Karolinska Institutet, Stockholm, Sverige

Kristian har gode tips for å få et godt sosialt liv mens du er på utveksling. "Jeg valgte å ta kontakt med en på det nye kullet allerede før jeg dro til Sverige. Vi avtalte å ta en kaffe uken før skolestart, og det var deilig å få en venn i klassen før første skoledag. Jeg inviterte tidlig en liten gjeng hjem til meg på middag. Da jeg ikke hadde «swish» (svensk vipps) bestemte vi oss for å invitere hverandre hjem på middag etter tur. Disse middagene ble noen av høstens høydepunkter."

Navn: Kristian Hjortaas
Semester: Høst, Modul 4, T9 i Sverige.
Studiestart: 02.09.2019
Sluttdato: 17.01.2020
Eksamen: Skriftlig eksamen 17.01.2020 (multiple choice). Mindre muntlige høringer, samt skriftlige prøver underveis.  


Studieopplegg

På Karolinska leser man øye, ØNH og nevrologi, samt psykiatri. Kullet man følger ligger et år foran oss i Oslo, men dette skal man ikke la seg skremme av. I hvert fag begynner man med forelesninger, for så å bli kastet ut i klinikk med hospitering, pasientmottak og smågrupper. Seminarer ble holdt underveis og hadde fokus på det mest sentrale. Semesteret bar preg av å være veldig gjennomtenkt og bra lagt opp. Organiseringen av klinikk fungerte som en drøm og det var tydelig at det var lagt ned mye tid og krefter i timeplanen. På alle steder jeg møtte opp følte jeg meg velkommen, ivaretatt og ønsket.
Etter to introduksjonsdager med hele kullet ble vi delt i to like store grupper, der den ene halvdelen begynte med øye-ØNH-nevro og den andre psykiatri. Vi ble så fordelt på ulike sykehus der jeg hadde:

Øye på St. Eriks Ögonsjukhus
Jeg begynte med øye på et mindre øyesykehus. Kurset var intensivt, men gøy. Vi hadde mye praksis, smågrupper, samt en dag på operasjon. Første dag fikk vi en konvolutt med navnet vårt på som inneholdt adgangskort, plansjer og oversikter som var sentrale for kurset. Det var lett å skjønne hvor og når man skulle møte opp til enhver tid. Kurset ble avsluttet med en muntlig høring der vi i smågruppe trakk lapp med et tema vi skulle fortelle kort om. Det var en avslappet stemning og høringen minnet mer om en smågruppe enn en muntlig test.

Øre-nese-hals på Huddinge
Ved oppstart fikk vi utdelt to små bøker som inneholdt det sentrale vi måtte kunne. Vi fikk trening på praktiske prosedyrer og møtte fort pasienter som vi tok imot to og to. Kurset bestod også av hospitering i akuttmottaket, operasjon og polikliniske møter med pasienter. Kurset ble avsluttet med en skriftlig test (65% for å stå).

Nevrologi på Huddinge
I nevrologi-blokken hadde vi «studentmottakning» der vi studenter tok imot egne pasienter. Man tok anamnese og nevro-status alene, for så å presentere pasient og funn for smågruppen som kom inn på slutten av konsultasjonen. Gøy og lærerikt! Vi hadde både en skriftlig prøve og muntlig høring på slutten av kurset.

Psykiatri på Huddinge
Etter forelesningsukene hadde vi 3 ukers praksis på to ulike avdelinger. Veilederne var dyktige og kurset var preget av mye pasientkontakt. Vi hadde to obligatoriske praktiske prøver underveis der vi skulle holde et psykiatrisk intervju med en pasient. Vi fikk umiddelbar tilbakemelding og hadde mulighet til å diskutere casen med psykiateren som gav oss tilbakemelding.

Vi var også en uke på en vårdcentral (fastlegekontor) der jeg fikk eget kontor og tok imot pasienter selvstendig. Da man går med et kull som ligger et år foran fikk vi mer ansvar enn det jeg har vært vant til fra Oslo. Det kjentes likevel trygt da jeg hadde min egen veileder som jeg diskuterte hver pasient med.

Jeg syntes først det virket skummelt med de små testene underveis, men det gikk fort over. Testene, seminarene og mye tilbakemelding underveis gjorde snarere lettere å skjønne hvor lista lå. Læreplanmålene var konkrete i alle fag og vi fikk oftest utdelt pensumet de mente vi burde kunne ved oppstart av hver nye blokk. Det ble følgelig enkelt å forberede seg til seminarer, og det var deilig å slippe og bruke så mye tid på å finne ut hva pensum egentlig var.

Kull-/gruppestørrelse

Kullet var på ca. 150 personer. Kullet ble raskt delt i to, før de så spredte oss på ulike sykehus i Stockholms-regionen. Jeg ble følgelig godt kjent med halve kullet. Smågrupper og seminargrupper gjorde det lett å bli kjent med kullingene.  
Oppfølging fra lokale studieveiledere og koordinator ved UiO etc.
Jeg kunne ikke vært mer fornøyd med all hjelpen jeg har fått fra UiO og utvekslingsansvarlig. Takket være dem har jeg ikke møtt på en eneste utfordring før, under eller etter oppholdet.
På Karolinska brukte alle læreplattformen «canvas» som fungerte ypperlig. Her ble all informasjon man trengte for semesteret publisert. Min kontaktperson på Karolinska var alltid tilgjengelig på mail og har fulgt meg opp gjennom hele prosessen.

Språk

All undervisningen foregår på svensk. Etter bare en uke følte jeg at jeg kom ganske godt inn i svensken, i alle fall nok til å følge fint med på forelesning. Det er imidlertid svenskene som sliter med å forstå norsk, så jeg forstod tidlig at det bare var å legge om til «svensk». Jeg tror mye av grunnen til at jeg ble såpass godt integrert på kullet var at alle forstod hva jeg sa (selv om min «svensk» ofte ble beskrevet som lett forståelig norsk).

Bolig

Jeg bodde i en studentbolig (PAX) på Solna. Det fungerte som en drøm. Til tross for at jeg delte kjøkken med 10 andre og at bygget var av eldre dato vil jeg likevel anbefale PAX på det varmeste. 7 minutter til sentrum med tunnelbanen, samt 5min unna vannet med kajakkutleie og fine turstier. Løp mye nede langs vannet og badet daglig til langt ut uti september.
Sosiale forhold

Svensker er generelt veldig lett å like, sosiale og imøtekommende. Kullet mitt var intet unntak. Jeg følte meg fort inkludert og jeg ble invitert med på det som skjedde. Ved oppstart var det mange nye på kullet som hadde tatt permisjon av ulike grunner, så jeg var langt ifra den eneste nye.

Jeg valgte å ta kontakt med en på det nye kullet allerede før jeg dro til Sverige. Vi avtalte å ta en kaffe uken før skolestart, og det var deilig å få en venn i klassen før første skoledag. Jeg inviterte tidlig en liten gjeng hjem til meg på middag. Da jeg ikke hadde «swish» (svensk vipps) bestemte vi oss for å invitere hverandre hjem på middag etter tur. Disse middagene ble noen av høstens høydepunkter.

Fritid

Karolinska er mer enn bare en skole. Det er alltid noe som arrangeres og noe å bli med på. Jeg hadde også mye fritid til å oppleve hva Stockholm har å by på. Da man er så nære Oslo var det også mange venner hjemmefra som kom på besøk.
Utenom skolen ble jeg bla. med på en innovasjonsdag arrangert av EIT (European Institute of Innovation and Technology) der vi i tverrfaglige grupper skulle komme opp med en ide som kunne hjelpe en MS-pasient. Det var gøy, lærerikt og interessant å se hvordan folk med ulik bakgrunn angrep denne problemstillingen. Jeg jobbet også frivillig på Nobel etter-festen der jeg til og med fikk et glimt av noen Nobel-vinnerne.
Vil anbefale å leie kajakk og se byen fra vannet, ta en tur til Djurgården etterfulgt av lunsj på Rosendals Trädgård, fotografiska museet, omvisning på operaen, kakao i gamlebyen osv. Merker jeg allerede savner Stockholm.

Tips og nyttig informasjon

Dra! Dette er en skole man blir stolt av å gå på, og Stockholm er en fantastisk by å bo i. Svensker elsker nordmenn og alt kommer til å ordne seg .
Bli med i kullets facbook-gruppe tidlig. Mye sosialt og relevant som postes der.

Refleksjoner og utbytte

For meg har dette semesteret gitt meg en etterlengtet mestringsfølelse. Det har vært et intensivt halvår, men det å bli kastet ut i nye situasjoner og kjenne på at man mestrer det er en utrolig god følelse. Jeg ble veldig motivert og inspirert av å være en del av miljøet på Karolinska. Det gjør noe med deg å være omgitt av så dyktige forelesere, veiledere og medstudenter. Færre studenter per underviser, tettere oppfølging og mye tilbakemeldinger underveis har også vært med på å skape et godt og trygt læringsmiljø. Det er nesten litt frustrerende å ha opplevd et undervisningsopplegg som fungerer så bra, for så å dra hjem etter bare et semester. Her har UiO mye å hente inspirasjon fra. Jeg føler meg privilegert som har fått muligheten til å ta et semester ved Karolinska, og angrer ikke et sekund på at jeg dro.   

Publisert 14. feb. 2020 09:25 - Sist endret 22. mars 2020 15:27