Stockholm, Sverige

Thea er ikke i tvil - "Jeg tror jeg kommer hjem som en bedre student på mange måter. Jeg har fått mer faglig selvtillit og opplevd mestring over å takle helt nye situasjoner, i et nytt land og på et nytt språk. Det å gå sammen med studenter som bare har ett år igjen av utdannelsen sin har gjort at jeg har måtte stekke meg på mange områder, og jeg har lært sikkert like mye av mine medstudenter som av foreleserne."

Navn: Thea Gjestvang-Knutzen

Sted: Karolinska Institutet, Stockholm, Sverige

Semester: Høst, Modul 4, T9 i Sverige

Semesterstart: ca. 28.08.17

Semesterslutt: 20.12.17

Eksamen: Skriftlig eksamen 12.01.18. Flere små praktiske prøver underveis som må bestås.

Studieopplegg

Man leser tilsvarende pensum i Oslo (ØNH, øyet og nevrologi), men i tillegg psykiatri. Så du er så heldig å få lese psykiatri dobbelt (ikke ironisk! Psykiatri i Stockholm er fantastisk.) Undervisningen er fordelt på forelesninger (få kontra Oslo, utplasseringer og seminarer. Seminarene er omfattende, gjennomført case-basert og gull verdt.

Jeg begynte med psykiatri hvor det var to tettpakkede uker med forelesninger. Deretter tre uker med utplasseringer. To uker på en affektiv avdeling (sengepost) og 2-3 uker poliklinisk. Det hele krydres med utplassering innenfor rus og ulike akutt-avdelinger. Mye praksis med andre ord! Hvor du er utplassert varierer dog. Det var både intensivt og veldig morsomt. Du har en” sit in” med en pasient der du holder i samtalen med veileder tilsted, en frivillig skriftlig prøve og en obligatorisk praktisk prøve med skuespiller hvor du skal gjennomføre et psykiatrisk intervju.

På ØNH startet det hele med en hel dag med forelesning, en dag med undersøkelsesteknikk og dagen etter tok du pasienter alene i liten gruppe (med veileder tilgjengelig og gjennomgang til slutt, selvfølgelig). Mange seminarer – slik dekker du fint pensum. Så og si samme opplegg på øyet. Her var også forelesningen litt mer variable, kan fint droppe noen (ikke obligatorisk!).

Nevrologiundervisningen var høydepunktet der man tok egne pasienter på mottagningen med full anamnese og undersøkelse for så å diskutere med veileder og medstudenter etterpå. Enormt lærerikt og effektivt for å få grep om de store sykdomsgruppene, hva man kan og hva man trenger å lese mer på. Jeg leste nevrologi på Huddinge og syns forelesningene holdt høy kvalitet og veiledningen like så. Kurset avsluttes med fire dager nevrokirurgi og case-arbeid på Solna. Strålende forelesere med fokus på det viktigste, vanligste og farligste. Dette var en gjenganger under hele terminen, uavhengig tema og det likte jeg særs godt. Du kommer bare et stykke med teorien bak en tilstand, det er tilsvarende viktig å vite hva du gjør og hvorfor, noe jeg opplevde det var mye fokus på i Stockholm.

Mange små praktiske prøver underveis slik at man sikret at teknikken satt. Også skriftlige prøver i psykiatri, ØNH og nevrologi underveis. Slik måtte man være på ballen konstant. Dette gjorde det så og si umulig å ikke lære seg ting underveis og gjorde eksamenslesinga lettere.

Du er også utplassert fire dager på en vårdcentral (tilsvarende et fastlegekontor). Her sitter du med på konsultasjoner. Jeg fikk ta en pasient selv her dag som kom på akutt/ drop in time. Veldig bra erfaring.

Kull- /gruppestørrelse

Kullet var relativt stort, men hele terminen er man delt i mindre grupper (fire totalt) som leser ØNH, nevrologi, øyet og psykiatri parallelt og rullerer utover i semesteret. Da jeg startet med psykiatri ble jeg godt kjent med under halve kullet, som jeg leste med hele semesteret. Innad i denne fordelingen ble man delt i mindre grupper som hadde seminar og klinikk sammen. I psykiatri var vi 10, i nevrologi 5. De små gruppene gjør det lett å bli kjent medstudenter og letter innlæringen.
 

Oppfølging fra lokale studieveiledere etc.

Svarer kjapt på mail! Ingen spesifikk oppfølging, men veldig positivt inntrykk.

Språk

All undervisning foregår på svensk. Det er litt utfordrende i starten, men jeg lover deg at det blir lettere. Tenkte på svensk mot slutten, og skrev så og si komplette journaltekster på svensk, noe jeg slet med de første ukene.
 

Bolig

Vi var fire som reiste sammen og skaffet bolig privat. Leide en leilighet på Lidingö. En liten reisevei, men utrolig vakkert og deilig å bo litt utenfor sentrum.

Sosiale forhold

Veldig sosialt kull, lett å få nye venner, alle var veldig velkomne og jeg syns det gikk overraskende fort å bli en del av miljøet. Mot slutten av semesteret virket det veldig unaturlig å ikke skulle følge ”mitt kull” videre. Jeg var ikke alene om å være” ny” i klassen da det var flere som startet igjen etter å hatt permisjon ol. Ikke nøl med å bli med på AW  med kullet – syns generelt de var flinkere til å ta initiativ til fellesarrangement i Stockholm enn i Oslo, så det er det bare å benytte seg av. Svensker er over middels ålreite folk. Kan varmt anbefales.

Fritid

Stockholm er verdens fineste by. Byen har alt du liker i Oslo, bare mer av det.  Alt er litt penere og litt større og litt mer spennende. Anbefaler særlig Djurgården og Vasastan. Folk fra Stockholm er generelt veldig stolte av byen sin så mitt heteste tips er å bli kjent med en Stockholmere og få hen til å vise deg rundt.

Diverse / tips til andre som reiser dit

Dra! Det kommer til å ordne seg! Spør masse om det er noe du ikke forstår (faglig eller språklig!). Forbered deg godt til seminarene (disse er virkelig relevante, gir det et godt grunnlag før eksamen og samsvarer bra med læringsmålene). Ikke vær redd for å hive deg inn i diskusjoner (mine klassekompisar var rå på å problematisere og tenke kritisk, virker som de har mer ”trening” i dette – noe jeg virkelig har øvd på og lærte en god del av.

Refleksjoner og utbytte

Jeg tror jeg kommer hjem som en bedre student på mange måter. Jeg har fått mer faglig selvtillit og opplevd mestring over å takle helt nye situasjoner, i et nytt land og på et nytt språk. Det å gå sammen med studenter som bare har ett år igjen av utdannelsen sin har gjort at jeg har måtte stekke meg på mange områder, og jeg har lært sikkert like mye av mine medstudenter som av foreleserne. Tanken på å skulle holde en hel konsultasjon alene, fra start til slutt med alt det innebærer, ganske skummelt, men det vet jeg nå at jeg fikser. Generelt vil jeg trekke frem at det føles utrolig bra å ha hatt så mye praksis. Det er forventet at du hopper i det, og det lærer du så enormt mye av. Det kan kjennes overveldende til tider (tenkte tidlig at medisinstudiet på KI er som medisinstudiet i Oslo, bare ti hakk mer intenst), men du er aldri alene, det er alltid noen å spørre – enten en veileder eller en medstudent. Jeg har lest mindre, men gjort mer og ganske sikker på at jeg har lært mer, og på kortere tid, enn noen gang før.

 

 

 

Publisert 24. jan. 2018 09:50 - Sist endret 24. mars 2020 14:16