Sydney, Australia

"I generell pediatri var det for oss sånn at utvekslingstudentene har fått være på ED (Emergency department) på Sydney Childrens Hospital,noe vi skjønte at vi var heldige å ha fått etter å ha snakket med de andre studentene, hvor mesteparten er på generell pediatrisk sengepost."

Navn: Line Kyllingstad

E-post og tlf: linkyl@studmed.uio.no

Sted: University of New South Wales (UNSW), Sydney, Australia

Semester: Våren 2017, modul 6

Semesterstart: 09.01.2017

Semesterslutt: 05.05.2017

Eksamen: Muntlig («viva») i Obs&Gyn 03.03.2017, muntlig klinisk «Mini-CEX» i pediatri.

Studieopplegg

Semesteret er delt i to – 8 uker med O&G og 8 uker med paediatrics. Man gjør seg ferdig med det ene faget før man begynner på neste. De australske studentene man går sammen med er i Phase 3, som tilsvarer 5. & 6. år, man kan derfor havne sammen med både 5. og 6. årsstudenter. Vi som er utvekslingsstudenter får alle kliniske tilknytninger på sykehusene «Royal Hospital for Women» (RHW) og «Sydney Childrens Hospital», (SCH) som ligger vegg i vegg på Randwick Hospital Campus.

I O&G får du tildelt en veileder (supervisor) sammen med 2-3 andre studenter. Hvordan hverdagen din i O&G-perioden blir er litt avhengig av hvilken veileder du får og hva de forventer. Min veileder møtte oss en gang i uken og vi gikk gjennom et tema vi hadde lest på til hver gang, som var veldig lærerikt. Bortsett fra disse møtene så vi ikke mye til vår veileder som var veldig travel. I tillegg til møtene med veileder hadde «sjefen» på føden, Dr. Bisits, møte med alle studentene som var utplassert på Royal Hospital for Women ca en gang i uken. Man er bare sammen med resten av kullet på forelesningsdager, som var ca. en dag pr uke. Men man møter de ofte på klinikker og i gangene. Man får også en individuell timeplan hvor man får tildelt tider til å være med på ulike klinikker, operasjoner samt fire vakter på føden. Jeg fikk først tre nattevakter på føden, hvorav to helger, men dette fikk jeg byttet litt på med hjelp av koordinator. Det er også mulig og oppfordres til å bytte innbyrdes. Man kan også spørre om å få tildelt flere klinikker om man føler man mangler noe.

Alt i alt var det en del «fri» tid i O&G-timeplanen, men man må sette av litt tid til å skrive en litteraturoppgave/muntlig presentasjon av et emne, og avhengig av veileders og egne ønsker er det mulig å henge en del på sykehuset på «wards» og ta opp sykehistorier, undersøke pasienter mm. Det er litt opp til deg selv hvor mye du vil legge i dette, og hva man føler man får igjen for tiden man bruker. Det kan bli en del dødtid og venting i løpet av en dag på sykehuset, og det kan være lurt å dobbeltsjekke tiden man har fått oppgitt på klinikkene, for disse stemte ikke alltid av erfaring. Man får opplæring i gynekologisk undersøkelse i løpet av første to ukene, med kurs i regi av og øvelse på frivillige kvinner.

I pediatri har man fire uker generell pediatri og fire uker med en subspesialitet, hvor man er mer «utplassert» som i praksis. Her blir man også knyttet til en veileder ved hvert team man kommer til, men det er varierende hvor mye oppfølging man får. De tre første dagene i hver fire-ukers bolk er det forelesninger sammen med hele kullet.

I generell pediatri var det for oss sånn at utvekslingstudentene har fått være på ED (Emergency department) på Sydney Childrens Hospital,noe vi skjønte at vi var heldige å ha fått etter å ha snakket med de andre studentene, hvor mesteparten er på generell pediatrisk sengepost. ED er litt som en legevakt for barn, og de tar imot alt fra forkjølelser til akutt alvorlig syke barn. Dette var en veldig lærerik og fin erfaring, hvor man får sett og gjort mye hvis man vil. De fleste som jobbet her var veldig hyggelige, flinke og ivrige etter å lære bort.

Subspesialtet: Det går an å søke om å få en spesiell subspesialitet om man ønsker det, jeg gjorde ikke det, og fikk tildelt Respiratory Team på Sydney Childrens hospital. Her fikk vi en liste med forslag til aktiviteter vi kunne være med på og burde få med oss, og generell info om hvordan teamet jobbet. Det gikk mye i cystisk fibrose og astma, men vi så også empyem, sjeldnere medfødte lungesykdommer mm. Vi fikk mye ansvar for egen læring, man møter opp om morgenen og følger turnus/LiS-legene i postarbeid, er med en og en på spesialistenes klinikker, visittrunder og noen forskjellige møter og undersøkelser. Det meste skal du få underskrift på. Denne underskriftsoversikten ble dog aldri sjekket av vår veileder til slutt, men det varierer nok veldig hvor strenge de er på dette. Det var vanskelig å vite på forhånd hvor lang dagen ble, da noen av legene f. eks. gikk visitt på en time, mens andre brukte fire-fem timer, og det sammen gjaldt klinikker. Jeg erfarte at det var litt vanskelig å få oversikt og skjønne «opplegget», hvem som hadde vakt og hvilke uker det var klinikk og ikke, og med to ganske slappe australske medstudenter som var mye borte var det litt frustrerende. Man skal også (sammen med den/de studentene som har din subspesialitet) lage en presentasjon av en case som man holder for resten av kullet og som vurderes av veileder.

Ellers viser jeg til mine to medreisende sine fyldige rapporter for fine beskrivelser av hva som kreves av vurderinger og innleveringer.

Kull- /gruppestørrelse

30-50 (per bolk) De australske studentene har «rotations» på ulike steder, så hele kullet er egentlig mye større, men de blir fordelt i mindre grupper på hver rotation.

Oppfølging fra lokale studieveiledere etc.

Det var som regel lett å få tak i dem og de var hjelpsomme og hyggelige. Jeg fikk imidlertid aldri tilgang til journalsystemet på sykehuset, noe de ikke klarte å ordne opp i i løpet av oppholdet. Dette var ikke noe stort savn i O&G, der går det meste fortsatt på papir – men i pediatri hadde det vært greit å hatt det på plass. Men det gikk også greit uten. Pass på at du har alt i orden mtp politiattester både fra Norge og Australia, og alt av vaksiner og dokumenter de krever for å få være på sykehuset. Du får mail og info om dette, det er litt knotete å få oversikt over og er lurt å ta tak i så fort som mulig.

Det samme gjelder visum. Man må gjennom helsesjekk (Osloakutten) for visumsøknad som medisinstudent. For meg ble dette et stort stressmoment før vi skulle dra, da det tok tid å få alle dokumenter som krevdes til søknaden til UNSW, som man må ha godkjent for å få et CoE-nr man trenger til visumsøknad og helsesjekk. Helsesjekk for visum gjør de bare noen få dager i måneden, så det er lurt å høre med dem i god tid, men man må også ha sendt visumsøknaden før man kan gjøre helsesjekken. Da jeg skulle ha med mann og barn på mitt studentvisum, tok dette mye lengre tid å behandle enn en vanlig enkel studentvisumsøknad (det var kun jeg som måtte ha helsesjekk). For en enkelt studentvisumsøknad tar det normalt bare et par dager, men om du skulle være i samme situasjon og ha med flere på ditt visum, ta med i beregningen at det tar litt lenger tid. Vi endte opp med å reise ned med turistvisum, og fikk ingen problemer med det, men vi leste noen steder at det ikke var anbefalt å gjøre det på denne måten. Studentvisumet kom to uker etter at vi kom ned og alt gikk greit med tanke på det.

Språk

Engelsk, men mange av studentene på UNSW er internasjonale studenter, hovedsakelig fra asiatiske land, som tar hele medisinstudiet i Sydney, og mange av disse har noe varierende engelsk, så man skiller seg ikke så ut selv om man ikke snakker flytende aussie-engelsk.

Det brukes enormt mye forkortelser i journaler og undervisning, ikke vær redd for å spørre hva de mener om du ikke skjønner alle disse.

Sykehusene forkortes slik : RHW (Royal Hospital for Women) SCH (Sydney Childrens Hospital) POW (Prince of Wales hospital – generellt lokalsykehus på samme campus, med offentlig og privat del, vi var der et par ganger på noen røntgenseminar).

Bolig

Vi skaffet oss bolig på forhånd gjennom en bekjent som hadde vært på utveksling i Sydney via NTNU (det er en del norske studenter ved UNSW fra NTNU). Denne lå i Randwick veldig nært sykehuset og universitetet og det var veldig praktisk, men den ble veldig dyr for oss da den vanligvis ble delt av fire-fem studenter. Hadde vi skulle gjort denne utvekslingen på ny hadde vi nok ønsket å brukt litt mindre penger på bolig og mer på opplevelser og reising. Man må være forberedt på at standarden ofte er en del lavere enn vi er vant med i Norge, og det er også vanlig å dele rom med andre studenter. Jeg vil anbefale å gå sammen hvis det er flere som drar, eller finne seg et kollektiv i nærheten, det er også mulig å finne bolig i litt rimeligere bydeler for eksempel Kingston eller Maroubra (Randwick og Eastern Beaches er veldig populært og dyrt). Det er ikke så lett å skaffe noe på forhånd, da de fleste utleiere krever at du kommer på visning. Et annet alternativ er å søke studentbolig ved UNSW village, se Silje sin rapport for mer om dette.

Sosiale forhold

Jeg hadde med meg familie på utveksling, og vi hadde en veldig fin tid i Sydney, men jeg fikk ikke levd et typisk sosialt studentliv som følge av dette, og har ikke så mye konkrete erfaringer å dele her. Det er masse studenter og backpackere fra alle mulige kanter i Sydney, og det er et fantastisk tilbud av uteliv og aktiviteter. Når man kommer ned har mesteparten av de andre studentene på UNSW fortsatt ferie, men mot slutten av februar begynner alle igjen og da eksploderer det med liv på campus. Vi fikk noen gode venner på kullet, som vi fikk sitte på med i bil til forelesninger på andre sykehus, gikk ut og spiste sammen med, dro i operaen ++. 

Fritid

Her setter bare fantasien grenser, Sydney er en stor by med mye å se og utforske, og man bør oppleve noen andre steder i Australia når man først er der. Vi brukte strendene mye, ulike parker og drakk mye god kaffe rundt omkring. Det er gode muligheter til å trene ute, løpe langs strendene og i fantastiske parker og en del steder er det satt opp utendørs treningsapparater. Det er også flere steder laget svømmebasseng med saltvann ved strendene.

Rundt påsketider fikk vi besøk av venner og familie, og da var det også mulig å reise i en litt lenger periode. New Zealand, Fiji og Bali er er fine reisemål innen grei rekkevidde, og greit å få rimelige billetter til fra Sydney. Følg med på tilbud fra flyselskap som JetStar, Virgin og TigerAir, både for utenlands og innelands fly i Australia.

I Sydney var vi også på konserter, festival, ballett i Operahuset, mange gode restauranter, puber og cafeer, australsk mesterskap i surfing på Manly, Taronga Zoo, markeder ++. Mardi Gras i Sydney er en opplevelse. Mannen min kjøpte seg snorkleutstyr, noe som kan anbefales, i tillegg til surfing da.

Diverse / tips til andre som reiser dit

Transport: Vi brukte GoGet «carsharing» en del når vi trengte bil til kortere turer, vi hadde noe varierende erfaringer med biler som ikke alltid var parkert der de skulle ++, men ideen og konseptet er genialt. Man får gratis studentmedlemskap, må bare sende inn bilde av førerkort og bevis på studieplass. Da slipper man å dra inn til byen eller flyplassen når man skal ha leiebil.

Kollektivsystemet i Sydney er litt rart, noen steder går det veldig lite kollektivtransport og derfor bruker veldig mange lokale bil. Dette medfører også køer. Det bygges ut «lightrail» i Randwick-området, og det var masse veiarbeid i området i perioden vi var der. Man kommer seg greit rundt med buss fra Randwick.

Dresskode på sykehuset: Smart casual, litt som «kontorklær». Ikke shorts f. eks. Helst ikke åpne sko. Jeg gikk mye i «flats» og en del i noen nøytrale joggesko. Man bruker egne klær stort sett overalt, bortsett fra på operasjonsstua selvfølgelig. Til føden kan det være greit å ha på seg noe praktisk og behagelig, det kan også bli litt kaldt med aircondition på sykehuset, så det kan være lurt å ha en jakke eller noe med seg, selv om det er veldig varmt ute! I slutten av april og i mai blir det kaldere i været, så det kan være lurt å ha med seg noe ullklær etc. da det blir spesielt kaldt om kvelden/natta i uisolerte gamle australske hus.

Søknadsprosses: Ikke utsett noe du kan gjøre i dag, og purr på skjemaer da man ikke har så god tid på seg. Viser til medstudent Silje sin rapport for en flott og detaljert oversikt over søknadsprosessen. Husk at man kan søke om støtte til reise fra Lånekassen.

Fly: Vi kjøpte tur-retur billett med Qatar airways, og var veldig fornøyd med dem. Har man mulighet kan man jo kjøpe en stopover-billett på turen hjem hvis man vil reise litt mer i Asia f. eks. Kilroy er en fin side å søke flybilletter for studenter.

Alt i alt er jeg veldig glad jeg dro på utveksling. Søknadsprosessen var litt omfattende og vi fikk litt dårlig tid, men det gikk bra. Man må også være klar over at det blir en del kostnader ved denne, til visumsøknad, helsesjekk, vaksiner, flybilletter, reiseforsikring mm. Det er også relativt kostbart å bo og leve i Sydney, men her kan man jo bestemme litt mer selv hva man vil bruke på hva. Vi hadde opp og nedturer på turen, litt hjemlengsel i blant, men sitter igjen med verdifulle opplevelser og erfaringer både faglig og personlig.

Publisert 29. juni 2017 13:18 - Sist endret 20. mai 2019 10:45