. Hver mandag er det 6 AUD for kino på Ritz Cinema for studenter, så dette bør utnyttes!

Hvis man vil reise bort i langhelger, så er det noen muligheter for det, men det er en del obligatoriske ting på fredager, så fredag kveld til mandag/tirsdag er ofte enklere. Dessuten har man fri på Australia Day (26. januar), og hvis den dagen faller på lørdag eller søndag, så får man fri påfølgende mandag. I tillegg har man fri på Anzac Day (25. april) og på langfredag i påskeferien. Det er også en friuke midt i semesteret, som vi hadde første uken i april.
Vi dro på langhelstur til Jervis Bay og Kangaroo Valley, hvor vi campet. I tillegg dro vi på langhelgstur til Melbourne, hvor det også er mye å gjøre. I friuken reiste vi til sørøya i New Zealand og kjørte rundt. Og i påskeferien dro vi til Cairns og Port Douglas, og dro blant annet på dykking i Great Barrier Reef og besøkte regnskogen.
Det anbefales også å sette av tid til å reise etter semesterslutt ettersom man er ferdig første uken i mai. Jeg reiste til forskjellige øyer på Fiji, Tonga og Vanuatu.
Både Jetstar, Fiji Airways og Qantas var gode flyselskap å bruke med grei pris på flybillettene til steder i Australia og nabolandene.

Diverse/tips til andre som reiser dit

Søknadsprosessen
Søknadsprosessen er relativt tidkrevende, så det lønner seg å begynne tidlig. Husk at for å få godkjent visumsøknad må du gjennom en helsesjekk og denne gjør de kun på Oslo Akutten. Ettersom de nå har 2 leger som kan gjøre dette, så er det ikke lenger stor pågang, så man skal kunne klare å få en time samme uken som man ringer.
Her er en detaljert liste over hva man må gjøre:
Før utreise (eller etter, eller underveis):
1) Til Det medisinske fakultet, UiO:

a) Søke på SøknadsWeb på ”Delstudier i utlandet” innen 15. september.

b) Motivasjonsskriv på norsk innen 15. september.
c) Fylle ut poengliste innen 15. september.
d) Betale semesteravgift UiO og semesterregistrere deg (fra desember).

2) Til Lånekassen:

a) Søke lån og stipend for delstudier i utlandet, samt reisestøtte.
OBS! For å få søkt Lånekassen må UiO bekrefte utvekslingen din til Lånekassen og Lånekassen må registrere at du skal på utveksling.

3) Til UNSW:
a) Søke plass elektronisk.
Du får info om søknadsprosessen etter at du er godkjent fra UiO.
UiO ordner engelskattesten du trenger.
b) Kopi av informasjonsside i passet (til elektronisk søknad).
c) Motivasjonsskriv på engelsk (til elektronisk søknad).
d) Kopi av vitnemål fra videregående skole (til elektronisk søknad).
e) Vaksiner med bevis på følgende (vises i løpet av første uke på O&G og i pediatri) til fakultetsleder:
Hepatitt B-serologi og bevis på vaksinasjon.
MMR-serologi eller bekreftelse på vaksinasjon.
Varicella (positiv serologi eller bekreftelse på vaksinasjon). Dersom man ikke har positiv serologi, så kan man ta vaksinen på Reiseklinikken (2 doser, koster ca 700 kr per dose).
Tuberkulose (Mantoux), dersom aktuelt. Eller vise bevis for BCG-vaksine hvis du har tatt det. Eventuelt kan du fylle ut skjema som beviser at du ikke har vært i risikoområder for smitte.
Difteri/tetanus/pertussis-vaksine (Boostrix) (bekreftelse på vaksinasjon).
Jeg tok blodprøve hos fastlegen min og hun fylte ut skjema for alle vaksinene man trenger. Jeg måtte også ta en vaksine på nytt. Til sammen kostet dette rundt 550 kr.
Link til vaksinasjonsskjema som legen må fylle ut: https://medprogram.med.unsw.edu.au/sites/default/files/_local_upload/others/NSW%20Health%20Vaccination%20Record%20Card%20%28vJan14%29.pdf
f) Vandelsattest fra politiet, både australsk og norsk (på engelsk):
(b-d sendes med elektronisk søknad, e-f tas med til UNSW).
Informasjon om vaksinasjon, politiattester etc. finnes på denne siden: https://medprogram.med.unsw.edu.au/nsw-health-requirements#tab-303400538.

4) Visum
a) Søke elektronisk: Student Visa subclass 500.
For å få søkt trenger du et inntaksnummer fra UNSW (CoE-nummer). For å få CoE-nummeret må du kunne laste opp kopi av dokumentet som bekrefter helsedekning gjennom Folketrygden, til den elektroniske søknaden. (Se 5d) for mer informasjon). Jeg søkte via nettsiden til Department of Immigration and Border Protection etter å ha lagd en ”ImmiAccount”.
Det tar litt tid å fylle ut visumsøknaden, men svaret på søknaden kom heldigvis raskt.
b) Betale visumavgift, 3600 kr.
c) Helsesjekk hos Oslo Akutten (rtg. thorax og generell helsesjekk). 3000 kr.
Dette må gjøres etter å ha søkt om visum. Dette er eneste stedet i Oslo med godkjent lege. Det er nødvendig å ha gjort for å få svar på visumsøknaden. Resultatet sendes elektronisk fra Oslo Akutten koplet til din visumsøknad - du må derfor ha referansenummer fra levert visumsøknad FØR helsesjekken.
d) Bevis for helsedekning gjennom Folketrygden (tilsvarende OSHC).
For å få bekreftelse på helsedekning, må Lånekassen ha mottatt bekreftelse fra UiO om at du skal på utveksling og deretter ha innvilget økonomisk støtte.
Bekreftelsen blir sendt til deg automatisk om du har støtte fra Lånekassen og det skjer ca. 3 uker etter bekreftet støtte. Skrivet kommer fra HELFO.

5) For egen del

a) Reiseforsikring. Jeg brukte ANSA sin.
b) Flybilletter. Ved visumsøknaden er et punkt man må svare på, er om man har en returbillett ut av landet før visumet går ut. De andre norske utvekslingsstudentene hadde ikke dette, og de fikk svar ganske fort. Så det skal gå fint å ikke ha klart en flybillett ut av landet.
Tur-retur for flybillett bør ligge på maks 10 000 kr dersom man ikke kjøper altfor sent.

Etter endt utveksling:
1) Transcript of Records fra UNSW (skal sendes automatisk til UiO).
2) Rapport til UiO, som Word-vedlegg til utvekslingskoordinator.
3) MRSA-screening (leveres til utvekslingskoordinator).

Lisens:
Utvekslingsstudenter får studentlisens på lik linje som studentene hjemme i Oslo, men siden semesteret i Sydney er ferdig halvannen måned før eksamen i Oslo, så sendte jeg søknad til Helsedirektoratet for å få lisens tidligere. Søknaden sendes via Altinn og man trenger et bekreftelsesbrev fra UiO som du legger ved søknaden. Bekreftelsesbrevet får man fra utvekslingskoordinator ved UiO, og man må legge ved bekreftelse på at man får bestått både O&G og pediatri. Vanlig saksbehandlingstid hos Helsedirektoratet er inntill 6 uker, men jeg fikk svar på min etter 6 dager.

Kleskode på sykehusene
Studentene i Australia bruker ikke scrubs eller frakk på sykehusene (unntatt på operasjonsstua). Guttene går i skjorte og dressbukse på sykehuset. Ettersom det var sommer og temperatur over 30 grader, så hadde en del på seg shorts og T-skjorte i forelesningene.

Mobilabonnement
Jeg hadde Optus, hvor jeg betalte 40 AUD i måneden for 5 GB + ekstra GB som man får i tillegg.

Bank
Veldig enkelt og greit å ordne australsk bankkonto og bankkort. De fleste har brukt Commonwealth Bank, som er gratis for studenter. Husk pass når du skal opprette konto.

Klima
I januar og februar er det full sommer og med temperatur over 30 grader. Det er en kort busstur fra sykehusområdet til stranda. Det blir en del kjøligere i mai med mye regn og temperatur rundt 10-15 grader.

Refleksjoner og utbytte

Jeg er utrolig glad for at jeg dro på utveksling til Sydney. Det kan til tider være utfordrende, særlig det å sette seg inn i en annen sykehuskultur. Australiere er veldig hyggelige, imøtekommende og hjelpsomme. Legene var veldig interessert i å lære bort, og mye av det man lærer er likt med Norge. Undervisningsmessig synes jeg særlig at praksisen på barneakutten var veldig bra og lærerikt, ettersom jeg fikk undersøke mange barn med ulike relevante problemstillinger man vil kunne møte på når man jobber som lege. Sydney var en fin by å bo i hvor det er mye spennende som foregår, det blir aldri kjedelig i Sydney. I tillegg var det spennende å reise rundt i Australia, New Zealand og Stillehavsøyene.