Stockholm, Sverige

"Etter 3 måneder på Karolinska føler jeg meg mye mer som kliniker enn før jeg dro. Fokuset er mye mer klinisk rettet, diagnostikk, akuttbehandling og videre ivaretaking og behandling av pasienten. Man får en helt annen oppfølging av legene som er ansvarlige for semesteret."

Navn: Anujan Muthiah

E-post: anujan.muthiah@studmed.uio.no

Sted: Karolinska Institutet, Stockholm, Sverige

Semester: Høst 2018, modul 6(9. semester) i Norge. 10. semester i Sverige (svenskenes nest-siste semester)

Semesterstart: 03.09

Semesterslutt: 05.12

Eksamen

GynObsDugga

Dette er en lekseprøve man har 2 uker inn i gynobs-undervisningen. Den baserer seg på det som blir forelest de to første dagene, så det er lurt å være på forelesninger og komme i gang med lesingen tidlig! Selve duggan var digital og bestod av 2 deler. Første del handlet om anatomi og fysiologi, andre del om sykdommer/klinikk. Alle spørsmål var multiple choice med single best answer eller dragdown/sette navn på bilder.
Anatomi og fysiologi ble undervist på Solna, men ikke nødvendigvis på andre sykehus! 60% for å bestå dugga!

Sit-in i gynekologi

En praktisk «prøve» i gynekologi. Veldig uhøytidelig. I løpet av sin praksis har man 1 dag på kandidatundervisningsmottak i gynekologi sammen med amanuensen/kursansvarlig. Her får man ta anamnese og undersøke egne pasienter. Man får veiledning underveis og feedback av amanuensen. Veldig lærerikt! På slutten av dagen snakker man litt med amanuensen og får underskrift som tegn på godkjent sit-in.

Sit-in i obstetrikk

Samme opplegg som sit-in i gynekologi.

OSCE

OSCE i GynObs ble holdt på av gynobs-delen av semesteret, det vil si etter ca 5,5 uker. OSCE’n bestod av 5 stasjoner, hvorav 1 hvilestasjon. Vi fikk 7 minutter per stasjon. Stasjonene på Solna var 1) forløpet av en normal fødsel. Hvordan tar man i mot barnet? Hva skal man tenke på under fødselens ulike faser? 2) Generelle spørsmål i obstetrikk; tolke mödrevårdsjournal(dokument med opplysninger om mor og barn, forsøke å identifisere risikofaktorer utfra dette), partogram, CTG, vise Leopolds håndgrep. 3) Anamnese på en pasient med hetetokter og ønske om hormonerstatningsterapi. 4) Generelle spørsmål i gynekologi. Veldig varierende hva man fikk, men lurt å titte på bilder(inkludert ultralydbilder!).
Her måtte man bestå 3 av 4 stasjoner for å få OSCE’n godkjent.

PediatriDugga

Dugga i pediatri var 2 uker inn i pediatridelen av semesteret. Dette var en kahoot-dugge, som varte i ca 1t. Det var ingen «poeng», kun riktig/galt. Også her var det kun de to første forelesningsdagene som det ble stilt spørsmål fra! Totalt 15 spørsmål, man trengte 10 riktige svar for å bestå!

Sit-in

Sit-in i pediatri var mer formell enn gynobs. Her skulle man på en av sine praksisdager si til sin veiledende lege at man ville ta en sit-in. Da fikk man ta en full konsultasjon med en pasient man ikke visste noe om på forhånd. Formålet var å se at man tok en god og aldersadekvat anamnese og undersøkelse. Veiledende lege krysser av på et skjema for hva man er flink til og hva man kan forbedre. Etter konsultasjonen diskuterer man differensialdiagnoser, utredning og evt behandling. Så får man tilbakemelding på hele konsultasjonen og til slutt godkjent/ikke godkjent.

Genetikk

Multiple choice-eksamen med single best answer i genetikk 23.11. Eksaminasjonen varte i 1 t. Denne tok utgangspunkt i forelesningshandouts og et kompendium man fikk utdelt første forelesningsdag i genetikk. Lurt å gjøre oppgavene i boken, da går genetikkeksamen greit! Totalt 15 spørsmål, kreves 9 for å bestå!

Slutteksamen

Dette kalles for «tenta». Tentamen ble holdt 05.12. Fra kl 09:00 til 11:30 var det gynobs, og fra 12:30 til 15:00 var det pediatri. GynObs bestod av 15 multiple choice spørsmål med single best answer, og ca 10 kortsvarsoppgaver. 
Pediatri bestod av 10 multiple choice spørsmål med single best answer, ca 15 kortsvarsoppgaver og til slutt 2 «PBD’er». En PBD er en preliminär bedömning (tilsvarer resymé). Da får man 2 journaler der kun oppsummering/resymé mangler. PBD’en skal bestå av kort sammenfatning av anamnese, viktige funn i status, sannsynlig diagnose og evt diffdiagnose, utredning og behandling. PBD’ene er veldig viktige, de utgjør 10 av ca 50 poeng! Øv på å skrive gode PBD’er underveis, det er også veldig fint å ha med seg i klinikken videre! I både gynobs og pediatri trengte man 67% rett for å bestå.

Studieopplegg

Hele semesteret varer i 12 uker, og det blir derfor et ganske intensivt semester. De første 6 ukene har man gynobs eller pediatri, så bytter man halvveis. Det er en del ting som ikke tas opp på forelesning, og det forventes at man leser seg opp på dette på egenhånd. Til gjengjeld er det veldig konkrete læringsmål på KI, så det løser seg fint. Generelt forventes det 100% nærvær på alle kliniske plasseringer og på alle seminarer. Ved fravær må man ta igjen de kliniske plasseringene (helger, kvelder og leseperioden før eksamen), mens man må sende inn seminarieoppgaver og møte opp på ekstraseminar om man er borte fra et seminar. Seminarer og forelesninger er grunnlaget for tenta, men det blir også stilt spørsmål fra læringsmål som ikke tas opp på forelesning!

Opplegg gynobs

Starter med 2 lange forelesningsdager, 1 i obstetrikk og 1 i gynekologi. Alle forelesninger er på svensk, men dette vender man seg til raskt! Første forelesningsdag fikk man til og med fika (kaffe og kjempegode kanelboller)!

Etter forelesningsdagene plasseres man i klinikk. Man er innom flere ulike avdelinger, blant annet så har man pass på føden med barnmorska(jordmor), man er på obstetrisk ultralyd, gynakutten, gynoperasjoner(man får assistere), keisersnitt og kandidatundervisningsmottak. Dette er veldig fine plasseringer, men det gjelder å være frempå! Spør om å få undesøke! Alle på avdelingen tar deg godt i mot som medisinstudent, de er virkelig interessert i både lære bort og bruke oss som ressurser! Mange av disse plasseringene er halvdagspass på Solna, men ikke nødvendigvis på de andre sykehus. I tillegg kan man få bade kvelds-, natte- og helgepass. Under min gynobsplassering hadde jeg 2 kveldsvakter og 1 søndagsvakt.

Hver uke har man i tillegg et seminar og en gruppeundervisning. Gruppeundervisningen var ikke obligatorisk, men her ble det gjennomgått teoretiske ting som ikke ble tatt opp på forelesning og praktiske ting som var veldig OSCE- og tenta- relevante! Seminariene var derimot obligatoriske. Til seminariene må man på forhånd forberede seg ved å løse caser som ligger på nettsidene. Legene stiller ofte spørsmålene direkte til enkeltstudenter, så det er veldig lurt å ha lagt ned litt innsats i caseløsningen! Seminariene er også veldig tenta-relevante!

Opplegg pediatri

Også her starter det med 2 forelesningsdager. Duggarelevant!

Etter de to forelesningsdagene plasseres man i klinikken. Man er på nye avdelinger ukentlig, og får sett et bredt spekter av pasienter. Jeg hadde mine plasseringer på nevro, BUMM(barne- og ungdomsmottagning, et slags fastlegekontor for barn og ungdom), akutten, barnkirurgi, endokrinologi, lunge og BB (nyfødtavdeling der man undersøker nyfødte babyer!). I tillegg har man enkeltdager der man har kurs i blant annet HLR og såkalt IPT (interprofosjonell trening. Her har man praktisk casetrening sammen med spesialistsykepleiestudenter og jordmødre der kommunikasjon og samarbeid er i fokus). Dette var stort sett heldagsplasseringer. Vær frempå, spør om å få ta egne pasienter på avdeling og i mottak! Man får skrive/diktere, sende henvisninger og sette opp plan for utredning/behandling hvis man er frempå! De ukene man har barnkirurgi og er på akutten har man enkelte kvelds- og eller helgepass, så det er lurt å sjekke skjemaet sitt før man planlegger eventuelle reiser!

Barnkirurgiuken er den mest intensive på hele semesteret. Her har man seminarer man må forberede seg til hver dag i barnkirurgi, i tillegg til 1-3 seminarer i «vanlig» pediatri som skal forberedes til torsdag. Man har også obligatorisk vakt denne uken, så den blir fort slitsom. Det kan derfor være lurt å starte med oppgavene i barnkirurgi uken før! Bruk læringsmålene, veldig fine og relevante til casene!

I pediatri var det ukentlig ca 2 seminarer. Disse er obligatoriske og vanligvis på torsdag/fredag. Også her er det caser man må løse på forhånd, still forberedt!

Kull- /gruppestørrelse

Totalt 140 studenter. På hvert sykehus var det ca 45 stk, som igjen ble delt i 2 (pediatri og gynobs). De ca 20 som hadde gynobs ble så delt i 2 igjen, slik at 10 stk hadde gyn og 10 obs.

Oppfølging fra lokale studieveiledere

Man får veldig tett oppfølging av amanuenser og kursansvarlig i gynobs. Man har seminarier og gruppeundervisninger med de ansvarlige legene 1-2 ganger i uken, og får da stilt spørsmål, diskutert og lært seg det viktigste. I pediatri er det en større gruppe, og oppfølgingen er derfor ikke like tett. De kursansvarlige er likevel veldig flinke til å dukke opp 1-2 ganger i uken for å høre om hvordan uken har vært og med ønske om feedback på de ulike plasseringene. I tillegg får man individuell tilbakemelding på sit-in og kandidatundervisningmottak i gynekologi, obstetrikk og pediatri!

Språk

Svensk! Høstsemesteret er bare på svensk. Det kan ta 1 dag eller 2 å vende seg til, men det går veldig greit! Når man skriver journaler og skriver på eksamen går det helt fint å skrive på svorsk.

Bolig

Jeg bodde i Jägargatan 20. Dette er hybler leid ut av KI housing. Her bor de aller fleste utvekslingsstudentene til KI, alle studerer noe innenfor helse. Det kostet ca 3000,- i måneden, med super beliggenhet (Södermalm, sjekk det ut!). Etterspørselen på disse hyblene er stor, så det er viktig å søke tidlig! Andre steder man kan bo er Pax(Solna) og Huddinge, evt kan man leie privat. Søk så fort dere får infoskriv!

Sosiale forhold

Man blir godt kjent med de man er på samme sykehus som. Ofte er man 2-3 studenter på samme avdeling, og da er det lettere å bli kjent enn på forelesning. Ellers var det i høst mange nordmenn på utveksling. Totalt var det 12 nordmenn (4 fra Oslo, 4 fra Tromsø, 1 fra Bergen, 1 fra Trondheim og 2 nordmenn som studerte i Danmark) og 1 dansk på samme kull som oss. Vi ble en veldig fin og sammensveiset gruppe, og fikk gjort mange av de aktivitetene vi hadde ønsket. Ellers er det bare å være frempå for å bli kjent med de svenske studentene, de er kjempetrivelige og tok oss veldig godt i mot!

Fritid

De aller fleste dager har man ingen undervisning etter kl 16:30, og i løpet av hele semesteret har man 1-2 helgevakter. Det forventes at man leser på egenhånd, da ikke alt undervises, men denne tiden disponerer man selv. Med andre ord har man den fritiden man selv ønsker!

Diverse / tips til andre som reiser dit

Søk bolig tidlig!

Kom i gang med lesing tidlig, dugga kommer fortere enn man tror

Forbered deg godt til seminarier, man blir ofte stilt spørsmål direkte av legen om de casene man skulle forberede!

Ha det gøy! Ikke glem å utforske Stockholm, fantastisk by!

Fullt mulig å låne bøker på universitetsbiblioteket og sykehusbibiloteket! OBS universitetet låner ut i 1 uke, sykehusbiblioteket i 3 uker.

Refleksjoner og utbytte

Etter 3 måneder på Karolinska føler jeg meg mye mer som kliniker enn før jeg dro. Fokuset er mye mer klinisk rettet, diagnostikk, akuttbehandling og videre ivaretaking og behandling av pasienten. Man får en helt annen oppfølging av legene som er ansvarlige for semesteret. I tillegg går man 1 til 1 med lege på avdeling, noe som gir mye mer ansvar og mye tettere feedback! Det gjør at man blir mye mer observant på hva man kan og hva man ikke kan. Samtidig blir man presset til å ta mer ansvar for egen læring på Karolinska, både teoretisk og klinisk! Man stifter mange nye bekjentskap, og får venner for livet! Jeg kunne sikkert skrevet mye mer i denne rapporten, men om det er noe du lurer på er det bare å ta kontakt (mail, facebook ++)! Anbefaler på det sterkeste å dra på utveksling til Stockholm!

Publisert 13. des. 2018 10:22 - Sist endret 28. mars 2019 10:51