Heidelberg, Tyskland

Eksamen

Nevrologi: OSCE og multiple choice.

ØNH: OSCE og multiple choice.

Øye: Multiple choice.

Generelt om eksamen: Det er svært få studenter som går i forelesninger. Eksamen har i stor grad basert seg på gamle eksamensoppgaver. Disse kan man få tilgang til ved å spørre medstudenter. I ØNH var professorene helt ærlige på at dette var noe de visste om og godtok fordi studentene i Heidelberg dermed gjorde det godt på den nasjonale eksamen, ettersom eksamensoppgavene ligner på spørsmål som gis der. I både øye og ØNH fikk vi litt «bakoversveis», da plutselig de fleste oppgavene var nye. Dette kan ha hatt sammenheng med at oppmøteplikten i forelesningene ble fjernet rett etter at vi begynte med fagene, og at dette kan ha vært et forsøk på å få flere til å møte i forelesninger. Konklusjon: les gamle oppgaver, men ikke gå kun for dette.

Generelt om undervisningen

De fleste studentene går ikke i forelesningene. Det er ikke sjelden at foreleseren er 5-10-20 min for sen eller rett og slett ikke dukker opp. Dette gjaldt særlig for nevrologi. Det hadde nok ingen av oss forestilt oss før vi dro ned. All undervisning og eksamen er på «Kopfklinik», et eget bygg for alle «hodefagene»(untatt tre smågrupper i nevro).

OBS: dersom man skal på utveksling, «slipper» man å ta overgangsundervisningen. Man burde absolutt ta denne. Ikke gjør deg selv en «bjørnetjeneste». I Tyskland forventes det at man kan all anatomi og fysiologi på forhånd, noe som gjorde at eksamensperiodene ble ekstra tunge.

Generelt om praksis

«Famulatur». Utvekslingskoordinatorene ved UiO ga oss først praksis før undervisning og eksamen. Selv om læringsutbyttet ikke var all verden, så blir det i alle fall ikke noe bedre av å ikke ha noen forkunnskaper. Derfor anbefaler vi på det sterkeste å ta praksisen til slutt. Om denne med sitt begrensete læringsutbytte behøver å vare i hele fire uker kan man stille spørsmålstegn ved. Gjennomgående for praksisperioden var mye tid som ”flue på veggen”. Selv om det er uvant for oss hjelper det noe om man presser seg til å være litt mer frempå. De fleste legene er lite villige til å inkludere deg som medisinstudent i noen ordentlig grad, men det finnes noen unntak. Vi vil derfor anbefale å ”lete” etter noen som er litt mer villige til å lære bort, og ikke være redd for å bytte så fort som mulig når man havner med noen som ikke er det.

Nevrologi: Fire uker med undervisning bestående av forelesninger, PBL, seminarer og smågrupper. Kun PBL(POL) og smågrupper (Unterricht am Krankenbett) er obligatorisk. Her kunne man trolig ha til sammen to fravær ila. fire uker. Man må melde seg opp til smågrupper på egenhånd, og et hett tips her er å gjøre dette så fort som mulig. Vi endte nemlig opp med tre dager å måtte ta en lang busstur til et rehabiliteringssenter i ”gokk”. Forelesningene er gode, men PBL og smågrupper ikke like bra. Smågruppene var helt ærlig mye dårligere enn det vi er vant til i Norge.

Oppmelding til smågrupper, samt timeplan og andre nyttige ressurser finner du via en portal liknende den vi bruker ved UiO.

I slutten av den fjerde uken, hadde vi OSCE og skriftlig multiple choice. Det er generelt lite med «studiedager», så her må man rett og slett lese fra starten for å rekke igjennom alt. OSCE bestod av fem stasjoner hvor man ble testet i reflekser, koordinasjonstester, pasientcase med spørsmål., videoer/lydklipp av ulike sykdomsbilder og radiologi. Jeg (Anna) var fryktelig nervøs pga. mine begrensede tyskkunnskaper, men her var eksaminatorene svært behjelpelige med å få meg gjennom. Senere på dagen hadde vi multiple choice, som bestod av 40 oppgaver. Som utvekslingsstudent har man 1t og 15 min, samt at man kan ha med ordbok. Akkurat nok tid. Spør koordinator om dette på forhånd.

Famulatur: De to siste ukene av oppholdet var vi utplassert på hver vår nevrologiske sengepost. De fleste legene var hyggelige, men ganske formelle og ser kun på famulanten som en ressurs. Dvs. at man må belage seg på å «slave» rundt for å gjøre oppgaver legene helst vil slippe å gjøre selv. Det er blitt tatt en del blodprøver og en del ark har blitt kopiert…for å si det sånn. Man får i det minste øvet tysken. Oppmøte ferdig omkledd kl. 08.00, og du kan gå hjem når legene gir deg tillatelse. Læringsutbyttet her var altså ikke all verden.

ØNH/øye: Til sammen fire uker med undervisning. Øyeforelesninger hver morgen i fire uker(ikke lenger obligatorisk), deretter deles studentene i to grupper hvor den ene har øye og den andre ØNH resten av dagen. Etter to uker bytter man. Dersom man begynner med ØNH, har man en OSCE etter de første to ukene. Har man ØNH de siste to ukene, har man OSCE dagen før multiple choice eksamen i øye og ØNH (to påfølgende eksamener).

Vi hadde øye de to første ukene. Her består undervisningen av forelesninger, kurs, POL og hospitering. Obligatorisk POL, kurs og hospitering. Det blir ikke lagt ut powerpoint fra forelesningene. På hospitering kan man være heldig (dvs. du får se tre pasienter med spaltelampe) eller uheldig (du er luft). Kurs i us.-teknikk er obligatorisk. Den såkalte «skills checken» er ingenting å stresse for da den ikke er noen «check», men bare en gjennomgang av us.-teknikk. Ellers må man holde en gruppepresentasjon for klassen om et valgfritt tema.

Eksamen: multiple choice på slutten av de 4 ukene. 20 spm. på 30 min, hvor hvert spm. vises på en skjerm i ett min, og deretter vises alle spm. igjen i 30 sekunder. Du må levere umiddelbart etter dette er ferdig. Ikke ekstra tid. Ordbok er lov, men dette har du i praksis ikke bruk for, da tiden er altfor knapp. Dette var en helt forferdelig eksamensform for dem som ikke mestrer tysk like godt. Selv rakk jeg (Anna) ikke å lese igjennom spørsmålene og fem svaralternativer ila. det ene minuttet. Umulig å huske svaralternativene slik at man kunne disponere tiden til en viss grad. Her var også de fleste av oppgavene nye, slik at selv de tyske studentene slet. Rett etter eksamen gås oppgavene gjennom i plenum. Da kunne man puste lettet ut (evt. ikke).

Famulatur: Jeg (Anna) fikk ikke plass på øyeundervisning i Heidelberg. UiO ba meg derfor om å ordne dette selv i Norge. Det endte med at jeg reiste hjem den første uken i desember for å ta praksisen på Ullevål. Litt stress mtp. MRSA-test, kostnader av flybilletter osv., men absolutt verdt det med tanke på hvilken totalt ulik opplevelse jeg fikk på Ullevål. Slettedal på øyeavdelingen laget et eget opplegg for meg, og læringen var både variert og bra.

Jeg (Georg) hadde øyepraksisen i Heidelberg. Læringsutbyttet var helt ekstremt lite de første tre dagene, men på torsdagen fant jeg en lege som viste og lærte meg nesten tilsvarende det vi er vant med fra Norge. Det ble et veldig enkelt valg også å gå med han på fredagen.

ØNH-undervisningen besto av kurs, forelesninger, seminarer, PBL og hospitering. Kurs i us.teknikk og PBL var obligatorisk. Hospitering er frivillig, men man er nødt til å dra minst en gang for å skaffe en pasientcase til eksamen. All undervisningen var jevnt over bedre enn i øye.

Eksamen: OSCE som bestod av tre stasjoner hvor man går opp to og to. En us-stasjon (anterior/posterior rhinoskopi, laryngoskopi og otoskopi - med speil og lampe), en spm.stasjon(man trekker fire spm. hver fra en bunke og må svare på disse foran professor + et radiologi/audiogram/tympanogram/rhinomanometri) og en casestasjon (presentasjon av case man fant på hospiteringen).

Multiple choice: 20 spm., 30 min. Ingen ekstra tid, men ordbok. Bedre mulighet til å disponere tiden selv, men allikevel knapp tid hvis tyskkunnskapene ikke er 100%. I utgangspunktet mange gamle oppgaver, men på vår eksamen hadde de bestemt seg for å fornye seg en del.

Famulatur: Her fikk vi velge ganske fritt hva vi ville være med på. Poliklinikk, sengepost og operasjon. Selv hang jeg (Anna) en del på operasjonssalen. Rimelig ok læringsutbytte, og definitivt det beste av praksisoppholdene.

Kull- /gruppestørrelse

Umulig å vite hvor stort kullet var, da nesten ingen dukket opp på forelesning. Smågrupper/POL har ca 10. studenter. Hospitering er en student per lege.

Oppfølging fra studieveiledere etc.

De tyske koordinatorene har jeg ikke noe å utsette på. De svarte alltid raskt og var behjelpelige der de kunne. I Norge derimot, har de en jobb å gjøre. Før avreise fikk vi veldig god hjelp, men etter ankomst i Heidelberg, var det skjedd en omrokkering i stillinger. Det har rett og slett vært vanskelig å være alene i et nytt land og bli behandlet på den måten jeg (Anna) ble, både via mail og på tlf.

Språk

Jeg (Anna) kunne ikke et ord tysk før jeg dro ned. Optimistisk som jeg var, hoppet jeg ut i en stor utfordring. Det var ingen som kunne like lite tysk som meg. Språkkurset ga egentlig et større sosialt enn faglig utbytte. Det ble virkelig en skikkelig utfordring å lære seg nok tysk til å komme seg igjennom eksamen på tysk (både muntlig og skriftlig). Men det gikk. På muntlig eksamen legger eksaminatorene godviljen til. Det verste var egentlig nervene de språklige utfordringene førte med seg. Allikevel er det en utrolig mestringsfølelse å kunne gjøre seg forstått og gjennomføre avanserte faglige eksamener på et fremmed språk etter så kort tid. Definitivt det beste med oppholdet.

Jeg (Georg) hadde gått på tysk skole i 10 år, så det gikk veldig greit med språket. Dette gjorde nok hele oppholdet en god del enklere.

Språkkurs: 4 uker i september. Starter første dag med «placement test» for å inndele studentene i grupper. Jeg (Anna) overpresterte en smule på denne testen, og kom i en litt for avansert gruppe. Følte meg som en molbo, men ble kjent med en del hyggelige folk. Kurset kostet 300 €, men kvalifiserer samtidig for språkstipend fra Lånekassen.

Bolig

Vi trodde før avreise at det ikke var noe poeng å søke studentbolig (da så og si ingen fikk), og endte da opp med å leie privat. Det viste seg at alle utvekslingsstudentene hadde fått studentbolig. Vi leide privat bolig «usett» og betalte litt over 5000 kr/mnd. For det fikk vi 85 m2 midt i gamlebyen, men med veldig lav standard. Fra gamlebyen bruker man 15-25 min (avhengig av hvor i gamlebyen) på å sykle til sykehuset i Neuenheimer Feld hvor all undervisningen er. Vi var glade for at vi valgte å bo i gamlebyen tross avstanden til skolen.

Sosialt

Erasmus student network(ESN) arrangerer mye forskjellig. Det skjer så og si alltid noe. Anbefaler å melde seg inn i deres facebookgruppe for å bli oppdatert.

Fritid

For vår del var det begrenset med fritid, da vi følte at vi måtte lese mye til eksamen, både pga. det kompakte opplegget og eventuelle språkutfordringer. Allikevel mye å finne på i området.

Fremkomstmiddel: sykkel. Skaff deg en med en gang. koster fra ca. 100 € brukt. Vi kjøpte på «Ruprecht Rides». Kan selges igjen til halv pris ved hjemreise. Pass på å bruke lys i mørket og følge sykkelreglene. Men fortvil ikke: gjør du en feil, får du garantert høre det av en eller annen bitter, tysk regelrytter. Jaja…bedre enn at politiet ser deg og du må betale 100€ i bot.

Evt. kan du kjøpe «semesterticket». Koster vel 150€ for fri ferdsel med kollektiv transport i hele regionen. Et kupp hvis du kommer til å bruke det.

Ellers

Man trenger tysk bankkonto for å betale studentbolig og trening. Skal du ikke benytte deg av noe av dette, trenger du ikke bruke unødvendig mye tid på dette (personlig oppmøte i banken x3).

Cash er det eneste som gjelder. Veldig uvant i starten.

Man trenger hvit frakk til smågrupper, eksamen og praksis. I Tyskland bruker man «Artzkittel», som har et annet snitt på kragen enn i Norge. Kan kjøpes for 20-30 € på bokhandelen i Neuenheimer Feld.

Man må immatrikulere/eksmatrikulere fra universitetet ved personlig oppmøte. Og det er generelt en del mer papirarbeid enn i Norge. Sett av tid til dette både i starten og slutten av semesteret.

Konklusjon: Fin by, men litt svakt læringsutbytte. Uansett begge alt i alt glade for at vi dro :)